Hyttebygging er også et stridstema mange steder. Mange kommuner har målsettinger om vekst i hyttebygging. Det gir arbeidsplasser både i forbindelse med byggingen, fordi hyttefolket handler og betaler eiendomsskatt. 

Men urørt natur bygges ned, energiforbruket øker og en del etterlyser også måtehold. 

Annonse

I magasinet UTE har vi satt vi søkelys på de nye og moderne DNT-hyttene. Noen vil synes disse er småtteri i forhold til all den andre private hytte-luksusen i fjellet og langs kysten. 

Men Turistforeningen er en privilegert aktør som får bygge der andre ville fått nei. Derfor er det rimelig å spørre om ikke både naturen, lokale byggetradisjoner og -kunnskap kunne vært bedre ivaretatt. 

 

Disse diskusjonene er også en del av hvordan vi forvalter naturen vår naturen. Det erfarer vi også når det diskuteres tilrettelegging for friluftsaktiviteter.

For noen er det for eksempel helt logisk at Åndalsnes er i ferd på å få gondol til Nesaksla, som et neste trinn i en utviklingen av Norsk Tindesenter og Romsdalseggen, som et naturlig turistmål.

For andre er det derimot helt feil retning å bygge en taubane som vil endre landskapet for alltid.

Hva da med alle sherpastiene og via ferrata, installasjoner som heller ikke var der fra før? 

Vi mener det er viktig at all utbygging i norsk natur debatteres kritisk. I den nyeste utgaven av UTE har vi besøkt Eggenipa i Nordfjord, som lokale krefter ønsker å ruste opp til å bli en ny superstjerne blant fjellturer.

Her er det snakk om både gruslegging og sherpasti. Fjellet har lenge vært et ikon og er ett av de mest fotograferte fjellformasjonene i Sogn og Fjordane. Forbildene er Besseggen og Romsdalseggen.  

For en næringssjef eller lokalpolitiker er ikke dette en mulighet man sier nei til.

De ser at naturen – som det er lett å enes om at er fantastisk fin – omsider kan gi inntekter så det monner litt. 

UTE følger alle disse diskusjonene tett. Når det først er bygd ut, er det ingen vei tilbake. Vi har sans for mange av prosjektene som settes i gang for å gjøre utvalgte stier forsterket for mye bruk, på en trygg og forsvarlig måte. Det skaper aktivitet og gir inngangsporter. Det samme gjelder Via ferrata-ruter, selv om vi ikke skal ha det overalt.

Det finnes mange gondoler i Norge etter hvert. Det hører også med til historien at de aller fleste gondolprosjekter renner ut i sanden på grunn av manglende finansiering.

Suksessen i Loen oppildner, og dermed er gondol på Nesaksla nå en reell mulighet som romsdalingene skal si ja eller nei til. Slik det ser ut nå, virker det som en bedre skjebne for et fjell å bli tilrettelagt med en steintrapp eller kjetting, enn å bli forvandlet til en vindmøllepark.

Gunhild Aaslie Soldal er redaktør i magasinet UTE.