Det planlagte anlegget vil være hundre meter til høyre for den nyetablerte klatreruta Eira (7+) som ble etablert av Thomas Horgen og Jon Olav Grepstad våren 2020. Via Ferrata-anlegget vil være 1300 meter lang og den er privat finansiert.
Hvorfor anses Via Ferrata Andersnatten som skjending av fjell?
En naturlig årsak er Andersnatten sin klassikerstatus i norsk klatring. Hit kom klatrere første gang på på 1940-tallet, og fjellet representerer en av pionér-veggene hvor det ble gått harde, graderte linjer på starten av 80-tallet.
Kolsås klatreklubb har siden den gang utviklet nye ruter, og tatt et uformelt forvaltningsansvar for rutene, inkludert re-bolting, av Den hvite stripa, som først ble gått av Ralph Høibakk og Marius Morstad.
Motstand mot inngrep i urørt natur har lange røtter i norsk klatretradisjon, selv om mang en klatrer nok må leve med å møte seg sjøl i døra på det området. Norsk Tindeklub har uttrykt prinsipiell motstand mot all Via Ferrata i Norge. Også Norges Klatreforbund er skeptiske, og anser ikke Via Ferrata som klatring, selv om Norges Idrettsforbund sorterer dem som klatreanlegg og spillemiddelberettiget.
«Vi vil på ingen måte ha Via Ferrata i klatrefelt, men dersom det etter formodning skal etableres andre steder bør dette reguleres etter Plan- og bygningsloven», uttaler Stein Tronstad til norsk-klatring.no.
Da aktivitetsfirmaet Sigdal Aktiv startet opp med elvepadling for noen år siden, var det misnøye tilknyttet til elvepadling. Grunneierne hadde ikke noe imot elvepadling i seg selv, men de hadde jobbet i årevis med å utarbeide et reiselivsprodukt tilknyttet fisketurisme. Det slo dårlig an at en ekstern aktør brått kom rennende ned elva og inn i et elveleie som var blitt markedsført som et «stille» fluefiskeparti.
Hvem har mest rett til elva?
Hvem har mest rett til å boltre seg i fjellveggen?
Da Sigdal Aktiv ville starte med nye aktiviteter, som Via Ferrata, har det skjedd i dialog med grunneierne og en positivt innstilt kommune. Grunneierne har vært involvert fra starten, og vært med på å styre prosjektet. Etter dialog med kommunen er det flere søknadsprosesser. De har fått innvilget søknad om å gjøre fjellsikring i første omgang.
For å forstå motstanden, må man kanskje også forstå mangelen på den?
Lokalt har Sigdal har en lengre historie rundt naturvern.
Den konfliktfylte prosessen med skogvern av Trillemarka/Rollagsfjell gjør nok at mange grunneiere ser med et annet blikk mot fjellet Andersnatten.
Sigdal kommune har gått fra å være en tradisjonell jordbrukskommune til en hytte- og reiselivskommune, og vi vil ha et helhetlig aktivitetstilbud. Reiselivstilbudet i Sigdal er ikke stort fra før av, og ønsket er at Via Ferrata kan bidra positivt som attraksjonskraft, slik det tilsvarende har gjort i Loen.
Det er ingen garanti for at Via Ferrata er noe å leve av i framtiden. I fjellbygda Hemsedal har det, med litt variasjon, vært rundt 200 besøkende hvert år siden etableringen i 2008.
Det blir naturligvis for enkelt å avfeie skepsisen mot Via Ferrata som frykt mot alt som er nytt.
I større grad handler det om verdier som settes i spill, om hvordan de foredles.
Hvem ser for seg en Via Ferrata på Store Skagastølstind?
Norsk friluftstradisjon og klatreskikk har helt fra begynnelsen basert seg på tilbakeholdenhet når det gjelder tilrettelegging og inngrep.
For å ivareta de tidligere idealene, utformet han noen grunnregler for bruken av boltene:
• De skulle kun benyttes der sikkerheten stod i fare, og aldri der noen hadde klatret uten å bruke bolter.
• Boltene skulle også̊ fjernes, med mindre de ble brukt til rappell (altså når man bruker bolten til å fire seg ned langs et hengende tau ved hjelp av en brems).
Siden har det vært en pågående debatt.
De fleste gir blaffen i slike problemstillinger.
Nye, eller ukjente former for friluftsaktiviteter i Norge har alltid blitt møtt med skepsis. På 1980-tallet var snowboard forbudt i skibakken med argumenter om at det ville ødelegge det preparerte.
For 15 år siden ble kitere på vidda ansett som en trussel mot villrein. I dag er det nok større trusler enn kitere villreinen står ovenfor, med skrantesjuke og vindparkbygging.
Eller sagt på en annen måte: Hvis vindsport vært mer populært, hadde vindkraftmotstanderne da vært flere?
ANDERSNATTEN: Et synlig fjell som vekker sterke følelser hos mange. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Andersnatten vil trolig utmerke seg som et bra sted for Via Ferrata-interesserte, av de samme grunnene som at det er et attraktivt klatrefjell. For klatremiljøet er dette en stor sak, men det vil neppe nå opp som viktig naturvern-sak i andre kretser.
Hvorfor Via Ferrata er noe bra, må være fordi det er en sunn utendørsaktivitet for mange uansett utgangspunkt, og at det tross alt dreier seg om små naturinngrep sammenlignet med for eksempel hyttefelt, gondoler eller vindmøller. Samtidig har vi i UTE tenkt at det er en selvfølge at slike ruter ikke bygges i vegger hvor det allerede foregår klatring.
Klatrenestor Ralph Høibak har gitt sin støtte til Sigdal-prosjektet. Det som lenge var i det blå, var om en Via Ferrata i Sigdal ville før til en reell forringelse av opplevelsen ved å klatre Andersnatten. Det samme om det rettslige rundt prosessen.
Har du ingen forhold til fjellet Andersnatten?
Det er et markert fjell i Sigdal, du ser det fra veien.
Det går nesten ikke an å ikke legge merke til Andersnatten, selv på avstand.
Det er ikke ansett for å være et krevende fjell å komme seg toppen av.
Velger du den bratteste ruta trenger du klatreerfaring, medbrakte sikringsmidler og sterk psyke. Ingen velger den ruta fordi det er minste motstands vei.
Minste motstands vei er ikke å gå stien opp til fots, heller.
Det enkleste er å la være å dra i det hele tatt.
Ikke bry seg. Det er jo bare et fjell, liksom.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
