Nordmarka på langs med turskøyter

Vi ankommer utfartsparkeringen på Mylla i vakkert måneskinn. Bilturen dit brukte vi til synsing om utstråling, overvann, over-is, skare og en del annet som ikke betyr noe når vi kommer frem. 

Mylla er god og ruglete, men fullt skøytbar.  

Vi er i gang, blåtimen setter stemninga og vi setter kursen mot hyttefeltet i vestenden.  

Vi baser og koser oss i en meter snø inntil vi kommer opp på grusveien. Veien følger vi ned til Ølja, litt snøbasing her før vi kommer oss ut på isen. 

Isen på Ølja er bedre, mindre ruglete og mye av overisen bærer.  

Vi holder oss allikevel på de grå partiene for å få best mulig flyt.  

Sola kommer til syne ute på vannet, vi hilser pent og gliser oss over isen. 

Vi går i land ved Bristol og spaserer i rolig tempo ned til Tverrsjøen.  

Suser over dette vannet i medvind, og i land igjen ved demningen. 

Her blir det straks litt mer knotete.  

Vi har riktignok fått tips om truger, men tok en råsjanse og droppet dem.  Akkurat på dette partiet ned til Skarvvatnet hadde vi hatt stor glede av dem.  

Snøen rekker oss til godt over knea, skaren skjærer i leggene, og svetteperlene triller.  

Vi bytter på å gå foran å banne, men smilene og det gode humøret er raskt tilbake når vi ser isen som speiler seg i sola. 

Nå er det bare å nyte synet av det storslagne Pershusfjellet i det vi suser videre over Skarvvatnet.  

I sydenden møter vi på et par isfiskere, og spør om tips til trasé ned til Aklangen. 

De er førstereis så her er det ikke mye å hente.  

Vi ønsker dem en fin dag og fortsetter inn i naturreservatet. 

Det er lett match ned til Buvatnet, nesten helt bart i terrenget. 

Isen er stort sett lik på alle vannene videre. Overis ligger i dammer, og holder stort sett, men skjærer gjennom enkelte plasser.

Det er enkelt å følge de grå partiene så vi danser oss over vann etter vann. 

Inne i naturreservatet ved Perhusvatnet er det fortsatt bare å nyte. Naturen, isen og sola. 

I enden av vannet møter vi heldig nok på et hardt spor fra en skigåer med pulk.  

Da er det bare å labbe på beina ned til Finntjern, og videre til Aklangen.  

Vi finner oss en fin odde i sola, får i oss litt varm drikke, fyller på med energi og er igjen klare for den videre ferden mot Skar.  

Katnosa neste. 

Fantastisk!  

En stor herlig flate, lett medvind og vi fortsetter gråisdansen i den store Nordmarka-labyrinten. 

Ved Leveringsvika tar vi igjen beina fatt, og baser oss opp på veien. Speilholke! 

Brodder eller skøyter? Skøyter! 

Vi skøyter bortover, så litt oppover og deretter nedover. Er det lurt? 

Åpenbart ikke, idet vi hører et rop fra bakerste mann i det han smeller inn i brøytekanten.  

Skøyta hans kilte seg i en sprekk, og det resulterte i en ganske kraftfull vridning i ankelen.

Vi frykter at turen er over, men etter en pause og prøvegåing viser det seg at det heldigvis gikk det bra denne gangen. Brodder fra nå av! 

Det blir en svipptur innom Katnosdammen før vi igjen spankulerer på grusveien uten grus, med brodder, ned til Sandungen. 

På tur nedover kommer jeg på at jeg har en liten lerke med tur-akevitt i sekken. Sender den rundt for en liten skvett på hver, og humøret er, om mulig, enda litt bedre. 

Glisende går vi ut på Vesle Sandungen, bare for å ha vært innom, før ferden går videre over til Store Sandungen på land forbi Sandungssmalet. 

Vi glaner opp mot Oslos høyeste topp, Kjerkeberget, idet vi suser videre østover forbi Skysskafferodden, og deretter videre syd. 

Her skulle vi gjerne ha cruiset rundt på større deler av vannene, men tida går, og vi prøver å komme oss frem til målet før det blir for mørkt. 

Hakkloa! Herlig gjensyn! Til å være en gjeng Østmarka-patrioter, er vi overraskende entusiastiske over Nordmarka.  

Men det er flott her, det er virkelig det.  

Det er bare å kose seg, skøyte og ture videre. 

Det begynner å kjennes på kroppen at vi har tilbakelagt en grei distanse, og vi bestemmer oss derfor for lunsj og bål på neste vann. Bjørnsjøen.

Ut på isen ved Kutangen møter vi for første gang på turen andre skøytere. Og ganske mange av dem også. 

Vi tar over et bål det fortsatt er glør i på Gåslungsbrannodden.  

Sanker litt ved, henter vann og setter over svartkjelen.  

Rett ved land er en i turfølget litt uforsiktig med overisen, skjærer gjennom og smeller i isen. Heldigvis bare på knærne som er godt polstra med kneputer. Ingen skade skjedd! Puh! Nok en gang. 

Nå er det bare 40 minutter til sola går ned så vi må komme oss videre. Fult energilager, og fortsatt i godt humør, entrer vi i land ved Båthusvika. 

Forbi Bjørnholt og ned til Rottungen deler vi siste skvett av slalåmbrusen, og innser at turen går mot slutten.

Himmelen blir dus rosa i det sola går ned, og vi trasker ned til Gåslungen.

Her møter vi en godt synlig råk ved et os, men det er helt uproblematisk å ta seg rundt med god margin. 

På Gåslungsdammen må vi i land noen få meter før vi igjen kan sette jerna i isen på dagens siste vann, Øyungen.

Her bærer nå isen stort sett overalt, og det ligger godt til rette for dem som måtte komme etter oss dagen etter. 

Litt vemodig er det idet Øyungsdammen kommer til syne, men mest av alt storfornøyde med dagen som har innfridd til de grader. 

Livet smiler idet vi tomler oss ned i mørket til skyssen vår som står og venter på parkeringa på Skar, etter en fantastisk dag med Nordmarka Classic – on ice!

Nordmarka Classic 

Nordmarka på langs med skøyter tar deg over kjente marka-vann som Mylla, Ølja, Tverrsjøen, Skarvvatnet,  Butvatnet, Pershusvatnet, Finntjern, Aklangen, Katnosa, Sandungen, Bjørnsjøen, Rottungen, Gåslungen og Øyungen.    

Start: Mylla ligger helt nord i Nordmarka. Dit kommer du med bil eller tog. Ved å ta toget til Grua stasjon eller bussen til bussholdeplassen Grua stasjon. Derfra må du gå i rundt fem kilometer på vei. Vinterstid setter Skiforeningen normalt opp skibuss til Mylla for de som vil gå turen gjennom marka på ski. 

Slutt: Fra Øyungen er det ca. to kilometer å gå ned til utfartsparkeringen på Skar, hvor det også går buss. 

Distanse: Ca. 50 km.