– Global oppvarming gjør fjellene farligere

Hvilke forhåndsregler har ditt turfølge tatt, og hva slags utstyr tar dere med på turen? Tindevegleder Dan Halvorsen mener stigende temperaturer i fjellet truer folks sikkerhet.

Sist oppdatert: 14. november 2019 kl 07.00
Lesetid: 4 minutter

Går det an å forberede seg på alle faremomenter, eller innebærer turer alltid et element av risiko? 

Det aller viktigste du kan gjøre for å ikke utsette deg eller gruppa du reiser med for uhell er å legge en skikkelig plan, mener tindevegleder Dan Halvorsen.

I denne episoden av Ekspedisjonsskolen går han gjennom forskjellige forhåndsregler en turgruppe bør ta, og hva slags utstyr man bør ha med i sekken – uansett lengde og risikonivå på turen.  

Hva må man tenke på før en tur for å gjøre den sikrest mulig?

– Bruk god tid på å tenke gjennom turen. Gruppa bør sette seg ned og gå gjennom turen i detalj på forhånd. Gå gjennom hvem vi er, hvilke forutsetninger vi har. Lag en tidsplan og en kommunikasjonsplan. Skaff dere et godt kart og se på et godt rutevalg for turen og lag en god plan for hva vi gjør hvis noe skjer, råder Halvorsen. 

I Norge har vi Fjellvettreglene, og disse kan man godt ta utgangspunkt i, men gi mer kjøtt på beina på mer krevende turer.

Halvorsen forslår også at reisefølget bør gjøre en forventningsavklaring før avreisen. 

– Gruppa bør være samstemt før man drar. De som drar ut vil gjerne ha litt forskjellig bakgrunn. Se på hvilke muligheter man har til å tilfredstille alle, hvis ambisjonene er litt forskjellige. Må alle gjøre akkurat det samme på denne turen, eller går det an å dele gruppa litt i to? Sånn at de med størst ambisjoner kan utfolde seg, og så har man en plan som tilfredsstiller de med litt mindre ambisjoner. Og hvis føre og vær endrer seg, kan man kanskje endre til at alle går for plan B istedenfor, så man ikke blir helt låst om forholdene blir for krevende, men har har utredet et enklere veivalg. 

Hva er de store faremomentene på tur?

– Det med steinsprang og issprang er en stor risikofaktor for de som vil på tur. Mange av de mest kjente fjellene vi ønsker å gå på her i Europa har sånne utsatte passasjer. Da er det viktig når på døgnet du er der. I sommer (2015) har det vært så varmt at selv på 4500 meter har det vært varmegrader, og det har ikke hjulpet å stå opp og gå midt på natta heller, for det har vært rasfarlig døgnet rundt.

Hvor får man tak i hjelp hvis du trenger det?

– Det spørs hvor man er. I Norge kan det være ganske lett, ved å ringe nødnummer. Vi har en godt utbygd redningstjeneste og luftambulansetjeneste i Norge. Det samme er det i Alpene, men det er viktig at du, for hvert enkelt land, i din turforberedelse, finner ut hva du gjør når noe går galt. For eksempel hvor du ringer. 

Selv i Norge er det mange steder med dårlig mobildekning. Skal du reise et sted du kan regne med dårlig dekning, må du sørge for å ha med deg et annet kommunikasjonsapparat. Enkelte steder er det nødvendig med satelittelefon, men heller ikke denne vil virke døgnet rundt, fordi satelittens posisjon endrer seg. Satelitten vil tidvis stå i skygge. Om man ikke får kontaktet hjelp, vil heller ikke hjelpen komme. Derfor er det viktig at gruppa har gått gjennom nødvendig beredskap, for å kunne takle en syk eller skadet person. Vil gruppa klare å konservere og stabilisere den skadede i et døgn, til man kan få hjelpen til stedet? Eller er man beredt til å frakte en skadet person ned til en høyde hvor man kan nå hjelpen? 

Sikkerhetsutstyret du bør ha i tursekken: 

  • En lyskilde, som en hodelykt

  • Multiverktøy (leatherman-kniv)

  • Sportsteip (kan brukes til å reparare både utstyr og kropp)

  • Førstehjelpsutstyr (alle i gruppa trenger ikke å ha med akkurat det samme)

  • Smertestillende

  • Refleks som du fester på utstyret (gjør det enklere å finne tilbake til leiren eller ting du har etterlatt i mørket og gjør det betydelig enklere for letemannskaper med nattsynbriller å finne deg i mørket)

  • Kart pakket i plast, kompass og høydemåler

  • Bivuakksekk (det holder at annenhver i gruppa har det med seg)

  • Reservehansker (eller votter, for disse er det krise å miste)

– Det er viktig med lokal tilpasning og planlegging av de forskjellige fasene av turen. I jungelen i Nepal vil myggstift være essensielt, på grunn av insekter og fare for malaria, men et par uker senere har du kanskje kommet så høyt opp i høyden at du vil være avhengig av skredsøker, presiserer Halvorsen. 

Se alle episodene av Ekspedisjonsskolen her.

EKSPEDISJONSSKOLEN

Gjennom UTEs serie Ekspedisjonsskolen vil du lære triks som blir nyttige på langturer og ekspedisjoner. Rådene kommer fra erfarne turledere og polfarere og handler om alt fra hvordan du forbedrer ekspedisjonsformen og pakker pulken, til hvordan du unngår gnagsår på turen. 

Publisert 14. november 2019 kl 07.00
Sist oppdatert 14. november 2019 kl 07.00
annonse

Relaterte artikler

annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen