Det er verdens lengst levende realityserie på én og samme tv-kanal. Verdensrekord altså. Hvordan ble det slik? Hva var opphavet til denne bautaen av et tv program? Hvorfor har 71 Grader Nord blitt et så kjent merkevare? Og hva har 71 Grader Nord betydd for norsk friluftsliv og naturbaserte opplevelsesaktiviteter siden oppstarten i 1999?
Vi har snakket med en rekke personer og aktører i norsk friluftsliv, både involverte og uinvidde i selve tv-produksjonen, for å få svar på noen av disse spørsmålene.
– Reality var på vei inn i norske TV-skjermer som en helt ny sjanger. Året var 1988 og TV3 hadde startet produksjonen av Robinson-Ekspedisjonen. Vi ba Nordisk Film om å komme opp med et konsept som kunne ta opp konkurransen med Robinson, forteller prosjektansvarlig og programleder Tom Strømnæss i TVNorge.
– Produsent Åse Marie Bendiksen presenterte en idé hun kalte Norgeskampen, en reise med to lag fra by til by fra Mandal i sør til Honningsvåg i nord. Den ble grunnlaget for videre utvikling, som ble gjort i samarbeid hovedsakelig med Jan Fasting og meg, fortsetter Strømnæss som forøvrig ga seg i 2013, etter 16 års arbeid med 71 Grader Nord.
LES OGSÅ: Megatrender som vil forme reiselivet
Jan Fasting var konseptutvikler og sikkerhetsansvarlig de ti første årene.
– Oppdragene forsøkte vi å lage slik at deltakerne hadde en reell sjanse til å klare det, men det var meningen at ca. 30 prosent av oppdragene skulle være for lange/tunge eller for krevende, forteller Fasting.
– Alle oppdragene flyttet deltakerne nærmere Nordkapp, hvor vinneren til slutt satt seg i en bil og kjørte hjem, fortsetter Fasting.
Og slik ble det, etter tre ukers innspillingstid, og fire ukers klipping, gikk premieren på 71 Grader Nord sesong 1 av stabelen på TV Norge 6. september 1999, én uke før Robinson på Tv3.
LUFTMADRASS: Programleder Tom Stiansen tester ut sengen to deltagere fikk sove i kjendisutgaven 2014, hengende fra Stabbeskaret, 1.500meter over Romsdalen i Møre og Romsdal.
Deltakerne tok seg fra Lindesnes til Nordkapp gjennom en rekke utfordringer og oppgaver for første gang, men premieren på det nye reality-tv konseptet fattet ikke umiddelbart folks interesse, kun 113.000 seere overvar premieren.
– Vi så allikevel tidlig at dette var et konsept som vi i Bergans kunne, og ville identifisere oss med, forteller Rune Dokken, nordisk markedssjef i Bergans AS.
Interessen for 71 Grader Nord skjøt raskt fart, og allerede i sesong 2 var seersnittet oppe i 238.000.
– Det viste seg å være veldig god timing fra vår side. Vi var jo naturligvis spente på hva dette kunne bringe med seg, men hadde en veldig god dialog med både tv-kanalen og produksjonsselskapet, og gikk etterhvert inn med en ganske betydelig del av markedsføringsbudsjettet vårt i 71 Grader Nord. Vi startet i sesong 3 med å levere telt og ryggsekker, men etterhvert ble det både klær og mer utstyr, forteller Dokken videre.
Produksjonen fortsatte raskt å vokse, antallet søkere steg fort fra knapt 600 til over 2000, seertallene steg i takt, det ble tildeling av Gullrutepriser for beste reality to år på rad, og Gullrutens Fagpris til Jan Fasting for arbeidet med serien.
– Litt av ideen med konseptet i starten var å ape litt etter James Bond. Vi skulle bare vise topp kvalitet friluftsliv og utendørs leker uten motor. Vi jobbet derfor mye med å skaffe det siste av utstyr og nye måter å bruke det på. TV har en enorm påvirkningskraft, og jeg er overbevist om at 71°N er en vesentlig årsak til at vi i dag ser så mye leik i norsk natur, fortsetter Jan Fasting når han forteller om de første årene med tv serien.
Men det var ingen som hadde noen som helst forventing om at serien skulle blir en slik «longrunner».
– Sånt er ikke noe man planlegger for. For å holde på interessen hos seerne i 18 år, kreves en svært presis og klok forvaltning. Og det har vi greid fordi alle faggrupper som har vært og er involvert i produksjonen ikke bare er de beste i bransjen, men også så stolte av serien, og så dedikerte, sier Tom Strømnæss.
Artikkelen fortsetter under!
JOTNENES RIKE: I 2014 fikk deltagerne kjenne på vær og vind på turen opp til Uranostind 2.157 moh i Jotunheimen, på grensen mellom Oppland og Sogn og Fjordane.
For Bergans ble 71 Grader Nord et fantastisk utstillingsvindu, og allerede i 2003 var jakken som programleder Elin Tvedt brukte utsolgt fra lager og på lange bestillingslister i butikkene etter program 1. Begrepet 71 Grader Nord-jakken var etablert hos det norske tv publikummet.
– Den dag i dag har 71 Grader Nord blitt en stor del av identiteten til Bergans og vice versa, fastslår Dokken.
Å vite hva fremtiden i tv bransjen bringer er jo vanskelig å spå, men Rune Dokken hos Bergans er iallefall klar:
– Det blir jo litt som å titte inn i glasskula, men jeg ser ikke for meg 71 Grader Nord uten Bergans i den nærmeste fremtid iallefall.
LES OGSÅ: Tvers gjennom Alaska
– Om det er noe tv-serien har bidratt med i norsk friluftsliv, så er det iallefall at halve Norge går i Bergans, smiler den tidligere redaktøren i friluftsmagasinet UTE, turbokforfatteren og nå daglig leder hos turoperatøren Hvitserk, Trygve Sunde Kolderup.
Også han er overbevist om at mange av de flotte destinasjonene og stedene tv-serien har besøkt opp gjennom årene har fått verdifulle oppsving i besøkstall og interesse etter å ha blitt kringkastet nasjonalt, ikke bare lokalt.
– Mange får nok også øynene opp for de opplevelsene de ser på tv, og så ønsker de å realisere sine egne drømmer.
Som turoperatør har ikke Kolderup merket noen direkte sammenheng mellom turer som har blitt vist i tv serien, og hva Hvitserks gjester ønsker å være med på, men han ser en klar trend i at mange kunder søker opplevelsesbaserte reiser her til lands, kanskje på bakgrunn av programmer som 71 Grader Nord.
– Det forundrer meg at det ikke er flere tv-programmer i samme sjanger, som viser aktiviteter i vakker natur, legger Kolderup til. Med de seertallene de siste årene tenker jeg at det er et stort marked for det.
Artikkelen fortsetter under!
PERLER PÅ EN SNOR: Våren 2015 gjennomførte produksjonen et av de mest spektakulære programmene hittil, da alle deltagerne fikk sove i hengekøyer, spent opp på en wire, 700 meter over bakken fra Gygrekjeften på Lihesten 777 moh i Hyllestad, Sogn og Fjordane.
I 2006 viste for første gang nåværende programleder Tom Stiansen seg frem på skjermen, og den tidligere alpinverdensmesteren forteller at det dengang var lett å takke ja til en slik utfordring, da den litt tilfeldig dukket opp.
– Merkevaren 71 Grader Nord var noe jeg kunne relatere meg til i aller høyeste grad. Men jeg var ganske sikker på at dette skulle bli et engangstilfelle, så jeg skrev kontrakt på én sesong i 2006. Nå, 18 sesonger og 223 innspilte programmer senere er jeg fortsatt med, og 71 Grader Nord har blitt en del av min egen identitet, forteller han.
Med på produksjonen har han et stort lag av ekstremt dedikerte og interesserte medarbeidere.
– Mange har en stolthet og en ydmykhet overfor det de får lov til å jobbe med her på produksjonen, de gjerne strekker seg langt, går litt lenger, bærer litt tyngre, jobber litt lenger, spiser litt sjeldnere og klatrer litt høyere enn mange andre i tv-bransjen. Vi har nesten blitt som en storfamilie på tur, forteller Stiansen om kollegaene.
Jeg husker spesiellt én tur for noen år siden, crew og deltagere hadde blitt overrasket av dårlig vær, og turen tok derfor atskillig flere timer enn de 30 som var planlagt. Langt på natt andre dag kom de endelig i mål, totalt utslitte og gjennomvåte, og da jeg spurte en av fotografene hvordan turen hadde vært svarte han: «Det var veldig artig, og kult med så mye dårlig vær, jeg tror det blir skikkelig god tv!» Dagen etter fikk jeg vite at han faktisk hadde glemt matpakka, og ikke hatt noe mat den siste dagen på tur.
Artikkelen fortsetter under!
PÅ DET TREDJE SKAL DET SKJE: I skikkelig ruskevær i 2011 kom endelig to deltakere seg til toppen av Norges Nasjonalfjell, Stetind 1.392moh i Tysfjord, Nordland, etter to tidligere avbrutte forsøk. Fotograf Espen Oscar Olsen har vært ute en vinternatt før i løpet av sine 12 sesonger, og fikk foreviget turen.
Trygve Sunde Kolderup i Hvitserk ser en klar trend hos sine gjester, og det er ønsket om å tilegne seg kunnskap på tur, lære seg å gjøre egne vurderinger, kursing og opplæring.
– Hadde vi kunnet se noe av alt arbeidet, alle forberedelsene og vurderingene fra fagfolk som ligger bak hvert program, så kunne 71 Grader Nord vært en fantastisk læringskanal også, men da mister man jo selvfølgelig litt av det konkurransedrevne tv-aspektet. Jeg tror en ultimat tur for hvitserks gjester hadde vært å reise fra Lindesnes til Nordkapp og ta del i mange av de samme opplevelsene som 71 Grader Nord-deltagerne, men der de ikke ble stemt ut underveis, avslutter Kolderup.
Tom Stiansen har også inntrykkk av at folk liker å utfordre seg selv mer og mer i naturen på flere plan, og tror at 71 Grader Nord har vært med på og dra friluftslivet i den retningen.
Antallet søkere til den ordinære versjonen har de siste årene ligget på mellom 1000-2500 personer, bare det en bekreftelse på at folk ønsker å presse sine egne grenser og utfordre komfortsonen.
– Det gleder meg å se at folk blir inspirert til å bruke naturen mer, og jeg har enda til gode å møte en som har et dårlig inntrykk av serien, sier den meritterte alpinisten.
Artikkelen fortsetter under!
NETTET FANGER: Finaleriggen til Storm Adventures, med klatrenettet spent opp 300 meter over juvet på Nordkapplatået i Finnmark, har etterhvert blitt et godt innarbeidet kjennemerke på tv serien.
Vi kontakter eventyrer og friluftsveteran, Everest-klatrer og høgskolelektor i idrett og friluftsliv ved Høgskulen i Volda, Ola Einang, for å diskutere litt rundt hvilken innvirkning tv-serier som 71 Grader Nord og filmer som viser ekstremsport og ekstreme opplevelser har på folks bruk av norsk natur. Er det en utfordring at vi sjeldent ser det enorme arbeidet som ligger bak et program med ekstreme aktiviteter? Alle de faglige vurderingene, risikoanalysene og testene som blir gjort på forhånd? Kan vi oppleve at seere vil gjenta aktiviteter de har sett på tv fordi det så så enkelt ut?
– Gjennom noen år har vi sett en klar trend i at flere går på tur i mer krevende terreng enn de har kompetanse/ vurderingskompetanse for, forteller Einang. – Både i fjor og året før skrev aviser om rekord i antall redningsaksjoner i fjellet. Denne typen ferdsel i terreng over evne er på en måte selvforsterkende: De fleste kjenner en eller annen som har vært der. Og da kan selvsagt de selv også gå der. Om det er noen sammenheng mellom den utviklingen jeg beskriver og 71 Grader Nord- programmene kan jeg selvsagt ikke si. Men ett eller annet sted fra kommer inspirasjonen til å gå slike turer. Og det er ikke urimelig at det kan være en sammenheng.Utviklingen er der, og den har på et vis vokst parallelt med 71 Grader Nord. Alt dette er er selvsagt spekulasjoner. En må gå langt dypere inn i saken om en vil fastslå sammenhenger. Men at det har skjedd endringer i turmønster i retning mer krevende/ utsatte turer er såpass tydelig at en bør kunne skrive det, sier den erfarne friluftsmannen fra Sunnmøre.
– Jeg sitter vel litt i glasshus når jeg som en gammel mann mener at det ikke er noen grunn til å lage heltebilder av ekstremsportutøvere som «så vidt overlevde», begynner eventyrer, forfatter og fjellmann Stein P Aasheim. Det påhviler de som lager helter og forbilder av unge risikosøkere et stort ansvar, enten det er TV eller skriftlige medium av forskjellige slag. Det er viktig å fokusere på mestringsevnen, eventyrlysten og gleden ved å beherske krevende naturforhold, fortsetter han. Forberedelsene, treningen og sikkerhetsvurderingene bør ha like stor plass som vågemotet og livsfaren. Men det er mestringen, ikke livsfaren, som bør ha fokus, poengterer Aasheim.
Aasheim er allikevel ikke så bekymret for at de ekstreme aktivitetene i 71 Grader Nord skal påvirke menigmann til å gjøre dårlige vurderinger.
– Jeg er langt mer betenkt med hensyn til Facebook og forskjellige sosiale medier enn 71 Grader Nord. I dag er det blitt slik at det ikke gir noen mening å drive med verken den ene eller andre formen for friluftsliv hvis den ikke kan kringkastes tilnærmet live. Gleden ved friluftslivet er blitt en funksjon av antall likes og delinger. Det er trist. Jeg vil ikke overdrive betydningen, men er likevel overbevist om at 71 Grader Nord bidrar til å få folk opp av sofaen, ikke dypere ned i den, sier han.
KJENDISER PÅ DYPT VANN: I 2012 var artist Christian Ingebrigtsen, og tidligere alpinist Andrine Flemmen to av deltagerne som blant annet padlet kajakk rundt Lyngør i Tvedestrand, Aust-Agder. Christian Ingebrigtsen opplevde senere samme sesong sin værste natt noensinne i et telt på Okstindbreen
Alexander Berg Hansen i Nordisk Film og Tv AS har vært produsent for 71 Grader Nord de siste seks sesongene. Han er helt tydelig på at både produksjonsselskapet og TVNorge har ett hovedmål når det gjelder den sterke påvirkningskraften overfor seerne.
– Det viktigste for oss er at folk ferdes trygt og tar forhåndsregler når de er ute, de store stuntene som vi har gjort krever lange forberedelser og gjøres av eksperter.
Berg Hansen trekker frem det tette samarbeidet med Stian Aker og Rune Malterud i Storm Adventures som helt avgjørende for at produksjonen nå de senere årene har blitt løftet til et nytt nivå, både når det gjelder opplevelsene deltagerne får, sikkerheten til crew og deltagere og det visuelle som seerne opplever.
– Jeg tror folks generelle oppfatning om konseptet 71 Grader Nord er at det er et ærlig og sunt program der deltagerne legger ned en stor innsats for å kjempe seg hele veien til Nordkapp. Jeg tror og håper at folk blir imponert over de som er med oss på tur og lar seg inspirere til å legge ut på turer selv. Jeg tror vi er en positiv påvirkningskraft på folk, og jeg håper folk ser verdien av å bruke og ta vare på naturen vår, vi bor i et fantastisk land med unike muligheter og det må vi verdsette og ta vare på, avslutter han.
Rune Malterud, sikkerhetsansvarlig siden 2010 underbygger gjerne Berg Hansens uttalelser om ektheten og sunnheten i hver opplevelse deltagerne skal få være med på i løpet av en sesong.
– Det viktigste når jeg planlegger ny rute er å finne en unik balanse mellom type aktivteter deltakerne skal utfordres i og hvor dette skjer, gjøre aktivtetene pålitelige og tidsriktig i forhold til hvordan de skal gjennomføres og med hvilket utstyr som benyttes, og at alt skal skje med tanke på en god følelse og mestringevne. Siden Storm Adventures ble med på laget i 2010 har vi laget 150 programmer, og alle er forskjellige. Det er unikt med Norge og konseptet at vi hele tiden finner nye steder å gjøre spennende aktiviteter.
| SYV DELTAGERE, SYV SØSTRE: I 2014 møtte Robin Gustavsen og de andre deltagerne stadig på røft vær langs ferden mot Nordkapp, som under forsøket på å krysse de Syv Søstre på Alstahaug i Nordland.
I crewet som har vært med i produksjonen noen år danner det seg tydelige referanseturer, som kan være de lengste, fineste, våteste, tyngste turene. De som blir husket. De som blir referert til når vinden uler, og sludd legger seg i hver eneste krik og krok på kamerautstyret. En av de turene som ofte blir dratt frem er turen til Okstindbreen i kjendisversjonen 2012. Turen startet i øsende regn, som gradvis gikk over til tåke, sludd, snø og sterk vind oppover breen, og endte med at vi måtte slå leir litt tidligere enn planlagt. I løpet av den påfølgende natten lå en av deltakerne, artisten Christian Ingebrigtsen, konstant våken i frykt for å aldri våkne igjen hvis han først sovnet. Så utslitt fysisk og mentalt var han. Sikkerhetscrewet hadde hele veien full kontroll på situasjonen, og det var aldri noen fare på ferde, men Ingebrigtsen hadde altså presset sine egne grenser maksimalt den dagen. Heldigvis våknet vi til sol og blå himmel dagen etter.
LES OGSÅ: Kompetansestrid i fjellet
I løpet av årene fra 1999 har 71 Grader Nord blitt ett av TVNorges største flaggskip. Seertallene holder seg stabilt rundt 400.000 hver uke, dette gjelder både den vanlige versjonen og kjendisversjonen som så dagens lys første gang i 2010.
Men 19 sesonger og verdensrekord, hva er hemmeligheten bak det å klare å skape en så sterk merkevare, som så mange nordmenn har et forhold til?
– Jeg tror vi har bidratt til å alminneliggjøre og avmystifisere aktiviteter i norsk natur. Vi har dyttet norske fjell og fjorder inn i stua til folk, og vist både at det går an, og hvordan det går an å utforske det som nok mange har sett på som helt utilgjengelige områder og aktviteter, sier Tom Strømnæss.
– Vi har vist, med noen få unntak, at alle som har lagt ut på de turene vi har arrangert, har klart å gjennomføre. Og det på tross av svært ulike forutsetninger. De fleste av oss både klarer og tåler mer enn vi tror. Deltakerne i 71 Grader Nord viser gang på gang at det går an å krysse sine egne grenser.
Strømnæss forteller at programmet fortsatt er en av kanalens virkelige bautaer, og en veldig viktig del av TVNorge sin identitet. Han har også en annen forklaring på hvorfor serien klarer å holde på seerne år etter år.
– En annen grunn til seriens suksess er at den alltid har kvalifiserte vinnere. Det vil si at vinnerne av 71 Grader Nord har alle gjort seg fortjent til plassen øverst på pallen gjennom å prestere på så mange plan. De skal beherske store fysiske og psykiske utfordringer, tåle press og forventinger, beherske kameraer og oppmerksomhet, ta ansvar, fungere sosialt, vise tillit og respekt. Og det gjennom en maratonøvelse som går over fem uker, og 2500 kilometer. Å vinne 71 Grader Nord, Norges vakreste eventyr, er en bragd. En idrettsprestasjon få kan måle seg med.
Den 19. sesongen ser du på tv Norge på tirsdager, og enda en verdig vinner skal kåres på Nordkapp i løpet av senhøsten.
Artikkelforfatteren har selv vært med i produksjonen i 13 sesonger, som stillfotograf og konkurranseansvarlig.
Skjermbilde 2017-09-27 kl. 09.55.21
