Turguide til Balbergkampen

Balbergbakken lå her, men ble revet i forbindelse med at Lysgårdsbakkene ble bygd til de olympiske lekene i 1994. 

Vår tur begynner ganske høyt oppe i åssiden på Balbergkampen i enden av Kringsjåveien. Rett etter start på turen kommer du til et stidele.

En gammel tømmervei går sørvestover, mens en merket sti går oppover på østsiden av toppen. Begge alternativene fører til topps. Men best utsikt til Lillehammer er på tømmerveien langs sørvestsiden av fjellet. Det er vakkert skue til Mjøsa, Lågen og de kjente landemerkene i byen.

Vel oppe på toppen har du utsikt i mange himmelretninger blant annet mot Øyerfjellet og til Sør-Gudbrandsdalen, som består av kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Det vakre dalføret åpner seg. Dalen er formet av elver og isbreer.

Breenes erosjon har preget landskapet sterkest. Dalbunnener vid og U-formet, mens liene høyere opp er bratte. Fra Lillehammer strekker Gudbrandsdalen seg 200 km til Lesjaskogsvatnet i nord. Gjennom dalen strømmer den fiskerike Gudbrandsdalslågen.

På vestsiden ser du mot Jørstadhøgda, hvor Fåberg kultursti går i åssiden.

I nordenden av Mjøsa er Lågendeltaet hvor Norges mest fiskerikeelv renner ut i Mjøsa. Nedenfor ligger Jørstadmoen militærleir hvor Gudbrandsdalen Bataljon etablerte seg i 1865, og hvor Hærens samband utdanner sine soldater i dag.

Gården Balberg drev sanatorium og hotell, både nede på gården og oppe på Balbergkampen. Tidlig på 1900-tallet var Balberg en av bygdas største arbeidsplasser med opptil 50 ansatte.

Men drømmen om «Norges flotteste turisthotell» gikk etter hvert i knas og fikk sin endelige dødsdom i 1938 da hotellet brant ned til grunnen. Men tuftene etter hotellvirksomheten kan vi fortsatt se på Balbergkampen.

Maihaugen

Maihaugen er et friluftsmuseum med 200 bygninger, utstillinger, spisesteder og opplevelser for folk i alle aldre. Museet ble grunnlagt av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904.

Det har flotte presentasjoner av bygninger fra Gudbrandsdalen. 

Friluftsmuseet viser også dagligliv i byen fra slutten av 1800-tallet og fram til 1930-årene. Gater, hus og innredninger er utformet med denne perioden som forbilde.

Miljøet gir kunnskap om liv og levekår for håndverkere, arbeidere og kjøpmenn, barn og tjenestefolk. En annen samling av bygninger viser livet i bygda med den gamle stavkirka fra Garmo i Lom.

I nærheten ligger prestegarden med sin imponerende hage, skolestua og den militære magasinbygningen. 

Maihaugen har arbeidet bevisst med kulturlandskapet og deltar i organisert bevaringsarbeid for truede husdyrraser i Norge. På museet gir dette arbeidet mulighet for å illustrere det lokale husdyrholdet.

Samtidig viser det publikum hvordan menneskene til alle tider har formet landskapet rundt seg. Beiting, lauving og slått skapte særegne kulturlandskap som er i ferd med å forsvinne i det moderne jordbruket.

Derfor tar Maihaugen ikke bare vare på hus og gjenstander, men også vekster og husdyrraser som var vanlige i Gudbrandsdalen.

Gudbrandsdalslågen

Gudbrandsdalslågen har sitt utspring i Lesjaskogsvatnet i Lesja kommune øverst i Gudbrandsdalen. Ved Lillehammer renner den ut i Mjøsa, Norges største innsjø. Sidevassdragene Sjoa og Bøvraer vernet. Lågen var fram til 1969 en viktig tømmerfløtingselv.

Den største kjente flommen i Gudbrandsdalslågen er Storofsen i 1789. Denne flommen raserte mange gårder og førte til utflytting, både fra Østerdalen og Gudbrandsdalen, for eksempel til Målselvdalen i Troms. Storflom har det også vært senere.

Forsommeren 1995 gjorde «Vesleofsen» store ødeleggelser blant annet på Tretten, der Moksa fant nytt løp. I Losna har vannføringen kun vært høyere én gang (1938) i løpet av de siste hundre år. 

Gudbrandsdalslågen med sine sideelver er blant innlandets absolutt beste fiskeelver med et stort spekter av fiskearter. De viktigste sportsfiskeartene er ørret, harr, abbor og røye.

Vassdraget har flere storørretstammer. Vassdragets mest kjente storørretstamme er hunderørreten. Etter utvandring som smolt oppnår den en betydelig vektøkning etter 2–4 år i Mjøsa.

Den kan i løpet av sitt korte liv på 10–12 år få en vekt på opptil 18–20 kg og kan vandre fra Mjøsa helt opp til Harpefossen.

LES OGSÅ: Turguide til Kvitfjell

Lågendeltaet naturreservat

Lågendeltaet naturreservat består av Lågen fra grensa mot Øyer til sør for Lillehammer. Dette er et av Norges største innlandsdeltaer og har stor nasjonal verneverdi. Deltaet er variert med gruntvannsområder, øyer, kanaler, strandenger, sump og dyrket mark.

Området er en svært viktig trekklokalitet for fugl, en rasteplass i den indre trekkruta for Østlandet.

Det er også et viktig overvintrings- og hekkeområde, og artsrikdommen er svært stor med særpreget natur- og kulturlandskap.

Vegetasjonen er sammensatt, med flere plantearter og vegetasjonstyper som er sjeldne på landsbasis, blant annet flommark. Det er meget viktig som gyte- og oppvekstområde for mange av fiskeartene i Mjøsa.

Det har tidligere vært et svært omfattende innlandsfiske etter mange arter i Lågendeltaet. Lagesildfisket vardet viktigste og hadde stor økonomisk betydning i lokalsamfunnet. Lågendeltaet er et dessuten et paradis for padleturer. Mosodden eller Svartevja er fine utgangspunkt for padling.