– For mye verdifull natur i Trøndelag har blitt bygd ut

Hun mener satsing på landbasert vindkraft i praksis sinker utvikling av bedre og mer naturvennlige metoder, og mener at det burde vært satset mer på de tiltakene som ikke krever at vi ofrer naturen på denne måten. Hun nevner varmepumper og solenergi, vindkraft i allerede utbygde industriområder, effektivisering av vannkraftanlegg og generell energieffektivisering og strømsparing, og etterhvert også vindkraft til hav. Sterke kompetente fag- og forskningsmiljøer i regionen som også støtter disse resonnementene.

– Vi trenger jo strøm, men det snakkes for lite om energisparing, mener hun. 

Pettersen sier at hun aldri har opplevd en så konfliktfylt sak. 

– Det er en god grunn til alle protestene: Vi tåler ikke mer vindkraftutbygging i viktige naturområder i Trøndelag nå. Naturen klarer vi oss ikke uten, og vi har et ansvar for at både våre barnebarn og videre generasjoner skal få oppleve urørt natur og bedrive friluftsliv i vårt fantastiske Trøndelag. Vindkraftanleggene som bygges i dag er store installasjoner og arealkrevende.

LES OGSÅ: Å gå på tur i vindmølleland

I april la NVE fram et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land, og her er 13 områder i Norge plukket ut som velegnet for vindkraft: Fra Vest-Finnmark i nord til Aust-Agder i sør. Tre av områdene som er løftet fram er grenseområdene mellom Trøndelag og Møre, samt indre Sør-Trøndelag og Namdalen. Dette er områder som de utreder for vindkraftutbygging i tillegg til områdene i Midt-Norge hvor det allerede er bygget ut, eller gitt konsesjon og igangsatt utbygging. 

– Rammeplanen gjør oss veldig bekymret. Den samlete belastningen for Trøndelag er formidabel allerede, videre utbygging er galskap. De nye turbinene som planlegges nå er 250 meter høye, det er dobbelt så høyt som Tyholttårnet. Til hver enkelt turbin bygges det i snitt 800 meter vei og en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Nok er nok! Alt av konsesjoner bør stoppes, til konsekvensene er skikkelig utredet, sier Pettersen.

På Frøya, en øy ytterst i havgapet har vindkraftmotstanderne blitt lagt merke til, særlig det siste halvåret. Der stoppet aksjonister fra «Nei til vindkraftverk på Frøya» anleggsarbeiderne en periode. Utbygger, Trønderenergi og Stadtwerke München hadde nemlig fått tre års dispensasjon for å bygge i et såkalt LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde), og denne gikk ut en 7. april. 2019. På grunn av aksjonistene kom ikke arbeidet i gang innen utløpet av dispensasjonen. Kommunestyret på stedet stemte for å stoppe utbyggeren, men de to energiaktørene klaget kommunens vedtak inn for fylkesmannen. 10. mai fikk Trønderenergi medhold fra fylkesmannen, som opphevet kommunestyrevedtaket, noe som senere fikk støtte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Forfatter og frøyværing Hans Anton Grønskag, har stått i bresjen for vindkraftmotstanden på Frøya.

Den samlete belastningen for Trøndelag er formidabel allerede, videre utbygging er galskap.

– Miljø tjener man ikke penger på, og å ta vare på naturen koster gjerne tapt fortjeneste. Klima derimot kan man tjene penger på ved å selge kraft til utlandet. FN sitt naturpanel har sagt at naturtap er et like stort problem som klimaproblemer, men hverken regjering vår, eller Ap som jo er det største opposisjonspartiet, lytter til FN. Det som skjer på Frøya, og i Trøndelag ellers, med storstilt utbygging av vindkraft er skandaløst, sier Grønskag. 

Han mener at den overhengende faren for at naturmangfoldet skal bli varig skadet er det verste.

– Smølalirypa forsvant fra Smøla når det kom vindkraftverk der. Da flyttet den til Hitra, fram til det også kom vindkraft der. Deretter har den holdt til på Frøya, men hvor skal den gjøre av seg nå, spør Grønskag.

Alle vet at det aldri vil finnes nok vindkraft i verden til å berge klimaet. Det er en blindvei, og veldig alvorlig en.

Han framhever at turbinene som føres opp stadig blir større. 

– Nå skal vindturbiner som er over 180 meter høye monteres i det flate kystlandskapet her. Da er det ikke lengre noe sted å gjemme seg. Uansett hvor du er på Frøya så vil naturen være okkupert. Det kommer ikke til å finnes et fiskevann fra hvor vi ikke kommer til å se turbinene.

Han sier at store deler av lokalbefolkningen føler at det som skjer er miljøkriminalitet i offentlig regi. 

– Espen Barth Eide (Ap-politiker, red. anm.) står fram og kaller vindkraft for Lykkeland 2. Da lurer jeg på hvilken klode politikerne og byråkratene er på? Alle vet at det aldri vil finnes nok vindkraft i verden til å berge klimaet. Det er en blindvei, og veldig alvorlig en, slår Hans Anton Grønskag i aksjonsgruppa «Nei til vindkraftverk på Frøya».

De har nå klaget omgjøringsvedtaket til departementet inn til Sivilombudsmannen.

Les også

Hedres for innsats mot naturtap

Årets fjellgeit går til NRKs største digitale suksesser i 2024. Prisen deles ut under Norsk Fjellfestival.