Lær barna å plukke sopp og bær

Det å plukke blåbær i skogen, finne markjordbær i vegkanten eller sanke sopp på tur er gøy for alle. Lær de yngste å sanke bær og sopp på en trygg måte!

Sist oppdatert 10. desember 2020 kl 07.00
markjordbær sanking plukke bær med barn
JORDBÆRSTED: Markjordbær er en favoritt for både store og små. Foto: Nina Volstad

I Norge finnes det flere hundre viltvok­sende, spiselige vekster og planter. Vi har heldigvis ikke så mange giftige planter, men til gjengjeld har vi noen skikkelig giftige sopper.

En god regel alle bør følge, er å ikke ta på og i hvert fall ikke få i munnen, noe dere ikke med sikkerhet vet hva er. I noen tilfeller kan selv en liten smak være nok.

SPISELIGE VEKSTER I NATUREN

Det vi synes er kjekkest er ting vi kan putte rett i munnen på tur – bær og et par andre snacks-vekster.

For det første er det kjempegodt å gomle på, for det andre synes barna det er helt topp å jakte på godbiter, og for det tredje er det noe vel­dig fint med å få ta inn naturen gjennom smakssansen også!

Blåbær

Sesong: fra midten av juli og ut august

Blåbær er en storfavoritt hos oss, både fordi den er lett å finne, fordi den smaker så godt, og fordi den gir de mest sjarme­rende smilene! Dessuten er det praktisk å kutte av et blåbærris med mye bær på og gi til en smårolling i bæremeis – da sitter de der blide og fornøyde og plukker og spise ett og ett bær. Blåbær har noen slektninger som ligner litt, nemlig blokkebær (også kalt skinntryte) og krekling (også kalt krekebær). Disse kan også spises, men smaker ikke like godt.

Markjordbær

Sesong: Fa midten av juni og ut juli)

Vi synes markjordbær er litt eksotisk, vi! Vi blir kjempeglade når vi finner dem, og blir barnslig begeistra av å få tredd dem på strå og tatt et skikkelig sommerbilde.

Villbringebær

Sesong: fra midten av juli og ut august)

Ville bringebør er kjempegodt! Finner dere bær som er store nok, er det ekstra gøy for dem med små fingre å tre dem som hatter på hver fingertupp og spise derfra.

Vær veldig tydelig overfor barna at de ikke engang skal ta på sopper dere ikke kjenner!

Gjøksyre

Sesong: om våren

Gjøksyra er en lyse­grønn plante med en hel haug av navn, blant annet surkløver, skogsyre, syreblom, gauksyre, gaukegras, gaukvaffel, kløver­syre, syreblad og søtsyre. Den ser ut som en liten, lysegrønn vaffelplate – en kløver med tre hjerteformede blader. Den vokser på skogbunnen, og du finner den helt inntil stiene. Den kan ha hvit blomst, og stilken er rød. Dere kan spise hele greia, og våre barn elsker å ha en bukett å gumle på langs veien.

Granskudd

Sesong: Våren

Granskudd er de lysegrønne knoppene store grantrær får ytterst på greinene.

Disse er søte og syr­lige og smaker skikkelig norsk natur! Jo tidligere du plukker dem, jo lysere er de i fargen, og jo bedre smaker de. Knip av et par og ta en tygg.

Sisselrot 

Sesong: i april–mai og august–oktober

Røttene til bregneplanten  smaker søtt og nesten som lakris! Grav for å løsne roten og napp så hele stengelen opp av jorden. Børst jord bort fra roten og skrell av det tynne skallet. Sisselrot vokser ofte på mosekledde steiner og i bergsprekker i skogen.

Sopp

Sesong: om høsten

Sopp kan være utrolig godt, og mange synes soppsanking på høsten er den rene balsam for sjelen. Sopper er imidlertid vekster man skal ha den ytterste respekt for, og det kan gå skikkelig galt dersom man får i seg en giftig variant som rød-, grønn-, hvit- eller brun fluesopp, eller giftslørsopp. 

Dersom du vil plukke sopp, må du være helt sikker på hva du driver med, og vi anbefaler at du tar et soppkurs, eller skaffer deg en god bok eller app. I mange kommuner tilbys soppkontroll, som er et tilbud der eksperter går gjennom det du har plukket for å forsikre om at alt er trygt.

Kremle sopp plukke sopp med barn
Sopp er spennende, men også litt skummelt. Lær barna å gjenkjenne og respektere sopp! Her en stor, gammel kremle...eller er det en fluesopp?

FARLIGE VEKSTER I NATUREN

Noen av de vanlige, vakre, blomstrende plantene som kan være fristende å plukke i fine buketter, er faktisk giftige. Verstingene er revebjelle og liljekonvall, fulgt av tyrihjelm, skarntyde (giftkjeks), belladonnaurt og jordrøyk. I tillegg er faktisk smørblomst, blåveis og hvitveis giftige, men her skal det en god mengde til før det blir farlig.

Den aller giftigste planten i norsk natur er selsnepe, også kalt sprengrot. Denne planten med hvite blomster er riktignok sjelden, men det finnes ikke motgift. Dette gjør inntak av denne planten veldig alvorlig. Men heldigvis, klarer du å finne en selsnepe, står du antagelig med gjørme til knes i en myr og bokstavelig talt leter med lys og lykte. Ikke gjør det.

Hva ligger i høstingsretten?

Den kjekke allemannsretten gir oss også retten til å høste i natu­ren. Dette heter høstingsretten, og den sier at du kan plukke ville bær, sopp, planter, urter, blomster og nøtter i naturen.

Det skal gjøres på en hensynsfull og varsom måte, noe som for blomster og sopp blant annet betyr at et par må få stå igjen slik at de kan frø neste generasjon. Nøtter du plukker, må du spise på stedet – dere kan ikke sanke og ta med hjem.

Det kan likevel være smart å sjekke om det finnes lokale bestemmelser. Enkelte arter er fredet lokalt, og mange områder har restriksjoner. For eksempel er det noen steder i Nordland, Troms og Finnmark lagt ned forbud mot sanking av multer. Dette betyr at du kan spise på stedet, men ikke sanke og ta med hjem.

Utenetter

Dette er et utdrag fra boka Utenetter - en praktisk guide til friluftsliv med hele familien av Nina Volstad og Oliver Halvorsrød, også kjent som friluftsflokken på sosiale medier. 

Boken inkluderer pakkelister, motivasjonstips, planleggingsråd og utstyrsguide. Du får telt- og leirtips, båltips, matoppskrifter og tips til sanking og fiske for hele familien. Boka inneholder også pekere til nyttige verktøy og ressurser som kart, apper, kunnskapsdatabaser og mer.

Boken er rikt illustrert og kommer med mange råd for å utvikle friluftslivskunnskapen din til neste nivå - og til å hjelpe de yngste inn i en sunn og motiverende friluftsvane.

Klikk her for å bestille boken fraktfritt på friflytbestill.no

Publisert 10. desember 2020 kl 07.00
Sist oppdatert 10. desember 2020 kl 07.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen