Et øye for Senja

For noen år siden kjøpte Hege og ektemannen en campingplass på Sør-Senja, ved porten av Ånderdalen nasjonalpark. Nå driver hun selskapet Norwegian Wild og Senja Wild som tar med gjester på padleturer og andre friluftsaktiviteter, med utgangspunkt i Vangsvik.

Hennes egen padleinteresse oppstod litt tilfeldig.

– Mannen min meldte oss på et grunnkurs i havpadling første helga i mai, 2013. Jeg ble sint på han, husker jeg, for jeg hadde sjøskrekk. Jeg har alltid vært glad i å fiske, men jeg var redd for å være i havet. På det kurset følte jeg så mye mestring og likte det så godt. Kort tid senere gikk jeg på en kjempesmell hvor jeg mista språk og motorikk. Jeg begynte jeg å bruke kajakken som medisin. Tok lunsjene mine der når jeg hadde anledning og det var vær til det. Jeg pleier å si at kajakken er min lenestol. Den gjorde meg frisk ganske fort, og så økte det på. Det vokste seg sterkt i meg og jeg ville at det skulle bli min hverdag. Å spre padleglede, øke trygghet og og forståelsen for naturen, sier hun. 

Hege, som kaller seg Turhege på Instagram, liker aller best å ta med gjestene sine på fleredagers padleturer, gjerne med telt, sovepose og primus. Det blir som et mannskap på tur, synes hun.

– Jeg tror det skjer noe med oss alle på slike turer, kanskje uten at man tenker og reflekterer så mye over det. Vi lever såpass hektiske liv at slike turer gjør noe med oss. Vi blir slitne på en helt annen måte med de inntrykkene vi får. Det å være i elementet, der vær og vind bestemmer valgene man gjør. Du slår en camp, du koser deg med maten, alt blir så mye bedre. Jeg vet ikke om det er mestringen eller roen du blir plantet inn i, plutselig er vi urmennesker igjen, på en mer komfortabel måte. Før jobbet vi hardt for levebrødet. På tur er vi litt tilbake i det. Jeg tror det gjør noe med oss alle, den roen og ektheten som gjør at man følelsesmessig kommer tett på. De erfaringene vi får av det, den er sterk, sier hun.   

Fjellene på Senja er ettertraktet, både sommer og vinter. De færreste drar til Senja for å padle kajakk, men mange er interessert. De lurer på hvorfor Hege ikke driver med kajakkutleie. Det er jo litt styrete å reise med slike farkoster. 

 – Jeg har ikke nerver til å leie ut kajakker. Selv om folk har hatt våttkort i 20 år, vet jeg ikke hvor mye de som vil leie kajakker har padlet. Jeg har såpass dyrt utstyr at jeg har valgt å ikke leie ut til annet enn ved kurs. Jeg klarer ikke å bære på den dårlige samvittigheten om noe skulle skjedd, sier hun.

Typiske turkajakker er gjerne stødige og retningsstabile, mens andre kajakker er av den mer lekne sorten for bulger og surf. Hege har sin første kajakk fremdeles, en P&H Scorpio.

– Den kjøpte jeg på vårparten. Det var ikke den jeg hadde sett på først, men den billigste. Men den var jeg ikke trygg i. Jeg har vokst med kajakken min som padler og jeg leker med den. Det er som å finne den perfekte denimbuksa. Jeg har en annen kajakk som jeg har lyst på også, og som jeg skal spare til. 

– Er dyre kajakker alltid bedre enn de billige modellene?  

… Nei. Min man havnet på en kajakk til 4500 kroner, så pris betyr ikke alt. På kajakksider på internett får nybegynnere ofte masse anbefalinger når de spør om råd. Mitt beste tips er å prøve en før du kjøper. Ellers kan det bli som å ende opp med et par sko i str. 38 selv om du bruker 42. Da blir ikke kajakken brukt. Du skal ha respekt for der du skal ferdes, enten det er på havet, elva eller en innsjø. Ender du opp med feil kajakk fordi prisen var bra, så ender du opp med å drepe padlegleden, sier hun.

Hege Dekkerhus trekker fram gleden over å komme til kriker og kroker som ikke alle kan komme til. Og de stedene er en del av her på Senja.

– Jeg er glad i å være tett på havet. Det er noe med lydene fra måseskrik og bølgeskvulp. Jeg tenker at for oss som ønsker å være turfolk, handler det om å få gjestene våre til å skjønne allemannsretten og vise en større respekt for den. Jeg har inntrykk av det prates mye om allemannsretten, men at mange blir litt svarløse når man dypdykker i hva det handler om. Da har vi kanskje ikke så stor forståelse og like stor respekt som man skal ha for den. Jeg tror at om vi borer litt i hva allemannsretten vil si og hva sporløs ferdsel er, så er mye løst i forhold til det å ferdes på tur, sier hun. 

Senja beskrives ofte som et Norge i miniatyr. Hege synes det er ganske treffende og setter pris på at du kan komme deg langt du langt på noen timer. Det gjør at det det går an å planlegge ganske enkelt i forhold til vær og vind. Ok, det er en sørlig vind på vei, men fallvinden vil være annerledes i en fjord i forhold til en annen. 

– Du klarer å finne en annen plass ganske fort. Nord på øya kan det være en knalldag. Så ser vi at tåka kommer inn. Den kan ligge og trykke hele dagen.

Den havtåka kan være en utfordring for padlere. 

– Du kan få noen overraskelser om du ikke kan navigering. Mitt tips om slikt er å stikker innom butikken og tørre å stille spørsmål. Å slå av en prat med lokale, som ofte har mer kunnskap, sier hun.

Noen steder har nesten for mange tilreisende. Senja er ikke akkurat bortgjemt, men det kryr ikke av folk overalt.

– Vi skulle gjerne hatt flere besøkende, for vi er veldig stolt og vi vil gjerne prate, fortelle og vise henne fram. Og at flere ser verdien i at det kanskje er det smart å ha med en guide. Så kan det være at havet ikke gjør det mulig å padle. Men det er en annen ting jeg vil si om Senja på slike dager. For går du på en fjelltopp, kan det klarne opp igjen selv om tåka ligger under. Jeg vil at folk skal vite at selv om du har bil og kajakk på taket, så er det masse muligheter for andre ting på Senja. Du kan nå flere fjell på en dag, sier hun.