Vinner fram med vern Sunnmørsalpene

Nå er Sunnmørsalpene er ett av områdene som Miljødirektoratet foreslår å verne som landskapsvernområde. 

– Dalene i Sunnmørsalpene er trange og smale, og det er ikke så veldig mye vegetasjon. Da skal det ikke mye inngrep til for at det er noe som endrer seg. Det var bakgrunnen for at vi ville gå i gang med noe den gang, forteller han.

VERNEVILLIG: Ola Einang skulle gjerne sett at verneareaalet var enda større. Foto: Privat

Han tror grunnen til at det ikke ble noe av, skyldtes at det er en lang prosess som ligger bak et nasjonalparkvern.  

– Et vern omfatter mange i Hjørundfjorden, med bønder og bosatte. Det er jo en problemstilling som dukker opp mange steder i verneprosesser. Hvem skal det gjøres for, og hvem har mest rett. de som bor der eller de kommer fra byen, sier Einang.

Området som skal vurderes å verne omfatter blant annet Kolåshalvøya og Molladalstindene, som Ramoen (Jønshorn), Randers topp, Kolåstinden og pinakkelen Bladet.

Området omfatter et areal på 142 km2. Hele området ligger i Ørsta kommune.  

«Jeg håper bare at det blir strengere enn landskapsvern. Det er et unikt område det er snakk om.»
Ola Einang, fjellklatrer og friluftsveteran 

SKISSEN: Forslag til verneområde er ikke det samme som endelig vedtak om hvor grensen skal gå. Illustrasjon: Statsforvalteren i Møre og Romdal

– Bør verne mer

Einang var med på å etablere NORTIND, som er Norges representant for det internasjonale fjellførerforbundet (IFMGA/IVBV), og har flere ekspedisjoner fra både Nepal og Tibet bak seg.

På vegne av tindevegledere og alle som er opptatt av fjellsport og ferdsel i fjellet, ser han det nå som en fordel at Sunnmørsalpene får vernestatus. De fleste fjellturene i Sunnmørsalpene er dagsturbaserte for både lokale og tilreisende, og med utgangspunkt i steder som Standalhytta, Christian Gaard, Union Øye og Villa Norangdal. 

– Ut fra dette området er et det bare et gode, det er jeg overbevist om. Det er korte avstander, og det er ingen problem å jobbe fra strandlinja, sier han. 

Han skulle gjerne sett at en større del av området ble vernet enn det som ligger i det foreløpige forslaget fra Miljødirektoratet. 

I Norge finnes ingen annen større konsentrasjon av alpine fjell enn på Sunnmøre.

– Jeg håper bare at det blir strengere enn landskapsvern. Det er et unikt område det er snakk om. Det kan bli vanskeligere i dag enn på 1970-tallet. Da var de fleste gardsbruk i bruk, med sau, geit og kyr og noe setring. I dag leter grunneiere etter andre former for inntekter, det kan være vannkraft eller hytteutbygging som krever mer areal. Sauer og geiter i fjellet har lite innvirkning. Det kan bety en bedre setervei, men ellers er ikke det et inngrep, sier Einang.    

– Konflikt kan være bra 

Eivind Brendehaug ved Vestlandsforskning skrev doktorgrad om etableringen av Breheimen nasjonalpark i 2009. 

Han mener det er mye fra tidligere prosesser, når gode løsninger skal vinne fram.  

– Når det handler om å ta vare på natur, kan visse former for bruk være nødvendig, for eksempel beite. Konflikt i dialogen mellom myndigheter og lokale aktører er ikke alltid negativt. I forbindelse med Breheimen var det med på å få fram grunneiernes ønsker, og en seriøs vurdering om bruk  viste at beite, stølsdrift og turisme var mulig og forene med verneverdiene. Konflikter kan være bra, men det er avhengig av en vilje til å finne fram til løsninger sammen, sier Brendehaug.    

På vegne av friluftsliv og menneskelig aktivitet ser forskeren få negative konsekvenser på vegne av Sunnmørsalpene.  

– Verneverdiene i det aktuelle området vil eventuelt kunne gi begrensninger, men det vil variere fra område til område. I enkelte nasjonalparker er det ikke tillatt med oppmerking  og turisthytter. Å vandre og gå på ski i området kan man gjøre i nasjonalparker i Norge. Det nye forslaget samlet sett følger en veldig tradisjonell stil i Norge om vern i fjellet. Vi mangler fortsatt vern av større sammenhengende kystområder, og der er utbyggingspresset vel så stort. Det hadde vært en fordel om en kunne sett på den type områder i større grad, sier han.  

De siste årene har Brendehaug jobbet mest med forholdet mellom reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling og friluftsliv. Han har også jobbet med klimatilpasning i nasjonalparkkommunene.  

– Det er et behov for å verne mer natur, for vi bygger ned mye natur i form var vindkraft, motorveier og hytter, og det skjer i høyt tempo. Det meste av natur er ikke vernet. FNs naturpanel sier tydelig at vi sager av den greina vi sitter på når vi ødelegger livsgrunnlaget vårt med nedbygging av natur. Det er en sammenheng mellom naturkrisen og klimakrisen. Naturlige prosesser er med og binder karbon, og er mer robust enn natur som er bygd ned.     

– Må vi slutte å omtale naturen som sårbar?  

– Den er sårbar mot mye av det vi gjør mot den, med forurensning, nedbygging og introduksjon av nye arter. Poenget er at en fri natur er mer robust enn hva regulert natur er, sier Brendehaug.    

LOV OG RETT: Et mulig vern vil ikke sette begrensninger for alpine skiturer, som her fra Råna (1586 moh.). Foto: Matti Bernitz Pedersen

Langt fram ennå 

Statsforvalteren i Møre og Romsdal understreker at verken verneform eller hvor grensen skal gå er fastsatt. Derfor er det fortsatt uvisst om det vil være snakk om et helt nytt landskapsvernområde eller nasjonalpark på denne delen av Sunnmøre. 

Menneskelig aktivitet og friluftsliv har ikke vært noe tema i forbindelse med utredningen, ifølge Miljødirektoratet.

– Det er ikke gjort noen vurderinger på det i denne omgangen. Men det er naturligvis en problemstilling som kan komme. På den ene siden blir nasjonalparker en attraksjon i seg selv som kan føre til økt trafikk. På den andre siden er det områder som er mye brukt og som kan påvirkes av vern. Et vern vil sikre arealer for friluftsliv. Samtidig kan mye ferdsel påvirke naturen på en negativ måte. Det kan i noen sammenhenger være sammensatt. Det som er vi har lagt vekt på er at store, nye verneområder må ha lokal aksept. Det er et viktig premiss for arbeidet videre, sier Knut Fossum, seksjonsleder i Miljødirektoratet.  

Forslagene er sendt til Klima- og miljødepartementet (KLD) for videre behandling. Blir det igangsatt verneplanprosesser, vil det være statsforvalterne i de respektive fylkene som igangsetter en oppstartsmelding. 

Så skal et verneforslag høres, før Kongen i statsråd gjør et endelig vernevedtak.