Mellom øst og vest, mellom kyst og vidde.
Mellom Lyngsalpene og Maridalsalpene.
Mellom stjernehimmelen og fjordspeilet.
Mellom Zapffe og Næss, mellom Asbjørnsen og Moe.
Der – akkurat der – ligger mitt fjell.
Kanskje det er en del av den kaledonske fjellkjeden?
Kanskje det ble skapt av et stort flak av magmatiske bergarter?
Kanskje det består av gabbro, granitt, syenitt?
Eller kanskje det kun består av forventinger, lengsel, savn?
Mitt fjell er som gitarsoloen etter 10 minutter i låten «Change Your Mind» på Neil Youngs glemte album «Sleeps With Angels».
Som nostalgien i «My Hometown» av Bruce Springsteen.
Som emosjonene i Bachs kantate 244, sunget av Magdalena Kozená:
når jeg nærmer meg fjellet, hører jeg først strykerne.
Deretter stemmen.
Mellom alt og sopran.
Dette fjellet er en film.
En langfilm av Francis Ford Coppola.
Alltid direcor's cut.
Dette fjellet er ei bok.
En roman av Hamsun.
Som kan leses om igjen, og om igjen, og om igjen.
Det er ikke meningen at du skal finne dette fjellet.
Det er litt mitt.
I løssnø og gjennomslagsskare, i sludd og sol.
Jeg vil være der solo.
Eller som en duo, en trio, en kvartett.
Du må gjerne kalle hele stedet en idé.
En forestilling.
Et teater.
Men jeg vet at dette fjellet er ekte.
Jeg har allerede pakket sekken.
Jeg er på vei dit nå.
HELT UTE
Eivind Eidslott er født og oppvokst på Sunnmøre, og han er fortsatt preget av det. Firebarnsfar, oppmann i Lyn Ski, Fjellbarna-forfatter og fast spaltist i UTE.
