Hvor var vi? Jo, jeg fortalte om en tur i Skarvheimen med tvillingpulk.
Alt var fryd og gammen, det var to fornøyde barn der bak, det fantes ingen bekymringer, jeg vil vel gå såpass langt som å si at jeg var lykkelig.
Men så skulle vi ned en bratt bakke, og da oppsto det som ofte karakteriseres som en endring i humøret: Tvillingpulken veltet.
Jeg ble tatt av dragsuget og tryna i snøen.
Kona mi ropte et eller annet.
Adrenalinet pumpet.
Jeg tenkte:
Hva nå? Hva nå?
Tillat meg å spole tilbake i tid før jeg går videre med historien. Jeg spoler helt tilbake til februar 2004. Det var da det skjedde. Det var da jeg fikk selvtillit som pulktrekker.
Jeg tok med meg min ett år gamle datter til Sognsvann i Oslo og plasserte henne i en rykende fersk modell fra Fjellpulken.
Jeg smurte med blått, klikket støvlene i bindingene og så meg rundt med et innbitt ansiktsuttrykk.
På den tid var jeg ennå i 20-årene. Det var mulighetenes epoke. Det lå et potensial i lufta.
Ja, jeg jaget innover i skogen. Hver mann med kondomdress var en motstander.
En fiende. En hindring som skulle passeres.
Selv om jeg dro pulk, passerte jeg en rekke langrennsløpere uten pulk.
Det var meget tilfredsstillende, for å si det mildt.
På vei ned igjen, fra Ullevålseter til Sognsvann, viste det seg at jeg kunne kjøre fort på ski selv om jeg hadde pulk.
Jeg satte meg i den såkalte hockeystillingen og lot det stå til.
Administrerende direktører, overleger og engelsk settere spratt til siden. For der kom jeg, en småbarnspappa med god glid – et godstog uten mulighet til å stoppe.
Halleluja, for en selvtillit man får av slikt!
Og det var nettopp denne selvtilliten som ble knust til pinneved en vakker vinterdag i Skarvheimen.
Det skjer noe med en mann når han – med snø i sine egne nesebor – må snu en veltet tvillingpulk og sjekke om barnas anatomi fortatt er slik den skal være.
Det skjer noe med selvbildet. Det blir på en måte svakere.
Og da en ukjent kvinne passerte åstedet, og ropte til meg at «det der er livsfarlig, barna dine kan brekke ryggen», ja, da døde selvtilliten min som pulktrekker.
Nå må den bygges opp igjen. Fra bånn.
PS: Det gikk helt fint med barna.
HELT UTE
Eivind Eidslott (38) vokste opp i Sunnmørsalpene og er preget av det. Han har blant annet startet Fri Flyt og skrevet om ski- og friluftsliv for UTE, Fjell og Vidde, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Han har også gitt ut bøkene«Skiguide til Norge»,«Besseggen»,«Fjellbarna»og«Livet med Marikken». Nå er han aktuell med boka «Helt ute - et skåblikk på fjellfolk, skiturer, turistforeningshytter og løping generelt». Boka utgis av Fri Flyt og kan kjøpes her
