Turskøyting har blitt en populær vinteraktivitet når forholdene tilsier det. Har du sikkerhetsrutinene i ryggmargen, er ikke naturlig islagte vann farligere enn å klatre i fjellet.
Turskøyteløpere benytter for eksempel spesielle staver og de drar aldri på tur uten ispigger. Isstavene omtales som dine følehorn på isen. Uten dem er du blind når du skal lese og bli kjent med underlaget.
Isstaver er det desidert viktigste sikkerhetsutstyret, fordi vi leser isen med dem raskt og sikkert.
Skøyter
Det finnes mange varianter av turskøyter. Skal du ut på langtur anbefaler vi skøyter med bindinger som passer til varme fjellskisko. Såkalte BC-sko (backcountry) og tilhørende bindinger.
Det finnes også en lettere utgave (enn BC) for langrennsko (NNN). Begge løsninger gir en viss «klappskøyte-effekt», en fordel som de aller fleste vil like etter noen minutter på isen.
Du kan også velge skøyter med reimer for bruk med kraftige fjellsko.
Sko
Fjellskisko av BC-typen er laget for å holde deg varm på føttene, og samtidig ha bevegelighet for ledig skøyteteknikk.
I tillegg kan de gås med i terrenget – på vei til og fra skøyteområdet – eller når du skal gå til fots mellom flere skøytevann, som ofte er en del av turen.
Isstaver eller «pik»
Isstaver er det desidert viktigste sikkerhetsutstyret, som gjør det lettere å leser isen raskt og sikkert. Man må alltid vite noe om underlaget man går på.
Isstavene er spesialstaver med skarp pigg og en viss tyngde i piggene, en pik som svenskene kaller det. Isstaven er et effektivt redskap for å teste om isen er solid nok.
Med litt øvelse vil ett kraftig støt med staven eller piken gi deg den informasjonen du bør ha.
Gode staver gir også god framdrift og rytme når du går på skøyter.
Vanlige skistaver eller rulleskistaver fungerer ikke så bra, for poenget er at de skal kunne slå gjennom 5 centimeter stålis på ett slag.
To isstaver er vanlig fordi de også kan bruke til framdrift i motvind eller til å balansere over vanskelig is.
Ispigger og fløyte
To stålpigger med håndtak og en fløyte skal henge lett tilgjengelig rundt halsen.
Dersom du går gjennom isen er dette livreddende redskap for å komme seg ut av vannet og opp på isen igjen.
Husk at du må kunne få tak i og bruke ispiggene og fløyten øyeblikkelig etter at du har falt i vannet.
Obligatorisk på alle skøyteturer!
Kasteline
Et 20-25 meter langt tau i pose med kastevekt. Lina skal være sikkert festet og lett tilgjengelig på kroppen eller ryggsekken.
Akkurat som ispiggene og fløyta, så må kastelina kunne nås og tas i bruk raskt nå du ligger i vannet.
Den kan kastes fra den som ligger i råken til person på trygg grunn, eller motsatt.
Ryggsekk og vanntette poser
Sekken skal inneholde vanntette poser med fullt klesskift og flyte-element som gjør at sekken fungerer som en flytevest.
Pakk gjerne de vanntette posene slik at de inneholder mest mulig luft, og suppler med andre flyteelement, for eksempel en tom 3-liters vinpose som du fyller med luft.
Prøv ut dette i praksis for å slå fast at det virker.
Skritt-/lærstropp
Stropp fra sekken rundt skrittet eller lårene. Bidrar til at ryggsekken holder seg på plass dersom du havner i vannet.
Uten skritt-stropp vil ryggsekken bli presset opp og hindre bevegelighet når du skal bruke ispiggene.
I verste fall kan sekken bli presset så høyt opp at du får ansiktet under vann!
Hjelm?
Turskøyter er ingen utpreget hjelmsport. Det er med andre ord ikke like vanlig med hjelm som på ishockeybanen, men du gjør ingenting galt ved å bruke hjelm. Sykkelhjelm, skihjelm eller en klatrehjelm kan også gjøre nytten.
Hvor tykk må isen være?
Disse tommelfingerreglene vi nevner nedenfor gjelder for stålis, altså is dannet av rent vann, gjennomsiktig og med hard overflate:
• 0-3 cm istykkelse har ikke bæreevne.
• 4 cm er på grensen av det forsvarlige, og gir fra seg signaler som varsler om tynn is.
• 5 cm har tilstrekkelig bæreevne, men variasjoner gjør isen usikker.
• 6 cm og mer gir god bæreevne, men vær kontinuerlig oppmerksom på forandringer i isen.
OBS: Du må legge på noen centimeter når det er snakk om oppblandet is, som er det vanligste utover vinteren, og også sjøis. Våris kan være farlig uansett tykkelse. Vær oppmerksom på at selv om isen framstår som trygg, kan den fremdeles være usikker ved elveosen, odder, bukter og områder med mye siv.
Anbefaler et turskøytekurs
Oddvin Lund er en av Oslos ivrigste turskøyteløpere. Han konstaterer at det er stadig flere som lar seg friste av skøyteturer om senhøsten og som melder seg på turskøytekurs.
Det skjer stadig at noen går gjennom isen, og som kunne vært unngått med nødvendig sikkerhetsutstyr eller et kurs om sikkerhet på naturis.
– Ikke alle har oppfattet hvor viktig det er med riktige isstaver. Isstaver er det desidert viktigste sikkerhetsutstyret, fordi vi leser isen med dem raskt og sikkert. Man må alltid vite hva man beveger seg på, sier Lund.
De fleste har ispigger hengende rundt halsen. De er viktige, men ofte henger de og slenger uten å være festet ordentlig oppunder halsen, eller på sekken. Da kan det bli vanskelig å få tak i dem hvis man havner i vannet.
– Man kan også skade seg selv i fall på isen, f.eks. ved å få piggene opp i ansiktet eller tennene, sier Lund.
