Turguide til Espedalen

Espedalsvatnet ligger i bunnen av dalen og er 13 km langt. I vanneter det bra med ørret og sik. Om sommeren er det en fin opplevelse å padle på Espedalsvatnet, og en sykkeltur langs innsjøen kan anbefales.

I dalen er det mange rester etter menneskers aktivitet gjennom historien. Kulturlandskapet hvor natur og kultur møtes, danneret miljø som viser hvordan mennesket har utnyttet ressursene gjennom historien og lokale tradisjoner.

Det er rikelig med spor etter bosetting fra steinalderen og fram til vår nære fortid. I Espedalen er det dyregraver, jernutvinningsanlegg, flere husmannsplasser og rester etter gamle veier gjennom dalen.

Espedalen ligger i et spennende geologisk område, og en tur til jettegrytene i Espedalen er en spennende og opplevelsesrik tur.

Foto: Jan-Tore Egge

Ruten – populær topp sommer og vinter

Terrenget i Espedalen er vennlig og godt egnet for deg som liker å ferdes i fjellet, men ikke ønsker de mest ekstreme turene.

Turstiene i dalen er varierte og går både i skog og lett fjellterreng opp til 1517 moh. på det meste. Lengden på turene varierer fra korte tureri nærmiljøet til heldagsturer på 5–7 timer. En populær topp å bestige sommer og vinter er Ruten (1517 moh.).

Det er svært god utsikt fra toppen, ja, hele 93 fjelltopper i Jotunheimen over 2000 meter kan du se.

Utgangspunkt for turene er Dalseter og Ruten fjellstue i Espedalen eller Grasliseter overfor Fagerli. Herfra er det greie dagsturer for de fleste.

Ruten ligger mellom Gålå og Espedalen og har i mange år vært «manndomsprøven» for påskegjestene på Gålå. Einar Gerhardsen med følge tok denne turen nesten hver påske, helt til alderen krevde sitt. 

Det var også i disse fjellene det ble hentet ut nikkelmalm i gruveperiodene i Espedalen. Helt oppe i over 1000 meters høydelå gruvene. Det betydde tøffe forhold for arbeiderne som bodde i provisoriske tømmerhus og steinhytter som vi fortsatt kan se ruinene av. 

Foto: Anders Einar Hilden

Flotte jettegryter

Jettegrytene ligger helt sør i Espedalen og ble dannet på slutten av siste istid ved at vann og stein fra issmeltingen roterte i fjellet og lagde store jettegryter, flere over 40 meter dype og 20–30 meter brede. 

Espedalsvatnet hadde den gang utløp sørover til Mjøsa, men for ca. 9000 år siden brøt elva gjennom ved Kamfossen, 22 km lenger nord, og den renner nå ned i Lågen i Gudbrandsdalen.

På folkemunne har den 100 meter dype kløfta fått navnet Helvete fordi den var så vanskelig å passere med hest og slede da det var gruvedrift i Espedalen. 

Kjør riksvei 255 gjennom Espedalen til Dalen og parkeringsplassen der, hvor turen til Helvete starter.

Turen i det spesielle landskapet er kort, men ta deg god tid nede i jettegrytene. Nyt de vakre og imponerende fjellformasjonene.

Stien går i skogsterreng slakt nedover til jettegrytene. Brått blir det bratt, og du møter en vill og spennende natur. Her har det i sin tid vært en vill elv som sammen med grus, stein og is har slipt og formet de store jettegrytene. Landskapet er imponerende.

Formene som dannes, ligner på gryter, og fordi folk før i tiden trodde det var trollene som formet fjellet, kalles de jettegryter. Det går mange sagn og fortellinger om frykten mennesker tidligere hadde for jettegrytene.

Et eksempel på dette står i årboka for Gudbrandsdalen, hvor det fortelles: «Ein prest i Skåbu som fekk høyre om Helvete. Han fekk med seg nokre handfaste karar frå Svatsum, rusta seg ut med lange reip og så let han dei heise seg nedi. Han kom oppatt med nokre grønnmorkne bein i klypa, og så let han falle nokre ord som gausdølane tykte ikkje høvde riktig for ein prest: ’No er eg visst den einaste presten i Noregs land som kan seie han har vore i Helvete, og som har sloppe heilskinna ut att.’»

I den siste nedstigningen er det satt opp trapper med gelender. Stien går helt ned i bunnen på den største gryta som er over 20 meter i diameter og 40 meter dyp. Videre vandrer du innover juvet der det er flere større og mindre gryter. På de buede bergveggene er det skjønne fargenyanser.

Helt innerst i gryta er det bygd en trapp over restene av det tidligere elveløpet. Her starter turen ut av det trange gjelet. Vel oppe møtes du av frodige bregner og blomster. Nyt synet av plantene før en siste trapp forseres og du vandrer tilbake til utgangspunktet gjennom glissen furuskog. 

Espedalsvatnet og Breidsjøen

Espedalsvatnet og Breidsjøen er to lange og smale innsjøer rett nord for Vestre Gausdal, som i dag drenerer til Vinstravassdraget. 

Innsjøene er omgitt av bratte skogslier med gran, furu og spredt gårdsbebyggelse. 

Sommerstid er det fint å padle med kano fra sørenden av Espedalsvatnet til Breidsjøen. Ved lavvann er det er kun nødvendig med litt bæring noen meter av elvestrekningen ved Verksodden. 

Espedalen har en interessant kulturhistorie. I et par perioder fra 1846 til 1878 ble nikkelforekomstene i dalen utnyttet. Under driften av nikkelverket var det en liten «by» med skole, kirke, forsamlingshus, kontor, hybelhus, smeltehytte, mølle, sagverk osv. Det bodde det opptil 700 mennesker i gruvesamfunnet.

Restene av verket ligger mellom Espedalsvatnet og Breidsjøen. 

Selve smelteovnen er restaurert og står som et monument over menneskenes arbeid og slit i fjelldalen. Ved smelteovnen var det også et stort vannhjul som drev blåsebelger som sørget for høy nok temperatur i ovnen. I dag ser vi bare murene og vannkanalen.

Fra selve smelteovnen og nedover mot Breidsjøen ligger det store mengder slagg fra selve smelteprosessen.

I dag vitner restene av den restaurerte smelteovnen ved elvas innløp i Breidsjøen og den spesielle kirkegården på holmen noen hundre meter lenger opp om tidligere tiders betydelige virksomhet.

Blomsterrikt

Floraen i Espedalen er fantastisk flott og fascinerende. De vakreste blomster spretter opp kort tid etter at snøen er forsvunnet, og blomstrer i noen korte, hektiske sommeruker.

Dritudalen ligger i Øvre Svatsum er ca. 5 km lang og utgjør overgangen til Espedalen. Dalen er en dyp og trang bekkekløft. Her er det et også stort mangfold av planter, og mange sjeldne planter har sitt voksested her. Det er registrert 360 høytstående planter på et ca. 3 km2 stort areal.

Landskapet spenner mellom fjellmiljø øverst og et lavlandsmiljø nederst i dalen, noe som gir en stor konsentrasjon av planter innenfor ulike plantemiljøer. Det er dessuten kort avstand mellom enger skapt av mennesker til urskog.