– Det å være på langtur betyr for oss mer enn glede og opplevelser. Det handler om å utvide vår horisont som familie. Om å eksponere oss for nye utfordringer og se hva vi klarer med samarbeid, sier Jochem Cuypers.

De har sitt eget familieprosjekt gående, kalt «A Family Odyssey to the Edge of the World», spredt over 1,5 år hvor de hovedsakelig bor i telt, på reise til fire avsidesliggende fjellområder i alle fire himmelretninger. Ved bruk av naturlig kraft (hest, ski, sykkel og kano) har de beveget seg gjennom fjellområder mye flora og fauna, spennende historie og kultur.

I fjor sommer og høst krysset familien med guttene Tristan (6) og Nanook (4) Altai-fjellene i Sør-Sibir og Vest-Mongolia med hest og kamel. I vinter syklet de gjennom Patagonia i Chile. Hovedfokuset var naturen, kulturen og nomadelivet – i fotsporene til historiske oppdagelsesreiser.

– Det handler om å sette pris på det enkle livet, og om å forstå sammenhengen mellom natur, kultur og helse. Barn er fremtiden pleier man å si. Da er det fint å forstå det hele, sier Cuypers.

I fjor sommer fulgte familien ruten til den mektige khanen på hans reise gjennom Altai-fjellene Vest i Mongolia. Underveis møtte de på Kasakh-nomadene som har levd isolert i området inntil nylig. På vei gjennom Altai-fjellene begynte Tristan i 1. klasse. Foreldrene har stått for hjemmeundervisning, under oppfølging og veiledning med læreplaner gjennom Namsskogan skole. Fra skolen har de fått låne bøker med seg på turen. Foreldrene måtte først søke om tillatelse til hjemmeundervisning. Kommunen fører tilsyn med at barna får den undervisningen de skal, gjennom rapportering og tilsyn. Det første året fungerte så bra at de endte opp med å ta ett år til. Rektor Geir Staltvik medgir at det har vært et uvanlig prosjekt fra deres side. 

– Det er et spennende prosjekt å følge. Det virker som om det går bra. Det er klart at barna lærer mye på denne måten, Tristan hospiterte litt i klassen i høst og likte det godt også. Det blir spennende å se hva de kan formidle tilbake til oss når de etter hvert kommer tilbake, sier rektor Geir Staltvik ved Namsskogan skole. 

Det handler om å sette pris på det enkle livet, og om å forstå sammenhengen mellom natur, kultur og helse. Barn er fremtiden, pleier man å si. Da er det fint å forstår det hele. 

Jochem Cuypers, far

Foreldrene selv var spente på hvordan det ville bli, og har måttet lære en del selv også.

– Det har fungert overraskende bra. Til matematikk har vi brukt vi har funnet. Trepinner, stein, kyr, veiskilt. Tristan skrev sitt første ord med trekull på en stein. Det ble ordet ost. Flere kilo skolebøker var også med, og daglig brukte vi disse i cirka 1-2 timer. Skolebøker var mindre spennende, syntes skolegutten, men det er et viktig tilskudd i ute-skolen, sier Cuypers.

GEOGRAFI: Tristan er en engasjert andreklassing. Nanook følger med. Foto: Jochem Cuypers

LEKE-KJØKKEN: Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort.... Foto: Jochem Cuypers 

BISTAND: Begge foreldrene er leger, og yter medisinsk bistand underveis. Guttene liker å hjelpe til. Foto: Jochem Cuypers 

Pappa Jochem mener at det å ta opp temaer underveis, avhengig av situasjoner, steder og mennesker har gjort læreprosessen variert. Mange fag får de gratis med seg uten at de er klar over det. Særlig naturfag, historie og språk.

– Det er en ganske artig måte å undervise på, og det er noe som barna elsker, sier Cuypers. 

Kombinasjonen av turliv og hjemmeundervisning fungerte så godt at familien fortsetter ett år til. 

I disse dager utforskes Surnadalsområdet, på besøk hos venner som driver et småbruk. Om en måned stikker de på tur til Himalaya, som blir guttenes klasserom de neste månedene. 

– Planen er å bruke Jak-okser til å forflytte oss oppover dalene. Det blir spennende å utforske hvordan det ser ut ovenfor 5000 høydemeter om vinteren. Det vil være guttenes klasserom de neste månedene.

– Vi synes i hvert fall det er en god investering. Etterhvert skal guttene tilbake i vanlig skolesystem. Det går nok veldig greit, barna er fleksible og sosiale, sier Cuypers.

LES OGSÅ: Studieoversikt – naturen som lesesal