Forfatterne av boka Turskøyter i Norge har samlet egne og andres favorittvann for turskøyting. Per Sollerman forklarer hva en ekte skøyte-purist anser som et godt skøytevann.
ENTUSIAST: – For meg er det litt som å klatre, sier Per Sollerman. Foto: Mira Thilda Berglind
Lesetid: 4 minutter
Ja, for hvor ligger egentlig lista for hva som er et godt skøytevann? Man skulle kanskje tenke seg at det holder at isen har lagt seg?
– Det er litt subjektivt og personlig. Et godt skøytevann kan være på sjøen med mange små fjordarmer og øyer. Men det kan også være i Østmarka, hvor man ikke er så bynært. Men så er det ikke bare vann og tiden vi tilbringer på isen som er viktig, men hele opplevelsen av å få være ute i naturen, sier Per Sollerman.
Boka Turskøyting i Norge er et dugnadsprosjekt som presenterer 167 små og store vann som egner seg som turprosjekter.
Turbeskrivelsene er samlet av Terje Johnsen, Håvard Tørring og Per Sollerman, som alle tre er erfarne turskøytere som bruker mye tid på å følge med på hvor det er gode forhold.
KVALITETSTID: Fra tur på Bindingsvannet i Østmarka. Foto: Per Sollerman
BØRTERVANN: Terje Johnsen sjekker om isen på Børtervann er farbar. Foto: Per Sollerman
SOSIAL: Fra Røyrivannet, som også er beskrevet i boka. Foto: Per Sollerman
Hva har vært kriteriet for de vannene som har fått plass i boka?
– Grunnlaget for hele ideen med boken, var å bygge nettverk og samle turskøytere rundt omkring i Norge, for å oppdage nye vann og utveksle informasjon. En av våre viktigste informasjonskilder er det webbaserte nettverket skridsko.net. Jo flere rapporter inn, jo mer tilgang og informasjon får vi til nye og flere vann. Vi har delt inn områdene regionalt etter vanndelinger, mer enn i kommuner og fylker.
Hva er ditt personlige favorittvann?
– Gjersjøen er hjemmevannet mitt, bare fem minutter fra der jeg bor. Ellers er jeg forelsket i Østmarka. Jeg går gjerne lange turer opp mot 8-10 mil. For meg er det å få oppleve naturen det viktigste.
Turskøyter i Norge – guide til turskøyteperler
Tips til 167 favorittvann - fra Namsos i nord til Tvedestrand i sør.
Forfattere: Terje Johansen, Per Sollerman, Håvard Tørring
Pris: 429,-
Forlag: Calazo forlag AB
Utgitt: 2023
Hva er turskøyterne opptatt av når de er på tur?
– Spør du svensken eller nordmannen i meg?
La oss ta svensken først.
–Svensken vil gå som purist langs en strandlinje og runde alle øyer, for å gi delikate spor som kan legges ut på skridsko.net. Når svensker går på skøyter, går de helst på rad og rekke og tar korte pauser for mat og drikke.
Interessant, hva med nordmannen?
– Nordmenn er litt annerledes. Vi er barn av fjellet og viddene, for oss er det ikke så viktig å gå etter hverandre, bortsett fra når vi kommer inn i områder man bør være ekstra varsom. Da er det mer svenske isrutiner som benyttes. Vi nordmenn snakker mer og er mer opptatt av hva vi opplever. Det viktigste vi gjør på tur, er bålet. Det er min opplevelse, som har en fot i begge leire. Når vi møter andre svensker på tur, lurer de på hvordan vi har tid til å lage bål.
Hvordan ble du introdusert for turskøyting?
– Da jeg kom til Norge som 21-åring i 1986, var jeg en bartender fra Stockholm og det var byliv som gjaldt. Jeg hadde ikke vært mange dager på jobb, før jeg skjønte at det var viktig å komme seg på tur i fritiden. Jeg har drevet med både kajakk og klatring. Men jeg søkte noe nytt og turskøyting virket som en gøy greie. Jeg fant en tråd på internett om at det skulle være turskøytetur ved Veritas og det var herrene Oddvin Lund og Rolf Utgård, som arrangerte. Vi er venner fremdeles og drar ofte på tur sammen. Jeg begynner å tenke på is i juli og så varer det fram til påske. Jeg synes det er så kult.
Nordmarka Classic kan gjennomføres på ulike måter. Denne gangen lå forholdene til rette for en skøytetur fra vann til vann, fra Mylla i nord til Skar i sør.
Hva gjør det kult, synes du?
–Det at jeg finner like mye glede i å ta med kona på nærmeste holme og fyre bål, som å ta korte og lange turer, møte nybegynnere på turskøyter og se gleden i ansiktene deres. For meg er det litt som å klatre. Det er rutebestemmelser, men det er on-sight hele tiden. Man må ta avgjørelser underveis ettersom isen er i konstant forandring. Det som er mulig en dag, er helt annerledes den neste. Det synes jeg er veldig fascinerende.
Multifuelbrenner er egnet for vinterbruk. Men er det noen forskjell på dem? Og hvilken er best? Vi har testet fem ulike modeller.
Hva vil du si om skøyteforholdene hittil i år?
– Min sesong startet 18. oktober rundt Veodalen med å skøyte Smådøla langt inne i fjellheimen og små tjern over 1000 meter. Ettersom oktober var spesielt kald i år, har det vært mange gode muligheter for is hele tiden. Det la seg også tidlig på Vestlandet og også rundt Trondheim. De siste dagene har is på Hadeland bydd opp til dans og endelig nå Østmarka-isen. Det er nesten umulig å vite hvor neste tur går, men det er helt sikkert at der isen finnes kommer jeg eller noen andre skøytere til å være, sier Sollerman.
HØYT OVER HAVET: Fjellvann fryser tidligere. Her fra Hemsedal. Foto: Per Sollerman
Her kan du få en overraskende lang tur om du tar deg tid til å utforske alle kriker og kroker.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
