Gålå – turtips

Høststemning ved Feforvatnet.

Valsfjellet

En av de naturlige kulissene under forestillingen er Valsfjellet. Toppen ligger skogkledd ned mot dalen sørvest for Gålåvatnet. Det er først ved toppen at det er typisk snaufjell. Det er mange alternative ruter opp til Valsfjellet (1148 moh.), men det anbefales å ta utgangspunkt i nærheten av friluftsscenen ved Gålåvatnet og gå eller sykle inn til Valseter, som ligger ved Valsvatnet.

Solbråseter setermuseum ligger nydelig til i skråningen ved foten av Valsfjellet. Det er virkelig vakkert med mange seterbygninger.

Stien til Valsfjellet går forbi den frodige seterengen ved Solbråsetra i glissen fjellbjørkeskog med frodige innslag av blomster. Bergfruen vokser enkelte steder i bergveggene. Nyt synet, men la planten ståi fred så andre også kan glede seg over den vakre blomsten.

Stien snor seg elegant oppover fjellsiden. Informasjonstavler langs traseen forteller om natur og kultur. Utsikten blir bedre og bedre etter hvert som du tilbakelegger høydemeterne, og når du kommer opp på snaufjellet, blir du premiert med nydelig utsikt utover Gålåvatnet og Feforvatnet.

På en stille høstdag er opplevelsen nærmest ubeskrivelig. Ned fra toppen kan du vandre ned alpinanlegget til veien som går fra friluftsscenen og inn til Valseter. Men størst opplevelse er det å gå den samme stien ned som opp med vakkert overblikk til Valsvatnet og nærkontakt med frodig vegetasjon. 

Peer Gynt-stien

Fra Wadahl kan du vandre på Peer Gynt-stien til Fefor og til Lauvåsen Fjellstue. Til Fefor tar du deg ned lia, forbi rutedelet til Gålå langs veien til Gudshaugen med rester etter gammel skiferdrift og videre ned til friluftsscenen ved sørenden av Gålåvatnet.

Så vandrer du knapt 1 km sørvestover langs seterveien mot Valsetra til stien som tar nordvestover, opp gjennom alpinanleggene i Valsfjellet. Fra nordenden av Valsfjellet går du nordvestover ned gjennom bjørkelia mot Feforvatnet og så langs vannet i fin gammel furuskog fram til Fefor Høifjellshotell.

Hvis du vil vandre til Lauvåsen Fjellstue, følger du sti østover. 

Fra Wadahl går du i jevn høyde og lett terreng til Jetningene, hvor stien går mellom vanna og ned til Bjørkåsen på setervei de siste to kilometerne til Lauvåsen.

Lauvåsen Fjellstue har en rik og interessant historie. Grosserer og forlegger Johan Sørensen ville gi bymennesker helsen tilbake og bygde Langleiken, spisesal, peisestue, paviljong og seks utleiehytter i 1898. Hyttene står på tunet i dag sammen med Langleiken. 

Johan Sørensen var en nær venn av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Sørensen gjorde en bragd med sitt «Bibliothek for de tusen hjem», der verdenslitteratur ble oversatt og solgt rimelig. Han var også den første forlegger som utga Darwin på norsk.

I bokskapet på Lauvåsen står mange av de gamle bokheftene. For øvrig ble den første jaktprøven med fuglehunder gjennomført på Lauvåsen i 1891. I 1933 ble Skandinavias største jaktprøve holdt her med 130 jegere og 160 hunder.

Solbråsetra

Setermiljø og bygninger er en type kulturminner som står under sterkt press. Det blir færre og færre setre i aktiv bruk som en naturlig følge av omlegginger i landbruket. Seterhusene er kulturhistoriske minnesmerker over arbeidsliv, levemåte og ressursutnyttelse. Dessuten har setrene arkitektoniske verdier og er en viktig del av landskapet.

Solbråsetra er representativ for setrene i Gudbrandsdalen med hensyn til byggeskikk og plassering av de ulike bygningene, men skiller seg ut ved at det er et eget hus for ysting.

Solbråsetra med bygninger og seterkve er et kulturhistorisk viktig eksempel på seterbruk som dokumenterer kvinners liv og virke på gårdslivet. Det kan også knyttes viktig nasjonal kulturhistorie til setra. Det var på Solbråsetra at Anne Hov fant opp gudbrandsdalsosten, som trolig ble ystet første gang i 1863.

Foreldrene hennes var gårdbrukere og tok over driften på Solbrå i 1851. Som småjente i tiårsalderen begynte Anna som budeie på setra. De andre setrene på Valen produserte geitost, men på Solbråsetra var det kyr og ikke geiter.

Anne fant da på å blande fløte i mysen for å få god ost. Slik så raudosten, som var en feit ost og ikke den vanlige magre, dagens lys. Anne Hov fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1933, med begrunnelse i hva produksjonen har hatt å si for næringslivet i Sør-Fron.