På turer langs kysten er havkajakken det klart sikreste og beste valget. Over 80 prosent av alle kajakker som selges i dag er havkajakker.
For lettere personer kan grønlandskajakker, stamfaren til moderne havkajakker, være et bra alternativ ettersom de har mindre volum.
«Spesielt britiske havkajakker har beholdt kvaliteter som er vesentlige for sjøsterke skrog, og finnes også i gode, rimeligere plastutgaver.»
BERGENS PADLEPERLE: Havkajakk er en fin måte å oppleve naturen på en miljøvennlig måte. Her fra innspillingen til UTEs populære nettserie, Norske padleperler. Foto: Magnus Roald
UTE-TV: Herdla – Bergens padleperle
Hva kjennetegner en god havkajakk?
I gode havkajakker som passer deg kan du i løpet av en sesong med opplæring og øving bli ganske trygg på tur med andre, på både langturer, i relativt store bølger og mestre ulike redningsteknikker.
I andre kajakker vil du bli mer begrenset til kortere turer i skjermet farvann da utformingen gir liten forutsigbarhet i bølger og «kroppskontakt» som er nødvendig for å utvikle ferdigheter som kreves i grov sjø.
Havkajakk er et opplagt valg for alle som ønsker seg frihet til å padle i utsatte sjøstrekninger og som vil vite at kajakken lett kan tømmes og er enkel å komme seg opp ved en velt.
De første, moderne havkajakkene ble lagd av engelske Valley tidlig på 1970-tallet etter tegninger fra grønlandskajakker som gjennom århundrer hadde utviklet seg til effektive, trygge (og noe krevende) farkoster i all slags sjø.
Spesielt britiske havkajakker har beholdt kvaliteter som er vesentlige for sjøsterke skrog og finnes også i gode, rimeligere plastutgaver. Alle er utstyrt med to eller tre vanntette skott, senkekjøl, sikkerhetsliner og strikker på dekk.
De har også lavt bakdekk for å lett tømme dem for vann og gjøre redninger, og en sittebrønn som muliggjør god kontakt med skroget både med hofter og og ben.
Ulempene med havkajakker sammenlignet med turracere og skjærgårdskajakker er noen kilo ekstra vekt, at du ikke kan trekke knærne opp foran deg og noe lavere fart på flatt vann.
I litt bølger og vind vil ofte havkajakken være vel så rask – og føles mer forutsigbar og trygg for både tur og lek. Gode havkajakkskrog er utformet slik at de fint kan svinge og holder stø kurs selv i sterk sidevind uten ror. En senkekjøl – en liten finne – som kan senkes ned gjør kajakken mer fleksibel til å balansere skroget slik at det holder stø kurs i vind selv om kajakken ikke er optimalt balansert med last.
Andre kajakker er som nevnt avhengige av ror for å fungere i vind. Med et slikt velfungerende havkajakkskrog er det mange argumenter mot å montere ror, og heller ha senkekjøl.
Kajakkens lengde, bredde og spring indikerer hvordan den vil oppføre seg i vannet. En lang kajakk vil ha en raskere toppfart før den begynner å gi for stor motstand i vannet. Er kajakken bøyd som en banan i hele lengderetningen vil den være langsommere på helt flatt vann, men vil gå mykere og raskere i bølger enn en kajakk uten spring (rocker på engelsk). Den vil også føles generelt tryggere og være mer manøvrerbar under alle forhold.
«Gode havkajakkskrog er utformet slik at de fint kan svinge og holder stø kurs selv i sterk sidevind uten ror».
Kajakken bør være under 60 centimeter bred og lengre enn 450 centimeter for å være lett å padle. Skal du kun på korte og landnære turer og skal bruke kajakken til å fiske fra, kan du selvsagt velge en kajakk med andre mål.
Vær da klar over at du samtidig velger bort mulighetene til å dra på lengre turer – og husk at stor bredde ikke nødvendigvis gir best stabilitet! Brede og flatbunnete kajakker føles trygge og stabile på flatt vann, men de blir mye lettere krenget av bølger, og med lite kontakt mellom deg og skroget vil kajakken være umulig å kntrollere.
Velg en liten nok og V-bunnet kajakk som vil være mer lettpadlet, retningsstabil og mindre påvirket av bølger. Vippingen til sidene (primærstabilitet) blir du fort vant til så lenge skroget gir økende motstand ved videre krengning (sekundærstabilitet).
Med markert V-bunn vil du lettere lære svingteknikk uten bruk av ror og du blir mindre påvirket av bølger. Legg heller i litt ballast kajakken de tre første turene i stedet for å kjøpe en kajakk som føles avslappende stabil fra første stund – og som på alle påfølgende turer begrenser læringsmuligheter, fart og sjødyktighet.
Et rundt skrog vil være raskere, og er vanlig på skjærgårdskajakker og smalere treningsracere, men blir gjerne avhengig av større bredde for å være stabile nok, og ror for å styres fordi de er lite manøvrerbare ved kanting. Mange gode, sjøsterke britiske havkajakker kombinerer gjerne ulike skrogfasonger for å oppnå best mulig kombinasjon av sjødyktighet, fart, manøvrerbarhet og stabilitet.
Skarp V-fasong i baugen, så et rundere parti og et midtparti med slak V-fasong og markert knekk i kantene. Disse kajakkene er videreutviklet fra originale grønlandskajakker, og har også et lavt, flatt bakdekk som er viktig for redningsteknikker, rask vanntømming og for å være forutsigbare i sidevind og bølger.
«Kajakken bør være under 60 centimeter bred og lengre enn 450 centimeter for å være lett å padle.»
For stor kajakk begrenser både glede og trygghet i sjøen. Mange vanlige havkajakker (spesielt i plast og amerikanske modeller) er faktisk lagd for 150-180 kilo vekt. Du trenger vanligvis ikke mer lastekapasitet enn din egen kroppsvekt pluss 10-20 kg selv for overnattingsturer.
150 kilo lastekapasitet kan være bra hvis du veier 120 kilo og skal pakke for ukesturer eller mer. Men er du 60-80 kilo vil en slik kajakk være altfor stor og bli sterkt påvirket av vind – og antakeligvis gi så lite kontakt med skroget at den «lever sitt eget liv» ved rufsete sjø. Her kan du lese mer om hvordan du pakker kajakken
Sjekk at setet og sittebrønnen er formet slik at det er behagelig for deg og at det gir kontakt med skroget ved hoftene, og at knærne får god kontakt under skroget. Du kan se på en kajakk som en stor ski med påmontert sko: Ingen ville tatt på seg skisko som er 7-8 nummer for store og forvente at manøvreringsevnen skulle bli god!
Du trenger ikke polstring i selve setet bare du kjenner at det passer godt for rumpe og benstilling. Styr unna høye ryggstøtter, de kjennes kanskje komfortable ut i butikken, men de hindrer deg i både effektive fremdriftstak, støttetak og eventuelt eskimorulle. Gir kajakken deg bevegelighet nok til å legge hodet nært bakdekket, er det en verdifull sikkerhetsegenskap da det både er lettere å tømme den for vann og klatre på plass igjen fra vannet.
For mindre personer spesielt vil stor bredde og høye kanter på sittebrønnen hindre gode padleopplevelser. Flere produsenter har derfor de siste årene kommet med gode havkajakker med mindre volum og bredde. Disse gir gode mestrings- og utviklingsmuligheter for personer som veier under 70 kilo.
Dette tester du før du kjøper kajakk
7 ting du kan sjekke i butikken
Passer setet og sittebrønnen? Sjekk at knærne kommer godt under skroget, at du har nok plass til din beina. Samtidig må det ikke være mer plass enn at du får god kontakt med skroget slik at kajakken «sitter på deg» og kan vugges fra side til side.
Har kajakken riktig størrelse og lastekapasitet for ditt behov? Dersom du sjelden har med deg mer enn 10-20 kilo last er det en ulempe å ha for stor kajakk.
Har kajakken spring nok til å være så sjøsterk og manøvreringsdyktig du vil ha den?
Sjekk om du kan legge bakhodet ned mot bakdekket.
Er det V-form på skroget slik at det kan styres lett ved kanting? Eller vil du være avhengig av å benytte ror?
Sjekk stivhet og styrke i skroget ved å presse ned framside av sittebrønn og bakdekk, som skal ha styrke til å tåle din kroppsvekt. Knestøttene bør ikke fjære for mye.
Er det sikkerhetssnorer på havkajakken rundt hele dekket slik at det er lett å få tak i kajakken? Er det snorer slik at åren lett kan festes på tvers av bakdekket?
Snorer og strikker må ikke være festet med gjennomgående skruer som etter hvert vil gi lekkasjer.
Det må ikke finnes noen skarpe kanter, skruer som kan rive opp deg eller drakta når du skal åle deg opp i kajakken fra sjøen.
Dette tester du på vannet
Du bør prøve å teste aktuelle kajakker på vannet for å selv kjenne på stabilitet og manøvreringsevne. De fleste seriøse kajakkforhandlere vil gi deg denne muligheten, og mange tilbyr også at erfarne instruktører blir med deg for å vurdere hvilke kajakk som passer best for deg. Når du er på vannet kan du teste ut dette:
Hold deg fast i brygge eller en annen kajakk og test stabiliteten ved å lene deg gradvis lenger ut til siden. Test også at det er greit å kante kajakken, og holde den på kant, med hoftebevegelse. Det bør være markert motstand i skroget mot videre krengning.
Sjekk skrogkontakt og at det er tilstrekkelig polstring ved hoftene. Du skal ikke skli sidelengs ved øvelsen nevnt over.
Ved sidevind, holder kajakken retningen eller trekker den til siden?
Svinger kajakken merkbart til høyre og venstre når skroget kantes med hoftene? (NB: Dette krever litt erfaring og trygghet i kajakk)
Hvor lett klarer du å holde god turfart med kajakken?
Hvor mye påvirkes skroget av bølger; beholder den sin stabilitet, bremses den mye eller går den mykt gjennom bølger?
Ror eller senkekjøl?
Noen skrog er utformet slik at de er avhengig av ror, mens andre skrogformer ikke trenger ror verken for manøvrering eller for å holde stø kurs i sidevind. Det selges fortsatt en stor andel kajakker med ror i Norge, i motsetning til Storbritannia hvor det er uvanlig.
Ror er ofte et tegn på en dårlig utforming av skroget, som gjør at det ikke lystrer kroppens bevegelser og derfor krever ror for å svinge. Du vil knapt finne noen havpadleinstruktører eller seriøse kurstilbydere som i dag benytter seg av havkajakker med ror.
En utfordring med å basere seg mye på senkekjøl, og spesielt ror, er at de lett blir defekte.
Er du på langtur, så er det viktig å vite at kajakken også fungerer godt uten, eventuelt med litt flytting av vekt lenger bak. Før du kjøper så undersøk hvordan kajakken oppfører seg «naken» – altså uten senkekjøl og ror.
Plast eller glassfiber?
Skrogutformingen bestemmer farten og sjøegenskapene og det er lite forskjeller i hastighet mellom en god plastkajakk og samme type i glassfiber. De gode glassfiberkajakkene tåler også tøff juling mot svaberg og stein og lar seg lett reparere.
Noe av det første du vil merke forskjell på er vakrere linjer, spesielt ved avslutning i baug og akterende og en lekker, blanklakkert overflate. Plastutgavene er 2-5 kilo tyngre, har knestøtter som gjerne gir litt mer etter, og de har en tendens til å ikke ha helt tette lasteluker.
Noen plastkajakker er vel myke i plasten, så test stivheten i skroget ved å trykke det sammen mot hardt underlag, og ved å presse knærne opp mot knestøtter når du sitter i kajakken.
Den ekstra vekten merkes lite på vannet, men mer når du skal løfte kajakken opp og ned fra biltaket alene. De fleste havkajakker lages i fullgode plastversjoner med samme utstyr og stiv 3-lags plast. Prisnivået er rundt 10-12.000 kroner rimeligere enn glassfiberversjonene.
Velegnete modeller: Nigel Dennis (NDK): Pilgrim Expedition, Explorer, Romany, Valley Etain, Nordkapp, Sirona, Avocet, North Shore: Ocean, Atlantic
For lettere personer og barn/unge: Low Volum-havkajakker (LV): North Shore Atlantic LV, Valley Avocet LV, Anas Aquta, Etain LV, Rockpool Isel
Prisnivå: 30-35.000,-
Eksempel på rimeligere havkajakker i plast: Disse er gjerne utstyrt med kun to vanntette skott og noe mykere plast, men ellers oppfyller kriterier for god havkajakk (dersom den ikke er for stor!):
Valley Aquanaut Club, North Shore Atlantis, Dagger Stratos (Large/small)
Prisnivå: 10-15 000 kroner
Havkajakk
Andre typer kajakk
Rekreasjonskajakk
Disse finnes i mange varianter; fra veldig korte (under tre meter) til varianter på noe over fire meter som ligner mer på en havkajakk. Fellesnevneren er at de er brede (60 - 90 cm), har lite spring, er flatbunnede og er laget i plast.
De korte variantene er tungpadlede og ofte så brede at de hindrer vanlig padletak, kan bli vanskelige å kontrollere i bølger eller vind, og kan være umulig å tømme for vann ved velt. «Sit-on-top»-variantene er tryggere fordi de med sin lukkede konstruksjon ikke kan fylles med vann. Noen er utstyrt spesielt med tanke på fisking.
Dersom du må spare noen kroner, har lite plass til lagring og kun skal bevege deg korte avstander i skjermet farvann, kan denne typen være aktuell. De variantene rundt fire meter med to vanntette skott vil gi litt bedre rekkevidde, padlefølelse og sikkerhet.
Fordi de koster omtrent det samme som en fullgod havkajakk, bør du vurdere om en slik kajakk med såpass reduserte bruksområder og egenskaper, er det beste valget for deg.
Eksempel på type kajakk: Bic Adventure
Prisnivå: Fra ca. 4500 -15 000 kr.
Rekreasjonskajakk
Kyst- og mosjonskajakk
Denne kategorien kalles også skjærgårdskajakk eller turkajakk og de smalere versjonene kalles turracer. Kajakkene i denne kategorien har stor sittebrønn hvor du sitter med knærne fritt fra skroget opptrukket rett foran deg og på et enkelt sete ofte uten ryggstø.
Dette sikrer god bevegelighet og effektiv bruk av ben, hofte og mage til fremdriftstak. Denne posisjonen er oftest mindre anstrengende for ryggen enn i en havkajakk der knærne holdes lavere under skroget og mer ut til siden.
Bunnen er rund (eventuelt med flatt parti på midten) og uten spring for best mulig fart. Skrogmaterialet er normalt glassfiber og vekten rundt 15-20 kilo. Benyttes det karbon og kevlar, kan modellene bli 4-5 kilo lettere og en del stivere.
Lengden er gjerne 520 centimeter og bredden er rundt 50, 55 eller 60 centimeter. De smaleste modellene krever god balanse, mens de bredeste kan benyttes som en begynnerkajakk og har god bagasjeplass.
Vær klar over at denne skrogfasongen er avhengig av ror for å holde retningen i sidevind, og at det kan være svært vanskelig å komme opp i kajakken etter en velt - spesielt om den er uten vanntette skott. I Sverige omkom en svært erfaren padler i fjor da han ble overrasket av kraftig vind og ikke klarte å komme opp i en slik kajakk etter velt – selv med hjelp av en kamerat.
Denne typen kajakk har mistet popularitet de siste 15 årene til fordel for havkajakker, men brukes fortsatt mye i padleklubber og til mosjonspadling der padlingen foregår i beskyttet farvann nær land. Vil du ha en rask treningsbåt, og et sikrere alternativ enn en treningsracer, kan de ekstra lange og smale havkajakkene (havracere eller «surfskis») være et alternativ.
De er mellom 550 og 600 cm, så smale som 45-50 cm, har lite spring, men vanntette skott og knestøtter som sikrer bra kontakt med skroget.
Eksempler: Citius 51 Classic (E)- den raskeste konstruksjon basert på de skandinaviske turkonkurransereglene. Som nybegynner vil du bruke litt tid på å bli fortrolig med stabiliteten, men når du har lært det, vil du sette pris på god fart og et sporty utseende.
Prisnivå: Fra ca. 8000 til 35 000 kr
De dyreste er gjerne smale varianter i karbon/kevlar for høy fart og evt konkurranser.
Kyst- og mosjonskajakk
Grønlandskajakker
Disse modellene har lavt volum, smal bredde (rundt 50 centimeter), V-formet bunn og moderat til mye spring og tydelige knekk i sidekanter (knekkspant). Disse har vært mest populære blant entusiaster som har bygget båtene selv, og som har benyttet det spesielt lave volumet og bakdekket til å øve inn eskimoruller.
Nylig har det kommet flere ferdiglagde og forholdsvis rimelige, kajakker av denne typen. Disse bør vurderes, spesielt for lettere padlere og yngre utøvere som trenger en smal, lettpadlet kajakk, og som liker utfordring og rask mestring.
De markerte «hjørnene» i skroget gir flate partier med mer stabilitet i forhold til bredden, rask respons og styring med hoftekanting, god retningsstabilitet, morsomme surfegenskaper og trenger absolutt ikke ror - mange klarer seg ofte bra uten senkekjøl også.
Litt morsomt er det at etter 50 års utvikling av moderne havkajakker så hentes nå frem tegninger fra 1700-tallet som viser seg å gi svært attraktive egenskaper. Anas Aquta, som Valley kanofabrikk bygget som den første havkajakken i glassfiber i 1972 er fortsatt den mest responsive, sjøsterke og populære, til tross for at den kun er 51 cm bred.
Eksempel på kajakk: Valley Anas Aquta, Nigel Dennis (NDK) Greenlander, Norse Bylgja, Zegul Grenlander
Prisnivå: Fra ca. 8.000-35.000 kr
Grønlandskajakk
Pål-Trygve Gamme har 15 års erfaring med langturer, veiledning og våttkortkurs i havpadling ved Stavern gjennom Gamme Ski og Kajakk.
