Jeg har sett mye av det jeg kaller naturimperalisme. For hundre år siden var vi mennesker opptatt av å legge naturen under oss, gjøre den tilgjengelig. Noen av de freidigste ideene må vi skikjørere og fjellklatrere erkjenne at vi har stor glede av i dag.

Les også: Til bunnen av Vøringsfossen

Annonse

Byggverk som Aiguille du Midi i Frankrike som tar anslagsvis 600.000 mennesker til topps like foran Mont Blanc. En motor for turismen i Chamonix, og Frankrikes visstnok nest mest besøkte turistattraksjon etter Eiffeltårnet. Eller jernbanen opp mot Jungfraujoch, med tilsvarende besøkstall og en motor for turisme i fjella mellom Zermatt og Interlaken.

Det drøyeste prosjektet på tegnebrettet ble heldigvis aldri noe av - en "T-bane" til topps på Mont Blanc. Prosjektet ble påbegynt, men stoppet av første verdenskrig. Å ramponere Vest-Europas høyeste fjell med enkel adkomst hadde endret fjellet fra et fantastisk og relativt lett tilgjengelig alpint eldorado til heisbasert skikjøring.

Les også: Fremtidens hytter blir minde, og vi må dele 

«Den nye brua ved Vøringsfossen er et skrekkens eksempel på moderne norsk naturimperalisme på sitt grelleste.»

Vøringsfossen bro attraksjon
Broen som åpnet i dag er stadie 2 av 3 ved Vøringsfossen. Foto: Harald Christian Eiken / vmproduksjon.no.

 Fra et sted for eventyr til et sted for klatrere og skikjørere på tur over evne. Jeg har klatret til topps på fjellet 10 ganger via syv forskjellige ruter som alle har det til felles at de beveger seg gjennom vill natur med minimal menneskelig tilrettelegging.

I Norge virker det nå som det er det motsatte som er ønskelig. Vi peprer naturen med stensatte trapper, pussige kunstinstallasjoner og turisthytter som skriker om oppmerksomhet. Jeg har ikke problemer med å se behov for mange av disse tiltakene, fotturister ønsker tak over hodet, og det er så klart bedre med en liten trapp enn enorme mengder erosjon.

Vegvesenet følger opp tilretteleggingstrenden med sine dype, ja nærmest bunnløse lommer. De har bygget mye fint, det skal de ha. Dessuten liker jeg at de er bevisste på hvor vakkert det er mange steder langs veiene.

Les mer: Turtips i Måbødalen

Men den nye brua ved Vøringsfossen er et skrekkens eksempel på moderne norsk naturimperalisme på sitt grelleste. Jeg er usikker på om den i det hele tatt burde blitt bygget - besøkstallene var jo uansett skyhøye fra før, og designvalget? Dette ser ut som branntrappa på et industribygg. 

I Alpene er man for lengst satt bremsene på den hissigste naturimperalismen, fordi de har forstått at mange setter pris på nettopp å oppleve naturen.