Hva med de pårørende?

Hvordan skal du forklare at du planlegger å reise fra familie og venner for å legge ut på en lang og risikofylt ekspedisjon? Raymond Haase og Lars Hagen har praktiske råd.

Sist oppdatert: 5. november 2019 kl 07.00
Lesetid: 5 minutter

Ofte kan det være like tøft å bli etterlatt hjemme, som å være ute på ekspedisjon. Overhengende faremomenter og manglende kommunikasjon er gjerne det verste for familie og venner som venter på at du skal komme trygt tilbake.

Programleder Maria Philippa Rossi snakker med reisevante Raymond Haase og guide Lars Hagen, som begge har sagt farvel til familie og venner og lagt ut på spennende reiser utallige ganger. 

Hvordan var det å forklare venner og familie at du var villig til å ta en risiko og kunne bli utsatt for en ulykke? 

– Det er jo sånn at ulykker skjer når du minst venter det. Drar du på en tur med høy risiko, så tror jeg at sannsynligheten for at det skjer noe er veldig liten. Men det kan være en god anledning til å ta noen grep, enten det er å fortelle folk hvor glad du er i de før du reiser, eller noe rent praktisk. På turer med høy risiko, så ville jeg tenkt på sånne ting som kan lette situasjonen hjemme hvis det skulle skje en ulykke eller dødsfall. Å skrive et testamente er ikke dumt, sier Hagen. 

Haase har to barn hjemme, og har opplevd at det kan bli vanskeligere å reise etterhvert som de blir eldre og forstår mer. 

– Nei, jeg får ikke lov til det lenger, da. Det var litt lettere når de var yngre og ikke hadde «stemmerett», men nå krever de stemmerett, så de fleste turene mine er med barn i sekken. Men hvis man er en person som ikke trives i hverdagen, føler at ikke ting går som det skal, så er ofte en tur noe som løfter sjelen og gir deg påfyll i hverdagen. Da kan det være at utbyttet av turen blir større om du har vært aleine om det. Men da må det ikke virke som at du egentlig har lyst til å flytte fra de hjemme, men at du kommer hjem og viser at turer gir påfyll. Du blir et bedre deg, sier Haase.

Kan de hjemme synes at det er positivt at du reiser på tur? 

– Ja, jeg tror de har sett helheten, som moren min. Jeg har reist i 30 år, og skulle hun sitte hjemme og være engstelig hver dag jeg var ute, så fikk hun ikke tid til noe annet. Jeg tror det løser seg sånn, hvis det er mer vanlig, og så er det kanskje en større utfordring for de som har fastnet i noe, ikke har reist på mange år, og så plutselig skal bli borte. De som kanskje har sett barna hver dag i første seks årene, og så skal man reise. Det kan være et tøft valg å ta, men kanskje desto viktigere. 

Nå kan man jo ha videosamtaler, snapper, osv. og holde kontakt underveis på turer. Men det er mange steder det ikke er dekning. Har du noen erfaring med det?

– Det er kun i byer man er online. Derfor er det livsfarlig, det er den klassiske feilen, å love at du skal ringe hjem hver onsdag klokka seks. Det gir ekstrem bekymring hvis du ikke da får ringt hjem onsdag klokka seks. Si heller at du skal prøve å gi en ukentlig eller regelmessig tilbakemelding, men ta høyde for at du plutselig er et sted som ikke er online, så blir det kanskje litt letter for familien å godta at de ikke har hørt fra deg på et par uker, sier Haase. 

Hagen var i Nepal under det kraftige jordskjelvet april 2015. I løpet et øyeblikk rettet hele verdens oppmerksomhet seg mot landet og særlig mot de savnede på Everest. Å få sendt en beskjed hjem ble da ekstremt viktig. 

Hvordan var det for de hjemme? 

– Det tror jeg var veldig tøft. I løpet av noen sekunder så var vi i hele verdens oppmerksomhet og det skjønte vi også umiddelbart. Så det var viktig å få gitt beskjed om at vi var i god behold. For de hjemme var det helt klart en tøff opplevelse, men det hjalp veldig på at Hvitserk tidlig fikk avklart at vi var i live og at alt var bra med oss. 

Hvordan kommuniserte dere med de hjemme da?

– Vi hadde med satelittelefoner som gjorde at vi raskt fikk sagt ifra til Hvitserk, og situasjonen for oss som reiste med Hvitserk var helt annerledes enn om vi hadde reist alene. Vi hadde et profesjonelt apparat som løste dette på en utmerket måte. Men er du alene, og ikke har kommunikasjon, og dagene og ukene går, og alle forsider skriver om deg, så er ikke det hyggelig for noen. 

Også andre hendelser enn naturkatastrofer kan gi de hjemme store bekymringer.

– Jeg var en gang i Ecuador da det brøt ut en grensedisput med Peru. Vi har langt unna og merket ingenting til det, men de slo av alle internasjonale kommunikasjonslinjer, og da gikk det plutselig tre-fire uker før vi fikk rapportert hjem at alt var vel. Så selv om du føler deg trygg og veldig langt unna der det skjer noe, så legg sammen én pluss én og send en melding hjem om at du er langt unna der det skjer, for for de hjemme, som ser på verdenskartet, så kan det se ut som at du er veldig nære der det skjer noe farlig, forteller Haase.  

Uansett om det grunnes risikoen turen i seg selv innebærer, eller den politiske situasjonen i landet man reiser til, så vil det være lurt å ha en samtale med de hjemme som forbereder dem på at det kan gå uker mellom hver gang man får kontakt, men at ingen nyheter også kan være gode nyheter. 

Se alle episodene av Ekspedisjonsskolen her.

EKSPEDISJONSSKOLEN

Gjennom UTEs serie Ekspedisjonsskolen vil du lære triks som blir nyttige på langturer og ekspedisjoner. Rådene kommer fra erfarne turledere og polfarere og handler om alt fra hvordan du forbedrer ekspedisjonsformen og pakker pulken, til hvordan du unngår gnagsår på turen. 

Publisert 5. november 2019 kl 07.00
Sist oppdatert 5. november 2019 kl 07.00

Relaterte artikler

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen