Tross heftige protester er anleggsmaskinene på plass for å bygge vindpark på Haramsøya i Møre og Romsdal.
Det er urolige tider i verden. Mye vi har tatt for gitt, har vist seg å ikke være en selvfølge likevel. Økonomien knaker i sammenføyningene. Ikke bare her, men over hele verden. Det vil helst gå bra, men vi føler alle på usikkerheten.
Hvor søker de fleste av oss etter ro og perspektiv? Og kanskje spesielt i slike tider? På tur i vindmølleland
VINDPARK PÅ HARAMSEID
Olje- og energidepartementet godkjente bygging og drift av Haram Vindkraftverk i mars 2020. Det er planlagt åtte vindturbiner på fjellet på Haramsøya i Møre og Romsdal.
Det omstridte prosjektet på Haramsøya, der man nettopp har begynt anleggsarbeidene, opprinnelig konsesjon i 2008.
Vedtaket har ført til massive protester lokalt og blant fugleforskere. Haramsøy er en hattøy med eit markant fjell og grøderike strandflater, tilhørende Nordøyane nord for Ålesund. Øya har sitt navn etter ørna, Arehammer, og havørn har vært karakteristisk for fjellet og øya.
Hvor er ofte bildene tatt som symboliserer lykke, ro og tilfredshet? Eller hvor går man med sin sorg?
I disse tider blir det ekstra tydelig. Vi valfarter til den. Naturen.
«Vi har nå alltids naturen». Den er bestandig, evig, uforanderlig, storslått, rørende, mektig.
Faren for at nettopp ditt favorittområde for friluftsliv blir ødelagt av anleggsveier og gigantiske vindkraftanlegg, er trolig mye større enn du aner.
JA, VI ELSKER DETTE LANDET: Tross stor lokal og nasjonal motstand, skal det bygges vindpark på Haramsøya. Illustrasjon: Hein B. Mathiessen / Rolf Mork-Knudsen
Hva kan vel endre på det? Svaret vet vi alle. Innerst inne. Penger.
Vår umistelige natur kan nå ifølge investorer «brukes til noe fornuftig» (les: Omdannes til penger). Mens en stor og stadig større andel av oss bruker naturen aktivt, har andre i det stille jobbet med andre planer. Over mange år. Helt under radaren for de aller, aller fleste av oss.
