I Norge var skøyter tidligere noe du forbant med hockeyspillere eller rundbane, og noe de færrreste drev med på islagte vann. Dette er nå i ferd med å endres, delvis på grunn av snøfattige vintre, som gjør at skøyter er blitt mer aktuell som vinteraktivitet.
Særlig gjelder dette i lavereliggende områder på Østlandet, der skisesongene har blitt dårligere og mer ustabile de siste årene. Snø smelter mye lettere enn is – har det i de snøfattige vintrene ofte vært gode isforhold.
I Sverige har turskøyting lenge vært populært.
For å nyte isturene fullt ut, må du være trygg på det du driver med. På samme måte som du tar forholdsregler og tenker sikkerhet på turer i fjellet, må du også gjøre visse forberedelser før skøyteturen.
Vi har samlet våre beste råd til hvordan du får trygge turer på isen.
Nederst i artikkelen får du også noen tips til vann som ofte har god skøyteis når det er sesong.
SKAFF DEG ISERFARING
Følg nøye med på isleggingen. Når isen nærmer seg 10 centimeter i tykkelse, kan du undersøke et område av isen som du så kan bevege deg rundt på.
GÅ FLERE SAMMEN
Gå sammen med venner. Det styrker sikkerheten betraktelig.
EGNE TURSKØYTER
Du må ikke ha spesielle turskøyter til å begynne med, men turskøyter med fjellstøvler eller langrennssko anbefales likevel sterkt. Å gå med løs hel har mange fordeler. Turskøyter er komfortable og stødige, slik at du kan gå lange turer uten å bli særlig sliten. Det er lett å ta av skøytene når man går fra vann til vann.
SKAFF DEG ISSTAVER
Det tradisjonelle sikkerhetutstyret er ispigger rundt halsen, eller festet på sekken. Dette må du alltid ha med! Når du går sammen med andre, er redningsline/kasteline viktig sikkerhetsutstyr.
ISSTAVER: Med disse er det enklere å sjekke om isen er trygg. Dise er fra Lundhags.
ANBEFALT UTSTYR
Utstyret til turskøyter er viktig både for din egen sikkerhet og for at turkameratene ikke skal påføres unødvendig risiko, hvis du trenger hjelp.
• Spesialstaver med ispigg, også kalt isstaver.
• Ryggsekk med hoftebelte og reim under skrittet eller rundt lårene.
• Komplett klesskift i vanntett pose i sekken.
• Ispigger (brodder) med fløyte, rundt halsen
• Redningsline (kasteline)
Tips til hvor du kan finne gode skøytevann
OVER ISEN: Fra et fugleperspektiv. Foto: Oddvin Lund
• Lokalt snøfattige vann eller områder som ligger i snøskygge har ofte god is.
• Lavereliggende områder får generelt mindre snø enn høyereliggende områder fordi nedbøren oftere kommer som regn. Noen gode vann på Østlandet som opplever disse forholdene i løpet av vinteren er for eksempel Vansjø i Østfold, Langen og Lyseren i Akershus.
• Snøen i Østlandets lavereliggende områder faller hovedsakelig med østlige vinder. Let derfor etter vann som har en ås på østsiden, for den gjør at det oppstår snøskygge vest for åsene. Eksempler på det er Steinsfjorden (Viken) og Lutvann (Oslo).
• Vann der isen legger seg sent på vinteren kan få god is når det er snø på vannene andre steder.
• På vann med stor vanngjennomstrømning legger isen seg sent og ujevnt og kan dermed by på is på andre tider enn andre vann. Vær oppmerksom på at dette er vann som er sikkerhetsmessig krevende, men for skøyteentusiaster framstår de ofte som redningen når det er mye snø på isen andre steder. Det er flere elver som kan gi isforhold og Vansjø (Østfold) er igjen et eksempel på et slikt vann.
• På sjøisen kan det bli fine forhold, men det er vanskelig å forutsi når denne er bra. Dårligere bæreevne og tidevann gjør at sjøisen en større sikkerhetsmessig utfordring en ferskvannsisen.
• Med disse tipsene bør det være mulig å finne god skøyteis i lavereliggende strøk. Unntak kan være de snørike nordligere deler av landet, men her kan isen legge seg på grunne fjorder til ulike tider.
• På Vestlandet er det et problem at vintrene er så milde at isen ikke legger seg, men etter kuldeperioder er det muligheter for å finne god skøyteis på mindre tjern og vann i de lavereliggende områdene. I disse områdene smelter ofte nysnøen vekk flere ganger i løpet av vinteren, samtidig som tjernene ligger såpass skjermet at isen får anledning til å legge seg og samtidig vare en stund.
Mer informasjon
• Varsom.no har egen isvarslingstjeneste i vinterhalvåret, som driftes av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
• Foreningen Turskøyting har et nettverk for turskøyteentusiaster.
• Det svenske nettstedet skridsko.net har verktøy for isobservasjoner og turrapporter i både Sverige og Norge.
