Gålå har en variert natur som inviterer til fjellsommer for hele familien. Det er lune skogpartier og frodige setergrender i Gålå og lett tilgjengelige topper. En av disse er Valsfjellet med praktfull utsikt til daler og tinder.
GÅLÅ: Kanskje aller mest kjent for Peer Gynt-spelet, men med et fantastisk turterreng også, både sommer som vinter.
Lesetid: 4 minutter
Kanskje du har sittet trollbundet av stykket Peer Gynt ved bredden av Gålåvatnet – sett robåtene komme glidende på Gålåvatnet under åpningen og Peer Gynt danse med fyrrige seterjenter i sollyset.
Eller kanskje du har sittet litt hutrende i regnvær, men er blitt varmet av engasjementet i en flott forestilling?
Høststemning ved Feforvatnet.
Valsfjellet i Gålå
En av de naturlige kulissene under forestillingen i Gålå er Valsfjellet. Toppen ligger skogkledd ned mot dalen sørvest for Gålåvatnet. Det er først ved toppen at det er typisk snaufjell. Det er mange alternative ruter opp til Valsfjellet (1148 moh.), men det anbefales å ta utgangspunkt i nærheten av friluftsscenen ved Gålåvatnet og gå eller sykle inn til Valseter, som ligger ved Valsvatnet.
Solbråseter setermuseum ligger nydelig til i skråningen ved foten av Valsfjellet. Det er virkelig vakkert med mange seterbygninger.
Stien til Valsfjellet går forbi den frodige seterengen ved Solbråsetra i glissen fjellbjørkeskog med frodige innslag av blomster. Bergfruen vokser enkelte steder i bergveggene. Nyt synet, men la planten stå i fred så andre også kan glede seg over den vakre blomsten.
Stien snor seg elegant oppover fjellsiden. Informasjonstavler langs traseen forteller om natur og kultur. Utsikten blir bedre og bedre etter hvert som du tilbakelegger høydemeterne, og når du kommer opp på snaufjellet, blir du premiert med nydelig utsikt utover Gålåvatnet og Feforvatnet.
På en stille høstdag er opplevelsen nærmest ubeskrivelig. Ned fra toppen kan du vandre ned alpinanlegget til veien som går fra friluftsscenen og inn til Valseter. Men størst opplevelse er det å gå den samme stien ned som opp med vakkert overblikk til Valsvatnet og nærkontakt med frodig vegetasjon.
Peer Gynt-stien
Fra Wadahl kan du vandre på Peer Gynt-stien til Fefor og til Lauvåsen Fjellstue. Til Fefor tar du deg ned lia, forbi rutedelet til Gålå langs veien til Gudshaugen med rester etter gammel skiferdrift og videre ned til friluftsscenen ved sørenden av Gålåvatnet.
Så vandrer du knapt 1 km sørvestover langs seterveien mot Valsetra til stien som tar nordvestover, opp gjennom alpinanleggene i Valsfjellet. Fra nordenden av Valsfjellet går du nordvestover ned gjennom bjørkelia mot Feforvatnet og så langs vannet i fin gammel furuskog fram til Fefor Høifjellshotell.
Hvis du vil vandre til Lauvåsen Fjellstue, følger du sti østover.
Fra Wadahl går du i jevn høyde og lett terreng til Jetningene, hvor stien går mellom vanna og ned til Bjørkåsen på setervei de siste to kilometerne til Lauvåsen.
Lauvåsen Fjellstue har en rik og interessant historie. Grosserer og forlegger Johan Sørensen ville gi bymennesker helsen tilbake og bygde Langleiken, spisesal, peisestue, paviljong og seks utleiehytter i 1898. Hyttene står på tunet i dag sammen med Langleiken.
Johan Sørensen var en nær venn av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Sørensen gjorde en bragd med sitt «Bibliothek for de tusen hjem», der verdenslitteratur ble oversatt og solgt rimelig. Han var også den første forlegger som utga Darwin på norsk.
I bokskapet på Lauvåsen står mange av de gamle bokheftene. For øvrig ble den første jaktprøven med fuglehunder gjennomført på Lauvåsen i 1891. I 1933 ble Skandinavias største jaktprøve holdt her med 130 jegere og 160 hunder.
Peer Gynt-stemnet
Peer Gynt-stemnet foregår i august hvert år. Det er den årlige utendørsforestillingen med Henrik Ibsens dramatiske diktverk Peer Gynt ved Gålåvatnet som trekker flest tilskuere. Skuespillet harvært arrangert siden 1989, og fra 1993 med Edvard Griegs musikk.
Ibsen skrev Peer Gynt i 1867 i Italia – i Roma, på Ischia og i Sorrento, og boka kom ut i København. Stykket ble uroppført som skuespillpå Christiania Theater i Christiania 24. februar 1876 med musikkav Edvard Grieg.
Peer Gynt er det mest kjente norske teaterstykket gjennom tidene og blir fremdeles spilt over hele verden, både i klassisk nasjonalromantiske og i kunstnerisk eksperimentelle oppsetninger. Både fortellingen, som delvis foregår i et norsk bondemiljø på1800-tallet, og beskrivelsen av hovedpersonen, storløgneren Peer Gynt, har vært med på å forme bildet av tradisjonell norsk kultur og nordmenns oppfatning av seg selv og det typisk norske, enten det er sneversyn eller utferdstrang.
Hovedpersonen er basert på sagnfiguren Peer Gynt, og Ibsen kunne trekke veksler på mange inspirasjonskilder. Spesielt stor innflytelse hadde vennen Paul Botten-Hansens fortellinger, Ibsens egne erfaringer fra stipendreisen i 1862 og sist, men ikke minst Peter Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn.
I tillegg til teaterforestillingen arrangeres det blant annet kunstutstilling på Vinstra, høyfjellskonsert på Kvamsfjellet og spennende forestillinger i Fryajuvet.
Vis mer
Solbråsetra i Gålå
Setermiljø og bygninger er en type kulturminner som står under sterkt press. Det blir færre og færre setre i aktiv bruk som en naturlig følge av omlegginger i landbruket. Seterhusene er kulturhistoriske minnesmerker over arbeidsliv, levemåte og ressursutnyttelse. Dessuten har setrene arkitektoniske verdier og er en viktig del av landskapet.
Solbråsetra er representativ for setrene i Gudbrandsdalen med hensyn til byggeskikk og plassering av de ulike bygningene, men skiller seg ut ved at det er et eget hus for ysting.
Solbråsetra med bygninger og seterkve er et kulturhistorisk viktig eksempel på seterbruk som dokumenterer kvinners liv og virke på gårdslivet. Det kan også knyttes viktig nasjonal kulturhistorie til setra. Det var på Solbråsetra at Anne Hov fant opp gudbrandsdalsosten, som trolig ble ystet første gang i 1863.
Foreldrene hennes var gårdbrukere og tok over driften på Solbrå i 1851. Som småjente i tiårsalderen begynte Anna som budeie på setra. De andre setrene på Valen produserte geitost, men på Solbråsetra var det kyr og ikke geiter.
Anne fant da på å blande fløte i mysen for å få god ost. Slik så raudosten, som var en feit ost og ikke den vanlige magre, dagens lys. Anne Hov fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1933, med begrunnelse i hva produksjonen har hatt å si for næringslivet i Sør-Fron.
MERKING: Valsfjellet: Lokal merking. Per Gyntstien: DNT-merket
ATKOMST/STARTPUNKT: E6 gjennom Gudbrandsdalen. Ved Vinstra følger du skilt til Gålå. En fin start for fotturen er ved friluftsscenen ved Gålåvatnet hvor du følger grusvei inn til Valseter
OVERNATTING:
Gålå hytter
Gålå Høyfjellshotell
Lauvåsen Fjellstue
Wadahl hotell
Vis mer
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
