Finse stasjon ligger bak oss. Foran oss ligger Hardangervidda dekket av snø. Vi er klare for noen dager med fjellski, telt og pulk innover.
Været kunne vel ikke vært bedre. Strålende sol, blå himmel og veldig lite vind. Når det gjelder dette med vinden er vi nok i en interessekonflikt med kiterne vi passerer omtrent midt ute på vannet. De har såvidt nok vind til litt blafring i kite-duken.
Etter Fisnefetene møter vi noe mer kupert terreng. Snart er hyttene rundt Finse borte og vi er mer eller mindre alene med vidda. Helt alene er vi jo ikke, vi passerer en og annen teltcamp i terrenget.
Vi møter Jette fra Nederland, som har tatt turen til Norge for å gå fra Finse til Haukeliseter på truger. Selvforsynt med telt, mat og alt utsyr i en pulk.
Vi møter en brite som startet på Haukeliseter og har tilbrakt to uker alene på vidda. Også han selvforsynt med hele livet i pulken.
Områdene her oppe i den ca. 3500 kvadratmeter store nasjonalparken er med andre ord godt besøkt. Faktisk er deler av Hardangervidda nasjonalpark til tider så godt besøkt at mange nå mener turisttrafikken setter villreinen under stort press.
Reinsdyrene forstyrres i sine trekk- og beiteruter. Kalvingsområdene på forsommeren er også sårbare.
APPELL: Hardangervidda er betraktelig større enn Finnmarksvidda og sentralt plassert mellom øst og vest i Norge. Her fra et sted mellom Finsevatnet og Hardangerjøkulen. Foto: Bård Bjerkeli
Statsforvalteren i Oslo og Viken her derfor kommet med en rekke forslag til en tiltaksplan for å redde villreinstammen på Hardangervidda.
I denne tiltaksplanen ligger det forslag om å stenge enkelte hytter og ruter. Altså vil den velkjente røde T-en på flere ruter fjernes om tiltaksplanen blir vedtatt. Vinterruter i de samme områdene vil ikke lenger bli scooterkjørt eller kvistet.
Det vil trolig for mange turister og fjellvandrere gjøre det utfordrende og lite attraktivt og ferdes her. Det er selvfølgelig hensikten med denne planen også, men er det rett medisin?
Vi følger trygg og kvistet rute innover mot Krækkja. Men vi velger å forlate den oppmerka løypa for å finne en camp for kvelden en kilometer eller to innover i terrenget for å oppleve litt «urørt» snø.
Her kan vi sette leir og virkelig få villmarkfølelsen. Ingen andre skigåere, hodelykter eller menneskestemmer. Vi vet at villreinen ikke er i området, den holdes under oppsyn. Vi vet at vi kan bevege oss uten å forstyrre villreinen.
Vi nyter et middagsmåltid og stillheten i den mørke vinterkvelden. Gjør oss ferdig med teltrutiner som snøsmelting og fylling av vannflasker til morgendagens ferd.
CAMP: På vidda er det mulig å både overnatte inne på hytter eller å sørge for eget ly. Framover kan hyttetilbudet bli merkbart redusert. Foto: Bård Bjerkeli.
KVELDSSKIFTET: Artikkelforfatteren i tørt og varmt.
Turens første dag blir den kaldeste, men med gode soveposer og ullundertøy er det bare nesetippen som lar seg påvirke av temperaturen som trolig ligger et par grader under 20 minus.
Med telt og utstyr ferdig pakket i pulker legger vi kursen inn mot det kvista løypenettet som i årevis har bidratt til trygg ferdsel mellom hytter og knutepunkter som togstasjoner.
I dag skal nettopp dette kvista rutenettverket lede oss innover fjellet mot dagens etappe-mål. Men om forslaget fra Statsfovalteren legges til grunn vil flere av disse merka rutene forsvinne.
Briten vi møtte på Finse og Jette fra Nederland vil fysisk, mentalt og kunnskapsmessig være fullt i stand til og gå dette strekket uten kvister og røde T-er.
Men har de nødvendigvis lokalkunnskap som gjør at de kan gjøre veivalg for å unngå å forstyrre reinsdyra? Står en i fare for å gjøre deler av fjellet tilgjengelig kun for en liten elite?
Jarle Viskjær har drevet DNT-hytta Litlos i 25 år. Litlos er den turisthytta som ligger lengst fra allfarvei.
Ett av tiltakene i planene er at rutene fra Besso i nord og fra Hellevassbu i sør legges ned. Jarle frykter at begrensningen vil fører til at Litlos heller ikke lenger er drivverdig.
– Våre besøkstall for 2023 viser at vi hadde i underkant av 2500 vinter og sommergjester totalt. Besøkstallene våre viser at vi har hatt en gradvis nedgang de siste 15-20 årene, sier Viskjær.
Han mener tiltaksplanen kan virke mot sin hensikt rett og slett fordi fjellvandrere da ikke lenger ledes langs faste ruter.
Når rutene ikke lenger merkes og følgelig heller ikke trykkes på nye kart, kan konsekvensen bli at turister finner sine egne veier og uforvarende vandrer og telter midt i sårbare villreinområder.
Formålet med hele tiltaksplanen er å verne villreinstammen.
Viskjær mener et tiltak i så måte kunne være å øke bestanden ved enten å minske jaktkvoter eller stenge jakta en eller flere sesonger.
Ved å øke bestanden vil dyra benytte større deler av vidda og trolig spre seg mer utover og dermed ikke være like sårbare for sykdom som når de går tett i store flokker på mindre områder, sier Viskjær.
Hva gjør du hvis du møter villrein?
• Observerer du villrein, har den ganske sikkert også oppdaget deg, enten ved lukt eller at den rett og slett har sett deg.
• Hold avstand og vurder å legge om kursen slik at du ikke går i medvind mot flokk eller enkeltdyr.
• Villreinen kan ved rette forhold observere syn og lukter på flere kilometer. Spesielt våren er sårbar.
• Fra midten av april til utgang juni er kalvingstid. I denne perioden bør du legge turen til områder uten villrein.
Kilde: Norsk Villreinsenter
Gunhild Dalaker Tuseth er avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Hun sier de har vurdert tematikken på dette med såkalt «villferdsel», altså at turister velger å ferdes utenfor rutenettet som så liten at dette trolig ikke vil utgjøre et problem.
I motsetning til Jarle Viskjær på Litlos mener Tuseth at de aller fleste velger merka ruter både sommer og vinter. Hun tror at ved en eventuell omlegging/nedlegging av ruter så vil de fleste ta i bruk det resterende rutenettet.
Turforslag med start fra blant annet Finse, Mogen eller Haugastøl.
Vi ankommer Krækkja, den eldste hytta på Hardangervidda, i god tid før dagens storinnrykk.
Dessverre for sent til vaffel, nå er det fullt fokus på å gjøre klart for dagens middagsservering på.
Vi skal uansett slå opp teltet og sørge for vår egen middag. Vi finner oss en god teltcamp litt vekk fra hytta, får opp telt og ordner oss en kuldegrop og kjøkkenbenk i forteltet.
Med telt og utstyr klart til ettermiddagens og kveldens videre rutiner tenker vi at vi har gjort oss fortjent til en solo og et par timer i peisestua inne på Krækkja. Det har begynt og strømme på med gjester. De fleste skal overnatte inne på hytta og har bestilt rom og middag. Vi har lenge peisestua for oss selv og kan nyte en Solo mens vi studerer kart og værmelding.
Været vi våkner opp til neste dag har snudd fra solskinn til overskyet. Vi bestemmer oss for å bli en dag til i camp og tar en liten utflukt i nærområdet rundt Krækkja. Det er fremdeles en uke/halvannen igjen til påske, men det er likevel god trafikk i de kvista rutene.
Det er også en god del teltcamper å se ute på de snølagte myrene og flatene i områdene rundt.
Om dennne trafikken er betegnende for områdene rundt de andre betjente hyttene på Hardangervidda, er det ikke vanskelig å se for seg at dette til tider i visse områder kan påvirke reinsdyrene i negativ grad.
Villreinområder i Norge
I 2021 kom villreinen før første gang på den nasjonale rødlista.
I 2023 ble det kjent at hele 23 av 24 villreinområder gis middels eller lav kvalitet (gult eller rødt lys) etter den såkalte kvalitetsnormen for villrein.
I stortingsmeldingen Ein forbetra tilstand for villrein som ble lansert april 2024 er målet at det 2050 skal det være minimum middels kvalitet for alle villreinområder. Innen 2100 er målet god kvalitet for alle nasjonale villreinområder:
• Kommuneplaner og regionale planer må oppdateres i tråd med nye mål.
• Høy terskel for nye inngrep for alle sektorer. Både stat, fylkeskommune og kommune må endre politikken i tråd med dette.
• Det skal føres naturregnskap for å måle utviklingen på areal med spesielt hensyn til villrein.
• Behov for grep for å kanalisere ferdsel bort fra områder som er viktige for villreinen, i samarbeid med friluftsorganisasjoner og kommuner.
• Mer restriktiv og helhetlig forvaltning av motorferdsel.
Ifølge DNTs seksjonsleder for natur og bærekraft, Ingeborg Wessel Finstad, foreligger det ingentotaloversikt over motorferdsel med snøskuter, helikopter, sjøfly og motorbåt i de områdene hvor hytter er foreslått nedlagt.
DNT mener at tiltakene må være basert på solid kunnskap om hele trafikk- og påvirkningsbildet.
Det ligger an til at flere av de mest brukte stiene og rutene inn til for eksempel Litlos stenges, mens det lenger nord og vest fremdeles kan innvilges flyvning til privat ferdsel også i kalvingstiden.
– Målet må være å beskytte villreinen samtidig som vi tar vare på allmennhetens tilgang til fjellet. Vi kan ikke legge ned turisthytter og stier uten å se hele bildet av motorisert ferdsel, hyttebygging, reiseliv, jakt og andre påvirkninger, sier Wessel Finstad i DNT.
Innehaveren av DNT-hytta Rauhelleren mener myndighetene opptrer uredelig når de tar drastiske grep i håp om å verne den utrydningstruede villreinen på Hardangervidda.
De to hviledagene ved Krækkja har gjort oss godt. Neste morgen er vi effektive og kommer oss avgårde over vannet og i retning Haugastøl mens det enda er morgen. Jeg gjør meg noen tanker om fremtiden her oppe på Hardangervidda i timene vi sklir nedover mot bygda.
På denne kanten av vidda foreligger det ingen forslag til ferdselsrestriksjoner i Statsforvalterens tiltaksplan. Her vil det være tilrettelagt i årene fremover med både kvisting og merking med Turistforeningens røde t-er.
På denne turen har vi møtt nokså mange skigåere. Underveis har det sneket seg inn en tanke om vi ikke neste vinter skal krysse hele vidda? Om Statsforvalterens tiltaksplan blir vedtatt i mellomtiden, vil jo en slik tur bli et virkelig villmarkseventyr. Fra Finse i nord til Haukeliseter vil det på store deler ikke være kvistet og flere av hyttene vil trolig være vinterstengt.
For de fjellvante blant oss vil ikke det være av avgjørende betydning, men vil det være et tap for den norske friluftskulturen? Det er noe politikerne må ta stilling til når tiltaksplanen etterhvert skal ut på høring.
Så gjenstår det å se hva som blir fremtiden for de hyttene som ligger langs de ruter og stier som er foreslått stengt.
For turister og fjellgåere som i årevis har tatt seg inn til for eksempel Litlos og Besso, kan denne sesongen bli siste reis.
Vintersovepose? Tre-sesongs? Eller kanskje en superlett sovepose som tar minimalt med plass? Vi har testet både soveposer i dun og kunstfiber.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
