Rapport fra en nybegynner på turskøyter

Sikkerhet er viktig når du beveger seg ut på isen. Men akkurat det trenger ikke å være noen festbrems.

Sist oppdatert 26. november 2018 kl 12.21
kom i gang med turskøyter
KOM I GAND MED TURSKØYTER: Turskøyter gjør det mulig å gå kilometer på kilometer på naturlig islagte vann. Det gir deg en fantastisk frihetsfølelse, og ikke minst fartsfølelse. Alle foto: Marte Stensland Jørgensen

– Isen synger når du beveger deg på den, sier Pollyanna von Knorring.

Hun har vært turskøyte-entusiast siden 1990.
– Den synger?
– Opp til ti centimeter synger den med forskjellige toner. Jo tykkere isen blir, jo lavere tone. Lyden er på sitt aller vakreste på rundt 4-5 centimeter. Da er isen så tynn at du hele tiden må være oppmerksom når du beveger deg. Er den tynnere, skjærer det. Det er interessant, da alle sansene er i sving, sier Pollyanna. 

«Til slutt sitter skøytene på plass, og jeg kan gli høytidelig ut på vannet. Det er ikke grasiøst. Overhodet ikke. Men det er ikke vanskelig.»

Det skal ennå gå noen minutter før jeg forstår hva Pollyanna snakker om. 

Vi er i slutten av november, og mens vi venter og venter på vinteren, har vi dratt på tur med den harde kjernen i Skiforeningens turskøytegruppe.

Vi er på vei mot et vann som turfølget beskriver som sjeldent pent.

Skjermbilde 2015-12-01 kl. 13.13.32
Skjermbilde 2015-12-01 kl. 13.13.32

Vi rusler på en smal sti innover Romeriksåsen, over noen klopper, et par hundre meter på grusvei, inn på en sti igjen, over en liten haug og så åpenbarer det seg, Smågjemeningen.

Et langt og smalt vann med nordenden i Nannestad og sørenden i Nittedal.

Om det er pent? 

Joda. 

FY FLATE: Artikkelforfatteren kjenner på fartsfølelsen.
FY FLATE: Artikkelforfatteren kjenner på fartsfølelsen.

Turskøyter er ikke utbredt i Norge, i hvert fall ikke sammenlignet med Sverige, som har en over 100 år lang tradisjon for skøyter på naturlig lagte isvann.

Bare i Stockholm finnes det 100.000 mennesker som går på skøyter som en vanlig søndagstur.

– Nordmarka har fantastiske forhold for ski. Bordet er dekket, det er skiløyper overalt. Det er lett å bli distrahert bort fra isen og holde på snøen, sier Pollyanna.  

Det skjer ting hele  vinteren, men det er ikke mange som oppdager isen.

De erfarne i gjengen måler isen til åtte centimeter – altså godkjent som helt trygg å bevege seg ut på.

Jeg kløner med å få festet skiskoen på bindingene. Ikke bare litt. Det tar sikkert tjue minutter. Skal det virkelig ikke gå? Jeg vil så innmari prøve dette. Endelig sitter skøytene på plass og jeg kan gli høytidelig ut på vannet.

Det er ikke grasiøst. Overhodet ikke. Men det er ikke vanskelig. Det kjennes ikke utstødig ut, heller. 

Jeg har lest et sted at isstavene vil være som mine følehorn. Det er en presis beskrivelse. Etter noen tak er jeg der jeg synes jeg kan være. Og nå, hvilken fartfølelse! Hvilken frihet! 

Det går ganskje litt for fort og jeg bremser på en litt stotrete måte, men hei, det ligner på noe jeg har gjort før.

Når jeg er trygg nok til å løfte blikket, så ser jeg det jeg også: Hvilket pent vann!

Her ute på isen ser vi alt som ikke er mulig å se fra land: Formasjoner, forfrosne bobler og isgardiner.

«Nordmarka har fantastiske forhold for ski. Bordet er dekket, det er skiløyper overalt. Det er lett å bli distrahert bort fra isen og holde på snøen».

Pollyanna von Knorring, turskøyteentusiast
SMÅ UNDERVERK: De frosne isboblene er ikke lett å se før du kommer over dem. Det er luftbobler som ofte kommer fra råtnende organisk materiale, gasser etter planterester på bunnen.
SMÅ UNDERVERK: De frosne isboblene er ikke lett å se før du kommer over dem. Det er luftbobler som ofte kommer fra råtnende organisk materiale, gasser etter planterester på bunnen.

Skrsttsjjj. Det skjærer i tynn is under meg.

Det er en forferdelig lyd, en advarsel som setter seg langt inni magen.

Bra farten var høy, tenker jeg, og er glad for at jeg har erfarne folk rundt meg på alle kanter.  

– Noen ganger vil det dukke opp sorte hull. De må du passe deg for, det er slangene i paradis, roper Rogstad, som glir ved siden av meg, noen meter bortenfor.   

Sikkerhet er selvfølgelig viktig når du beveger deg ut på tynn is, og alle som vil prøve første gang anbefales å bli med noen som har erfaring fra turskøyter fra før.

– Samtidig er den norske manglende sikkerhetskulturen en festbrems som gjør at mange tenker at det er for farlig. Så lenge du lærer deg å lese isen, er det ikke noe mer farlig enn klatring eller å gå i fjellet. Svenskene har for lengst kommet seg over den dørstokken og kaster seg utpå isen så fort den er nesten tykk nok. Sekken med sikkerhetsutstyr er pakket klar siden midtsommer, og man noterer med glede at hver natt blir litt lengre, sier Pollyanna.  

Vi glir videre bortover flatene, forsøker oss oppover en bekk i håp om å kunne kombinere turen med et annet vann, men må snu på grunn av svak is.

Det er uansett ute på de store flatene det er morsomt å være.

Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?

– Jeg liker turskøyter enda bedre enn å gå på ski. På langrenn er man fastlåst i et spor. Her kan man gå ved siden av hverandre i kilometer etter kilometer og bevege seg i alle retninger, sier Rogstad.

Det er matpause, og mens vi fikler med å få av oss skøytene, er de rutinerte i gjengen raskt i gang med å sanke inn grove kvister til bål.

– Det er alltid bål på tur, får vi høre. 

Vi spiser nistepakkene våre mens det knitrer i flammene. Om snøen legger seg neste uke, kan skøytesesongen være over for i år. Slikt ved man aldri med vintre. Dagen i dag kjennes plutselig enda mer verdifull.

De andre rundt bålet smiler.

Gisela trekker noe ut av sekken sin. Det er sjokoladekake.

– Jeg pleier alltid å bake med meg en kake, forteller hun.

– Da vet jeg at jeg alltid blir spurt om å være med når det er tur. 

«På langrenn er man fastlåst i et spor. Her kan man gå ved siden av hverandre i kilometer etter kilometer og bevege seg i alle retninger».

Lars Rogstad, turskøyteentusiast
KVALITETSTID: Det er alltid bålpause på skøytetur, blir vi forklart.Fra venstre: Pollyanna von Knorring, Christoffer Biong, Gisela Attinger og Terje Johnsen.
KVALITETSTID: Det er alltid bålpause på skøytetur, blir vi forklart.Fra venstre: Pollyanna von Knorring, Christoffer Biong, Gisela Attinger og Terje Johnsen.

Utstyr 

Du skal aldri gå på skøyter på naturlig islagte vann alene. Det i seg selv gjør det til en sosial og hyggelig turaktivitet.

Utover turskøyter er følgende sikkerhetsutstyr å regne som standard:

  1. Ispigger (brodder) med fløyte

  2. Redningsline (kasteline)

  3. Isstaver, spesialstaver med ispigg

  4. Ryggsekk med hoftebelte og reim under skrittet eller rundt lårene

  5. Komplett klesskift i vanntett pose i ryggsekken 

Publisert 1. desember 2015 kl 13.24
Sist oppdatert 26. november 2018 kl 12.21
annonse
Relaterte artikler
slik sliper du turskøytene dine
Sliping av skøyter

Sliping av turskøyter

bindingsvannet med turskøyter
Tips til fine skøytevann

Bindingsvannet med turskøyter

per sollerman
Ny guidebok for turskøyting i Norge

Turskøyternes nye veiviser

is på femunden
Turtips – skøytevann

Femunden med turskøyter

Skøytetur på islagte vann foto rolf utgård
Oslos beste skøytevann

Oslos beste skøytevann

Skøytetur på indre Oslofjord

Når fjorden fryser til is

annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue