Turguide til Ormtjernkampen

Vestre Gausdal er en trang elvedal, og det er mindre og brattere bruk her enn i Østre Gausdal. Skogen har spilt en stor rolle for bosettingen i dalen. Skogdrift har vært drevet ved Ormtjernkampen langt tilbake i tid.

Men en del av skogen har vært vanskelig tilgjengelig, og det har bidratt til at noe av den er gammel. Det groveste tømmeret ble slept ned til Dokkvatnet og derfra fløtet nedover Dokka til Randsfjorden.

Moderne driftsmetoder og hogst i mer tilgjengelige områder gjorde at Ormtjernkampen ble glemt. På 1930-tallet ble skogen gjenoppdaget, og man fant storvokst, frodig granskog av uvanlige dimensjoner. Det ble satt i gang arbeid for å få sikret skogen for framtiden. I 1968 ble Ormtjernkampen nasjonalpark og har siden opprettelsen vært Norges minste nasjonalpark med sine 9 km2.

Utvidelse og nytt navn på nasjonalparken

I mange år har det blitt arbeidet med planer om å utvide Ormtjernkampen nasjonalpark. Det har vært en vanskelig prosess med mange meninger, hvor hensyn til seterdrift og turisme skal tilpasses verneinteresser.

Det har til tider vært stor uenighet mellom sentrale og lokale interesser i planarbeidet. Men etter mange år med diskusjoner og høringer er arbeidet i sluttfasen og blir trolig sluttført 2011. Navnet på den nye nasjonalparken blir Langsua nasjonalpark, etter Langsua, som ligger midt i den nye nasjonalparken og er verneområdets høyeste topp.

Fjellet har to topper med Nordre Langsua (1553 moh.) og Søndre Langsua (1520 moh.). Langsua nasjonalpark blir på ca. 576 km2 og omfatter store deler av Gausdal Vestfjell, eller Huldreheimen som DNT kaller området.

Kittilbu utmarksmuseum

Kittilbu utmarksmuseum ligger i nærheten av Ormtjernkampen nasjonalpark. Museet gir deg et innblikk i bruken av utmarka fra steinalderen og fram til i dag. Museet ble etablert for å dokumentere fjellhistorien i området i etterkant av Dokkfløyutbyggingen på midten av 1980-tallet. 

Rett ved museet starter en 3 km lang kultursti som lederned til Dokkfløydammen gjennom kultur- og skoglandskap. 

I kulturlandskapet er det rekonstruerte fortidsminner av fangstsystemer, kullgroper og slagghauger fra jernutvinningensom tidligere pågikk i området. Stien er godt merket, og en informasjonstavle som beskriver traseen, står ved utmarksmuseet.

Innendørsutstillingen på museet viser blant annet helleristninger og en ovn som i middelalderen ble brukt til jernutvinning.

Foto: Morten Olsen Haugen

Vandring i urskog

Hvis du ønsker, kan du kjøre Ormtjernveien (bomvei) inn til Ormtjernet, men nøkkel til bom må hentes på Holsbru kafé. Den 3,5 km lange strekningen inn til Ormtjernsetra har lett stigning, og strekningen er fin å gå eller sykle. Turen går gjennom skog, langs Oppsjømyra ved Ormtjernbekken med utsikt til Ormtjernkampen.

Siste del av veistrekningen skjer langs det idylliske Ormtjernet fram til Ormtjernsetra, hvor det går to stier til toppen av Ormtjernkampen. Det ene alternativet er merket til både Ormtjernkampen (1128 moh.) og Dokkampen.

Etter om lag en halvtimes vandring når du tregrensa, og Dokkampen trer fram. Stien dreier mot øst og stiger jevnt oppover snaufjellet til Ormtjernkampen. 

Den andre stien til topps starter like før parkeringsplassen ved Ormtjernsetra. Denne traseen er ganske bratt det første stykket og går gjennom tett granskog hvor øksehogg ikke er hørt på uminnelige tider.

Det er et fint alternativ med flotte utsiktspunkter underveistil toppen. Barskogen dominerer totalt i lavereliggende deler av nasjonalparken. Først høyt i liene overtar smått om senn et relativt dårlig utviklet bjørkebelte som glir over i snaufjell.

Grana vandret inn i området forholdsvis sent, men fordi den er konkurransesterk, fortrengte den bjørk og furu de fleste steder der temperatur og fuktighet er gunstig. Bortsett fra på enkelte tørre lokaliteter erdet i dag bare et og annet gammelt furutre tilbake i barskogen.

Undervegetasjonen i granskogen består av et fåtall planter som naturlig nok tåler mye skygge. Blåbæra er en slik art, og den kan være ganske enerådende i store partier. På steder der det slipper inn noe mer lys, dukker det gjerne opp andre arter, som blåklokke, gullris, skogstjerne og marimjelle.

Den sjeldne skjeggklokka har sine voksesteder på utvalgte plasser ved Ormtjernkampen. Planten vokser på åpne, solrike lokaliteter. I Norge finnes denne slektningen av blåklokke bare på noen ytterst få lokaliteter. Skjeggklokka vokser hovedsakelig i tre norske kommuner: Gausdal, Etnedalog Nordre Land.

I tillegg er den funnet i Nord-Aurdal og Lillehammer. I 2005 oppdaget man også en forekomst i Hemsedal. Skjeggklokka vokser både på gamle slåtteenger og setervoller, og i urørt natur høyere opp mot fjellet. Nærmeste kjente voksested utenfor Norge er i Karpatene og Alpene.

Når du nærmer deg toppen, åpner landskapet seg med vekslende småskog, myr og fjellterreng. Fra toppen er det nydelig utsikt til nabotoppen Dokkampen. Utsynet vestover domineres av Synnfjellet med Spåtind (1414 moh.) som høyeste fjell. 

Dokkvatnet og Hornsjøen glimter bak der igjen. Sørover ligger Synnfjorden og lenger mot øst Dokkfløyvatnet, som ble regulert midt på 1980-tallet. Mot nordøststiger Gausdal Vestfjell fram. I klar luft kan du se alpinanlegget i Hafjell svært tydelig på den andre siden av Gudbrandsdalen, nesten 50 km rett østover.

Rikt dyre- og fugleliv

Ved Ormtjernkampen er det forholdsvis stor variasjon i naturtyper, Det er et rikt dyre- og fugleliv. Den urskogpregede granskogen med levende og døde trær gir gode leveområder for en rekke fuglearter.

Spetter, meiser, troster, rødstrupe, fuglekonge, grønnsisik og dompap er vanlige i skogen. Her holder også storfuglen til. Rovfugler som hønsehauk, jaktfalk, spurvehauk, dvergfalk og fjellvåk har tilhold i ulike biotoper.

Bjørkefink, rødstjert og gråsisik er typiske i fjellbjørkeskogen, mens rype og orrfugl er mer sjeldne. Ved tjern og myrer har vadere som gulsnipe, rødstilk og enkeltbekkasin tilhold. Krikkand er den vanligste i andefamilien, og på snaufjellet hekker heilo, heipiplerke og steinskvett.

Mange fuglearter streifer i løpet av året innom Ormtjernkampen. Trane er blant de vanligste artene. Det er mye elg i skogene ned mot Dokkvatnet, og fra tid til annen streifer både hjort og rådyr inn i Ormtjernkampen. Rødrev, røyskatt og mink er faste innslag av rovdyr, mens gaupe, jerv og mår er streifdyr.