Løpsleder Jan-Sigurd Sørensen røper:
– Det har vært meningen hele tiden at vi bare skulle holde på i 10 år.
Når leken er god
Fjelløpet Xreid arrangeres for siste gang i år. Noen kjenner allerede på en kjærlighetssorg. Andre stiller til start for aller første gang.
Oppdatert 2023.06.30 08:00
Han smiler lurt, men tilfreds.
Et slikt smil man kanskje kan tillate seg når man nærmer seg mål.
Historien om Xreid startet på Hardangervidda i 2013. På den tiden florerte det med motbakkeløp, maraton og gateløp.
Men ultradistanser var nokså fremmed i Norge – iallfall på fjellstier.
Det aller første Xreid-året var det en lokal reinsjeger fra Eidfjord som vant:
– Jeg husker alt. Det var fint, sier Ove Vivelid.
Xreid
• Løypa ikke er merket underveis og stiller krav til navigering
• Traseen flyttes til et nytt sted hvert år.
• Distanse: Ca. 120 km
– Vi har lagt vår prestisje i å finne fram til det fineste løpsterrenget Norge har å by på, forteller Jan-Sigurd Sørensen.
Det har tatt deltakerne over Hardangervidda, gjennom Jotunheimen, Senja, Femunden og Ryfylke og fra Voss til Bergen.
Fordi traseene ofte har vært gjennom nasjonalparker og reservater, har det vært mye byråkrati og papirarbeid for arrangørene.
Hvorfor skal noen få arrangere et løp, når andre ikke får drive med jaktturisme, for eksempel.
«Byråkrati er kanskje det jeg har blitt aller best på disse årene».
– Jeg har vært opptatt av at avgjørelser må være basert på fakta. Hvis det har vært mer enn 15 mennesker som har gått på ski der villrein pleier å krysse, viser forskning at det oppstår en barriere i terrenget for reinen. Men om de er 15 eller 200 har lite å si. Det skal være spesielle forhold for at 200 joggesko skaper stor slitasje i sårbar natur, sier Sørensen.
Han tror det ville vært vanskelig å arrangere Xreid på Hardangervidda i dag.
Hvilket år har vært det aller verste i Xreid sin historie?
– Senja, svarer Sørensen.
– På Senja lærte vi at når vi bruker lokale krefter for å rekognosere, så er ikke orienteringsløpere kanskje det beste utgangspunktet. Deres definisjon av terreng er litt annet enn folk for som kommer fra blåstier.
– Mange løp feil det året. Det ble en god del negativitet og mange brøt ved første sjekkpunkt. Men Senja var også det beste året. For vi lærte så mye av det. Naturopplevelsene der oppe var så store. På en måte var det fra da at vi virkelig hoppet ut i det. Ultraløper Monica Strand kom fra maraton-verdenen og inn i Xreid-sfæren.
I hverdagen ellers jobber hun som IT-direktør.
– Da jeg så filmen fra den første utgaven, tenkte jeg at dette er min greie. Dette skal jeg gjøre.
Det å kle seg etter vær og være forberedt i fjellet, kunne hun fra før.
Xreid var et løp som fokuserte på annet enn tid og prestasjon.
Det at løypa ikke var merket, var noe annet.
«Du skjerpes på en litt annen måte».
Flere snakker om et miljø og en stemning der man er opptatt av å støtte hverandre og ta vare på hverandre underveis.
– Jeg har sprengt noen grenser. Både det å løpe langt og den spesielle følelsen det er å løpe alene gjennom natta. Det hadde jeg aldri kommet til å gjøre ellers. Stillheten, gleden og storheten når du løper under stjernehimmel gir en en helt voldsom naturopplevelse. Det har gjort noe med meg.
Monica Strand stiller også til start i Trollheimen 30. juni. Det gir en ekstra dimensjon at det skjer i Trøndelag for en trønder.
«Vårt fantastiske crew som bruker en langhelg av sin tid frivillig. Xreid hadde ikke vært Xreid uten dem.»
sylvia nordskar
Kanskje var det under Xreid Jotunheimen i 2018 Løping i Jotunheimen at Sylvia Nordskar oppdaget hvilket langløpstalent hun var, da hun kom i mål som første kvinne.
sylvia nordskarDenne sommeren satser hun på utenlandske konkurranser.
Tidligere i sommer løp 29-åringen inn til en 4. plass i det sagnomsuste, spanske fjellmaratonet Zegama, og 13. plass i VM i Innsbruck.
«Det hadde vært rått å være med i Trollheimen», skriver hun til oss på messenger.
Broren Gjermund Nordskar er påmeldt, men usikker på om han får stilt til start på grunn av akillesskade.
Han har vunnet Xreid tre ganger, og deltatt i flere ultraløp, både i og utenfor Norge.
Fjelløp er større lengre sør i Europa, med Ultra Trail Mont Blanc som det mest prestisjefylte.
Flere av de absolutt beste ultraløperne prioriterer utenlandske konkurranser, som kan føre med seg rankinger og økonomiske fordeler for de som vil satse videre.
I Norge er løping i fjellet fortsatt nytt og ungt.
– Ikke alle som deltar her er så interessert i konkurransebiten. Fokuserer du på naturopplevelser og det sosiale som er på de norske løpene, så får du behovet dekket, mener Gjermund Nordskar.
«Det er fascinerende med løping i fjellet. Kanskje særlig i Norge hvor vi er oppfostret med at du må ha skikkelige fjellsko, klær og sekken full. Jeg har alltid vært tilhenger av å bevege meg med lett utstyr. Det er sånn jeg synes det er gøy å bevege seg i fjellet».
Frikjører Vebjørn Enersen stiller til start i Xreid Trollheimen.
Han har løpt før, men ikke tenkt på det som trening, bare en aktivitet han har gjort.
Nesten tre maraton-distanser og rundt 5500 høydemeter på sti venter deltakerne.
Starten går ved Gjevilvatnet, over fjellet Trollhetta og innom Innerdalen og Storlidalen før målgang i Oppdal sentrum.
– Målet i Xreid er å fullføre og ikke bli skikkelig skadet etterkant, sier han.
Det var ikke hans idé, heller.
– Det var Calum som nevnte at Vegard og Adam (MacIntyre, Aasen og Gairns journ.anm) hadde meldt seg på. De syntes at jeg også burde være med. Jeg har gitt mange gode argumenter for hvorfor jeg ikke syntes det var en god idé. Jeg har meldt meg på, men jeg har fortsatt ingen grunn. Men, hvorfor ikke, sier Enersen.
For Ove Vivelid som vant i 2013, ble det med det året. Det koster jo litt.
Noen negler og betennelser i leggen. Men han husker det som en artig opplevelse.
Et minne for livet.
Han har noen gode råd til de som skal avsted i Trollheimen:
– Start rolig. Ta det med ro. Du får tid nok til å ta deg ut, sier han.
Kanskje burde vi skjønt det for lengst, at det lå en hemmelig kode der.
X er det romerske tallet for ti.
Reid betyr reise på norrønt.
Monica Strand kjenner nesten på en slags kjærlighetssorg over at Xreid i år nærmer seg en ende.
– En million takk til Jan-Sigurd som dro det i gang. Det har gitt meg helt vilt mange gode opplevelser. Det er nesten så jeg ikke kan si hvor takknemlig jeg er over hvor hekta jeg ble, sier hun.