Skøyteturer fra vann til vann

Gradestokken viste 15 minus på morgenen, men det var så å si vindstille og entusiasmen var såpass høy at vi knapt merket kulda.

Både Flyvatnet og Mosvatnet hadde varierende iskvalitet, men store deler av vannene viste seg fra sin beste side med mye fin og slett stålis.

Det var rett og slett en fryd å «flyte» over de speilblanke flatene i rolige drag.

Utsikten nordover mot Gilafjellet, og Jotunheimen som bakteppe, gjorde heller ikke opplevelsen noe mindre opplevelsesrik.

Vandring mellom vann er en stor del av turskøyting.

Alt omkringliggende landskap var dekket av rimfrost denne dagen, og uten en sky på himmelen kunne vi ikke ønsket oss noe mer.

Dagene er så altfor korte på denne tiden av året, og pastellfargene begynte å komme frem i de vi suste over Mosvatet etter en tur innom Helin som fortsatt lå isfritt mellom fjellene.

Iskvaliteten her er noe av det villeste vi har opplevd. Null friksjon og helt lydløs.

Selv om is er ferskvare får vi allikevel følelsen av at dette er is vi ikke vil «ødelegge» med spor etter turskøyter og isstaver.

Da sola gikk ned, dukket fullmånen opp og ga oss en stemningsfull tur over Flyvatnet tilbake til hytta i området, som var ly for denne kalde novembernatten.

Vi bestemmer oss for å reise videre dagen etter.

Under andre forhold ville det vært galskap å dra fra nærmest perfekt is og vær, men denne helga klaffet det på så mange steder samtidig at vi følte trangen til å oppdage noe mer.

Mang en gang gjennom dagene ble vi nærmest lamslått av lys og stemning i stadig endring.

Morgentåka ligger som et teppe i dalen i det sola er på vei opp bak åsryggene.

Turen gikk vider til joker´n på turen: Vassfaret.

Her møtte vi riktignok på islagte vann og fikk skøytet flere av dem, men det var «gammel» is, eller snøis som vi ofte kaller det.

Vannet vi hadde siktet oss inn på som hovedmål lå fortsatt isfritt. Etter et raskt is-rådsmøte bestemte vi oss for å ta turen videre til Fjorda.

Gode indikasjoner på at det lå god is her hadde dukket opp i løpet av dagen og vi satt kursen sydøstover. Full klaff!

En liten time før solnedgang var vi ute på isen. Den lå med homogen is over stort sett det hele, og med 6 cm+ tykk stålis var det bare å peise på inn i solnedgangen og etter hvert måneskinnet.

Vi rakk et par-tre mil på skøytejerna før vi satt oss i bilen etter en uforglemmelig helg på isen.