En god klump

Men så slår det meg at nedbrytningsprosessen for lengst er i gang. 

Antakelig vil dette toalettpapiret forsvinne av seg selv, kanskje lenge før det er blitt høst. Et nytt, skremmende spørsmål reiser seg: Hva om jeg bare lar det bli liggende?  

Heldigvis kan jeg stille det til professor Tore Midtvedt. Han er en av landets fremste eksperter på menneskeavføring.

– Det er et interessant spørsmål du stiller der. Selvfølgelig går det an å si noe om det, sier Midtvedt.

– Hvor passer det å starte, synes du? 

– Avføring er et verdifullt materiale for jorda. Det er ikke en eneste fisk, ingen fugl, ingen meitemark som kan ta opp nitrogen og bruke det til noe. Det er det bare jordbakteriene som kan.   

– Som i «..til jord skal det bli»? 

– Ja. Jordbakteriene klarer å bryte ned nitrogen, slik at planter og andre organismer kan vokse. Fra all avføring ute i naturen er det helt sikkert at det får planter til å vokse. Uten nitrogen ville det ikke vært en plante på jorda og liv ville ikke vært mulig uten jordbakterier.

Storsamfunnet betrakter avføring i naturen som et problem. Er det problematisk?

– Det er ikke et problem om hver og en setter seg kort og godt bak en busk et godt stykke fra stien. I Frognerparken kan du ikke gjøre fra deg uten videre, men i Nordmarka kan du det og være fornøyd med at du tilfører jorda noe verdifullt.  

– Det tar lengre tid i fjellet enn i skogen, antakelig? 

– Ja, det er det ingen tvil om at det tar lengre tid på Finnmarksvidda enn i Femundsmarka. Jo varmere det er, jo raskere går det. Surheten i jorda kan også bety litt. Om du graver avføringen ned, vil du oppdage at det forsvinner veldig fort.

– Hvor fort?

– Trolig i løpet av en vekstsesong.  

– Enn dopapiret, tar jordbakteriene seg greit av det også?   

– Dopapir er cellulose. Det tar lengre tid å bryte ned papir enn avføring, men det avhenger av tykkelsen. Tarmbakteriene er også med og produserer cellulose.

– Virkelig? 

– Det er ikke så mange som vet det. Kanskje lages ikke cellulose av tremasse i framtiden, men av bakterier.

– Av tarmbakterier?

– Ja. Hadde jeg vært yngre, ville jeg forsøkt å lage papir av CO2. 

– Skiller menneskeavføring seg vesentlig fra andre arter? Fra fugler? Elg? Hestemøkk? 

– Hver dyreart har en helt bestemt avføring. Hesten har en lang tynntarm, han er en planteeter. Rovdyr er kjøttetere. Faktisk er grisens avføring den som ligner mest på vår, for den spiser hva den får. 

– Hva inneholder avføringen vår, helt konkret?     

– Tarmfloraen endrer seg basert på det vi spiser. Hva avføringen inneholder påvirkes av kosten og den utarter seg deretter. Menneskers avføring skiller seg særlig ut ved at vi får i oss mye tilsetningsstoffer og konserveringsmidler i mat som er laget for at den skal holde lenge og hindre bakterievekst. 

– Er det krise? 

– Som regel vinner jordbakteriene, åkkesom. Men det er forskjell på avføringen fra en person i Serengeti og fra det som havner i et toalett på Torshov. Jeg vet ikke hva du spiser, du spiser sikkert mye ferdigmat.  

– Ja, nei..

– Mennesker har en rikholdig bakterieflora. Men jo mer sivilisert du er, jo mer kan avføringen inneholde stoffer som er til hinder for både bakterier i magen og jordbakteriene. Jeg kan ta et eksempel? 

– Ja, gjør det.  

– Laktose er melkesukker. Det er mye intoleranse mot melk blant mennesker som lever i tropiske strøk. Det er fordi det er vanskeligere å bevare melk i varmen, sammenlignet med hvordan det er hos oss. I tropene er de ikke  vant til et glass melk til frokost. Det er naturlig seleksjon.  

– Finnes den flotteste drittklumpen vi kan tenke oss? 

– Du kan fryse ned bakterier og de kan holde seg lenge. Det ble funnet en mann i Alpene som hadde fryst ned i isbreen. Han var over 2000 år gammel og ble tatt godt vare på av forskere. Tarmbakteriene i hans kropp skilte seg lite fra dem vi har i dag. Molekylært, så kan du påvise alle bakterier, men du kan ikke vekke til live alle fordi vi vet ikke hva de trenger. Men du kan se at de er der. Du finner deres DNA.

– Hvilken oppdagelse er den største som er gjort innen menneskelig avføring? 

– Vi kommer ikke utenom vannklosettet. Fra naturens side er den en forbannelse.
Fra sivilisasjonens side var den en velsignelse da det kom, mot epidemier og overgjødsling. Det skaper jo også et forurensingsproblem. 

– Brennesle i naturen er ofte spor etter gamle boplasser. Er det flere synlige tegn etter oss?  

– Jo lengre bort fra menneskelig oppmerksomhet vi kommer, jo mindre er planteveksten. Tenk hvor fort gjødsla forsvinner. Har du vært i Serengeti og sett den store migrasjonen? 

– Nei, det har jeg ikke. 

– Der er det noen millioner av dyr som vandrer tvers gjennom stepper og savanner. Det er en næringsvandring de er ute på. I en karavane går de, vestover og så tilbake. Selvfølgelig blir det massevis av gjødsel og det blir fruktbart der. Det er ikke slik at når vandringen er slutt, så er det en stor gjødselsti. Etter regnværet blir det en rik plantevekst. Dette er med på å gjøre Serengeti fruktbart, det er en ressurs.  

– Stemmer det at du jobber for å få en bank av menneskemøkk på Frølageret på Svalbard? 

– Det stemmer.

– Hvordan er framdriften der?

– I korona-tiden har vi ikke kunnet reise til Svalbard, så framdriften er nær null. Nå er det ikke en skittklump som er lagret. Men vi er en stor internasjonal kohort med underavdelinger i mange land som er enige om at det gjelder å spare på avføringen slik den er nå. Permafrosten vil vare i hvert fall ut i 2030-årene, slik at vi ikke trenger elektrisitet for å kjøle den ned. Jeg fikk St. Olavs-medaljen for tre år siden og Kongen spurte meg om Svalbard. Det var virkelig moro at han var informert, syntes jeg. 

– Hva holder du på med nå for tiden?

– Jeg holder liv i avføring. Hver uke blir det sådd nye bakterier. Det har putret og gått siden år 2000. Teknologien er den samme som jeg utviklet på 1960-tallet. Nå legger vi siste hånd på verket ved at vi lager dette i kapsler. Det er mye lovverk å komme gjennom, men det viktigste er at vi har klart å lage det. 

– Nå snakker du om en kur mot antibiotika-resistens?  

– Yes! Alt henger sammen med alt. Poenget er at vi må kunne leve i et sivilisert bysamfunn, men vi må ikke bli så livredde at vi isolerer oss fra naturen. Vi skal leve sammen med mikobene våre. Vi har vært altfor opptatt av å slå bakteriene i hjel. Da jeg var ung forsker spurte folk, hva søren har vi tarmbakterier for. Jeg svarte ganske enkelt: «Just to keep us alive». Det er litt vanskelig teknologi. Jeg lærte den da jeg måtte utvikle den. Den holder fremdeles vann. Nå kommer det snart kapsler som gjør at du kan få dyrkete tarmbakterier til frokosten din.

– For eller mot hva da, Tore?

– Mot tilstander som skaper ubalanse i tarmfloraen. Det kan være sykdommer, eller følger fra sykdommer, som diabetes, autisme, astma, diaré og en rekke annet. Det punktet jeg liker best er det som vi ennå ikke vet, «fremdeles ukjent».  

– Inntil videre, hva er det greieste å gjøre når du har stort ærend og er langt fra WC? 

– På tur er det enkleste du kan gjøre å grave det litt ned i jorda. Ikke ta med pose. Da frarøver du naturen noe verdifullt. Legg litt løv over, så vil det forsvinne fort. Bakterier gjør jobben, og så blir det frodighet igjen.