Moddi: – Det gjorde noe med kroppen

A-ha spanderte en million kroner på for at han skulle få dyrke talentet sitt. 

Siden den gang har han gitt ut ni album, vunnet to Spellemannspriser, holdt en drøss med konserter i inn- og utland, i en sildetank på Melbu, katedraler, fyr og på fjellknauser. 

Pilegrimsferden var i utgangspunktet på oppdrag for Olavsfest i Trondheim i 2021. De ønsket seg en konsert skrevet til fots, mens rammen for fikk han sette selv.

Moddi dro uten mobiltelefon, men tok med seg Bibelen. 

– Jeg var 34 år gammel første gang jeg sov med telefonen på lydløs, som forberedelser til reisen. Det er jo det jeg er mest redd for i hele verden. Å være utilgjengelig for folk som trenger meg.   

– Så gladkristent at jeg blir flau

Pilegrimsreiser er en over tusen år gammel praksis som handler om å reise til et sted som anses som hellig. Alle de store verdensreligionene har pilegrimsferder, til Mekka, Roma og Santiago. 

Pilegrimsvandringene til Nidaros begynte straks etter hans død på Stiklestad i 1030. Moddi fulgte Gudbrandsdalsleden, som er den mest populære pilegrimsleden i Norge.

Den starter ved Middelalderparken i Oslo og følger nordover, gjennom Hamar, over Dovre til Trondheim med Olav den hellige sitt skrin i Nidarosdomen som mål.  

– Jeg kommer fra en kristen familie, men har aldri hatt noe særlig forhold til Bibelen. Jeg regnet meg som en ateist før turen og det gjør jeg fortsatt. Resultatet er et album som ikke høres ut som noe annet jeg har gjort. Det er sanger jeg blir flau av å høre på fordi det høres så gladkristent ut. Og jeg er ikke kristen. 

– Hvorfor ble det slik, tror du?  

– Det er noe med å gå, og gå så lenge hver dag. Du kommer inn i en modus som iallfall jeg aldri har hatt før. Du får tid til å tenke lange tanker, utforske verden rundt deg og inni deg.

– Ett av de sterkeste øyeblikkene på hele turen var en solvarm dag, etter regn, hvor en hårete larve beveget seg sakte over asfalten. Det å ta seg tid til slikt, hvem er det som gjør det? Den turen bestod i så uendelig mange slike små øyeblikk som gjorde det så stort for meg, forteller Moddi.

Det norske pilegrimsnettverket anno 2024 sørger for et ganske smidig opplegg med overnattingssteder bestående av alt fra gamle stabbur, gapahuker, hoteller og hengekøyer. 

Men 643 kilometer er langt å gå.

Moddi gikk i 37 dager. 

– Jeg har alltid vært et turmenneske, men sjelden ute mer enn i et par timer. For meg var det helt nytt å være på tur i mer enn to dager i strekk. På Senja er det ikke naturlig å sove ute. Der er det så røft vær at du helst bør sove i en seng hjemme for å være trygg. Det gjorde noe med kroppen. Den gikk i lås etter seks-sju dager, med betennelse i knærne og leggene. 

– Og så? 

– Etter å ha vært gjennom den kneika, hadde jeg ikke noen kropp lenger. Alt gikk av seg selv. Det mentale i det å slippe storsamfunnet skjedde mens jeg gikk. Naturkatastrofer, militærkupp, fotball-VM, jeg la ikke merke til det. Av natur er jeg litt nevrotisk redd for å gå glipp av ting, så det å høre på Dagsnytt 18 etter 40 dager var å oppdage at jeg egentlig ikke hadde gått glipp av så mye. 

Hvordan var det for en samfunnsengasjert type som deg? 

 – Helt sinnssykt godt. Og litt sjokk, for å være ærlig. Det å merke hvor mye man kan lære av å være koblet av. Jeg har alltid tenkt at man må vite så mye om det som foregår. Underveis skrev jeg så mye og så fort, og for å være ærlig så synes jeg det har blitt bra musikk. Jeg har aldri skrevet så mye på så kort tid. 

– Hvordan var det å vandre gjennom Norge på den måten? 

– Jeg må svare litt dystert på det, for etter å ha gått som en maur på en eneste stor omvei, så var det alle menneskeinngrepene i naturen som kanskje gjorde mest inntrykk på meg. Etter å ha gått stille en stund, og så kommer man til plasser hvor de bygde motorvei. Eller disse vinterlandsbyene. På Senja, hvor jeg kommer fra, har jeg opplevd storslått natur. Det er det jeg oppsøker. Her ble jeg tvunget til å gå gjennom områder som jeg ikke hadde sett for meg.  

Les også

Turen som reddet forholdet

Her er historien om paret som holdt på å gå fra hverandre. Men som i stedet pakket sekken og valgte å gå fra Oslo til Nordkapp, sammen med sønnen på fire, hunden, sovepose og telt.

– Hva overrasket deg mest underveis?
– Jeg leste jo Bibelen på veien. Jeg ble overrasket over hvor sterkt jeg assosierte meg med Jesus. Hvor sterkt det var da jeg var ute der og gikk. Jeg har regnet meg som en ateist og det gjør jeg fortsatt. Men det var en interessant del der, med alle ens sosiale roller og ansvar. Det Jesus gjør i nytestamentet er å gi totalt faen i forventningene til han som menneske. Han handler ut fra det han mener er rett. Det er et budskap jeg ikke ville tatt like mye til meg om jeg leste det i en hektisk hverdag og som lot seg forstå på en helt annen måte. Det gamle testamentet var, som jeg trodde, bare tøv. Jeg gikk aktivt inn for å lete etter en Gud inni meg, men fant ingen. Jeg begynte på nytestamentet i Nord-Sel et sted. Så kom Jesus inn. Da var jeg på Dovre.  

Han ler. 

En pilegrimsferd kan gjøres på ulike måter og vandreetapper. Moddi forteller om et helt internasjonalt kollegium som var ute samtidig og gikk. Noen barføtt og i kjortel. Noen i Fjällräven, med myggnetting, noen med dronekamera, noen fisket i elva og plukket bær, noen gikk i full stillhet.

– Studenter, pilegrimer fra Canada, Japan, noen hadde gått helt fra Sveits. Jeg møtte også en profesjonell pilegrim. En 60-åring som hadde pensjonert seg, som ville fortsette å gå alle verdensreligionene, til Mekka og til Roma. Det er en gjeng.  

Les også

Borgleden med sykkel og telt

Borgleden snor seg drøyt 200 kilometer sør for Halden, gjennom Viken fylke inn til Oslo. Om du ikke har ti dager til å gå denne turen, kan du bruke sykkel for å få flere fine smakebiter av den. Her er noen tips til et par aktuelle sykkelstrekninger underveis.

Selv hadde han et par fjellsko som han brukte hele veien.  

– Jeg hadde pakket altfor tungt fra start. Det var ikke bra for verken føtter eller mentalt å ha med så mye. Alt du vil, er jo å være i fred fra dine egne greier. Til slutt, da jeg kom inn i Trondheim, en sånn 20-literssekk. Da hadde jeg sendt resten av gårde med bussen. Poenget med pilegrimsleden er ikke å overleve i tøffe, fyre bål i regn med to steiner. Det er å gå, være i stillhet og la seg inspirere. Vet du hva jeg gjorde da jeg kom fram?

– Nei, fortell.

– Det første jeg gjorde da jeg kom inn på pilegrimsherberget i Trondheim var å finne fram joggeskoene og løpe meg ei mil. Jeg var så jævlig lei av å gå sakte. Jeg har nok både den sakte vandreren i meg, samtidig som at jeg vil at det skal skje ting hele tiden.

Han ler igjen. Det er en trillende latter.

Mens dette intervjuet foregår, trener han leggstyrke på mølla.

Vi lurer på om han har forandret noen hverdagsrutiner etter langturen.

– Jeg skulle ønske at jeg kunne svare ja, men nei. Jeg løp maraton helgen etter reisen. Så dro jeg rett på europaturné med konserter hver eneste dag. Jeg var så inspirert etter turen at jeg nå har laget et tredje album, og løpt to maraton, ett i Hadsel og Oppdal Fjellmaraton. Men om du skal ta med det, må du få med at jeg kom sist.  

Fikk overskudd

Han har kjent på en del kjipe tanker. En følelse av å lure folk når han lager musikk. Litt av vandreprosjektet handlet derfor om å klare stole litt mer på seg selv, og lære å gjøre nettopp det.

Albumet Vandreviser gis ut 24. mai. Tittellåta er ute allerede.

Musikken er skrevet på tur, spilt inn utendørs, ved fjøset til bestefar.

Alle instrumenter har han spilt selv, fra munnharpe til kirkeorgel.

Han synes ikke den ligner på noe annet han har gjort.

Det er no det skjer

no skal du gå

no har du fri

og har et mål 

– Jeg er ekstra stolt av den. Alt fra tekstene, miksingen, alt har jeg gjort sjøl. Det føles ikke som noe annet. Jeg tror at mange som bruker naturen blir mer fortrolig med seg selv om hva man tåler og hva man kan, sier han.

Man kan jo undre seg over hvorfor det er slik. 

– Vi er jo natur. Vi bruker så stor del av tiden vår på å fjerne oss fra naturen at det er ikke rart at vi blir redd for den. Både den ytre naturen og den som er inni oss. Og så blir man så glad når man oppdager hvor mye godt som er der, både på det ytre og indre plan. Det handler om musikken for min del. Jeg har alltid vært redd for å gjøre ting alene for da blir jeg konfrontert med alt jeg ikke kan. Men så viser det seg at jeg kan mer enn jeg tror. Det er en innsikt jeg sannsynligvis ikke ville hatt før jeg gikk, forteller Moddi.

Denne saken er skrevet av

Gunhild Aaslie Soldal(Deprecated)

Journalist

Gunhild Aaslie Soldal har mangeårig erfaring som journalist og redaktør for utemagasinet.no. Hun er særlig interessert i fjellturer, løpeturer, sykkelturer og skiturer. Hun dekker nyheter, reportasjer og er sentral i våre utstyrstester. Har du tips til Gunhild? Send henne en e-post: