Padlet norskekysten med kajakk

Den ambisiøse padleturen startet i Sponvika i Ringsdalsfjorden ved svenskegrensa.

Derfra gikk kursen utover og videre mot Grense Jakobselv, ved den russiske grensen i nord.

Her er hans topp 10 erfaringer fra turen.

1. Man har behov for mindre klær enn man tror

– Jeg endte opp med å kun bruke en ulltrøye til å padle i, samt en tørrdrakt. På land benyttet jeg meg kun av én ullboxer og ett par med sokker hele turen. Ellers var det ulltrøyer og stilongs jeg hadde på land. Ingenting ble vasket på turen. Har fremdeles ikke vasket boxeren, fordi jeg synes det er en morsom greie. Ikke føler jeg den lukter noe særlig, heller, så er det en ting som gjelder på tur, sommer som vinter, så er det kvalitetsull.

2. Man blir manisk opptatt av vær og vind

– Som kajakkpadler har jeg alltid vært opptatt av vær og vind. Spesielt vinden. Det er i all hovedsak den som avgjør om jeg får meg en fin tur på vannet, eller om det blir et realt lurveleven. Det jeg har lært meg på turen er at værmeldingene endrer seg stadig og hyppig, men stort sett er værmeldingen som er meldt fire timer frem i tid ganske pålitelig.

VELT: Ligger å svømmer i Tronheimsleia etter et hendig lite uhell i medvinden. Surfet avgårde og fikk plutselig såpass stor fart at jeg brøytet inn i bølgen foran, ble slukt, vrengt rundt og plutselig lå i vannet. Litt svimete etter 95 kilometer padling den dagen, så det var like greit å gi seg.

3. Søvnmangel og fysisk aktivitet er ingen god kombinasjon hvis man må tenkte klart

– Et par dager etter at jeg hadde rundet Stad hadde jeg faktisk en eksamen på turen. Eksamen var heldigvis muntlig, og jeg fikk ordnet det slik at jeg kunne ha den over Skype mens jeg var på tur. Uheldigvis for meg var padleforholdene den dagen jeg skulle ha eksamen optimale. Det betydde at jeg var på vannet klokka 04:30 og padlet 75 kilometer før jeg gikk på land, fikk i meg litt mat og tok opp telefonen for å ha eksamen (desentraliserte avløpssystemer, NMBU, red.anm.). Jeg har aldri opplevd at hjernen har fungert så dårlig. Fullstendig katastrofe, men på ett eller annet mirakuløst vis klarte jeg å stå.

4. Matlysten er elendig

– På de lengste og mest slitsomme dagene har man ikke sjans til å få i seg nok næring. Matlysten forsvinner, og man må tvinge i seg mat hele dagen for å ikke gå på en skikkelig mine. Det er derfor viktig å benytte de roligere dagene til å spise mer, slik at totalen ender i balanse.

MAT: På tur har man lov til å gjøre som man selv vil, så da ble det seige menn på skiven den ene dagen da jeg hadde meg en pust i bakken – i klubblokalene til Haugesund Kajakklubb. Dette var en dag hvor jeg padlet 100 kilometer fra Kvitsøy i Boknafjorden til Fitjar sør for Bergen. Da må man prøve å eksperimentere litt med mat, og dytte i seg det man klarer.

5. Jo nærmere du kommer land, jo mer må du tisse

– Det slo aldri feil. Man kunne padle i 4-5timer uten å måtte tisse. Men med en gang man nærmet seg en mulig landingsplass med sandstrand, så ble det et helvete hver gang. Man rekker så vidt å gå ut av båten før systemet setter i gang. Heldigvis var tisseluken på tørrdrakten såpass lett å åpne at jeg slapp unna med et par enkle dråper i buksen ved de fleste anledninger.

6. Oppblåsbart liggeunderlag med integrert håndpumpe er et slit

– Hvis jeg skal på lengre tur igjen med et oppblåsbart liggeunderlag skal jeg ha med meg en pumpepose. Det er aldri stas å stå på knær, bøyd over liggeunderlaget etter en lang padledag og skulle pumpe det opp før man får lagt seg nedpå. Det tar ikke lange tiden, men det er like grusomt hver gang.

HINT AV HAV: Salte, herdete never etter lange dager på vannet. Dette bildet er fra Torghatten sør i Nordland etter en av de lengste padle-etappene.

7.  Pass på maten i storbyene

– Jeg hadde stort sett alltid noe mat foran på dekk på båten. Nøtter, bananer, sjokolade, etc. Når jeg ikke hadde spist opp alt, lå det bare der til neste padleøkt. Det gikk stort sett fint bortsett fra i de større byene. Der oppførte måkene seg helt annerledes og stjal og spiste alt de kom over.

8. Mindre kos enn planlagt når man er alene på tur

– Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å kose meg mer på tur, men når jeg var alene ble det et mer fokus på å nå målet, fremfor å ta seg tid til å oppleve mer langs kysten. Jeg tok meg aldri tid til å brenne bål, eller nyte de vakre stedene jeg kom til fullt ut. Jeg var mer opptatt av når vinden skulle stilne av og hvor det neste kritiske strekket var. Hvor langt det var dit og hva som venter meg etter. Forflytningspresset hang over meg hele tiden.

GNAGSÅR PÅ HOFTENE: – Oppstod på de lengste padleturene når den salte neoprentightsen bestemte seg for å gnage litt på meg. Innimellom ble det litt ille, men smurte bare på litt zink-salve eller vaselin, så gikk det stort sett greit. Foto: Privat

SELSKAP: Meg til venstre, Fredrik Ness i midten og Chipo Tendeland til høyre. Her møter jeg dem like ved Stokmarknes i Vesterålen. Fredrik har padlet norskekysten tidligere, og han tok meg med til naustet sitt i Vesterålen hvor jeg fikk lappet båten som hadde fått hull i ,ved Naustholmen i Steigen.

9. Lokale forhold kan overraske

– Det er kanskje noe av det som har forbløffet meg mest på turen. Hvor enormt store lokale forskjeller det er i forhold, vær, vind, strøm og bølger. Det kan være blikk stille i det ene øyeblikket, og et helvetes lurveleven i det neste. Motstrøm som juling, men så dreier man fem grader vestover rundt et lite hjørne, og plutselig har du strømmen med deg. Spesielt i Nordland, Troms og Finnmark var det enormt med forskjell. Fjordene som møter hverandre, strøm og vind kan skape gufne bølger og strømforhold som kan komme ganske overraskende på.

10. Båttrafikk gir en følelse av trygghet

– Jeg hadde egentlig håpet på mer båttrafikk. Spesielt lystbåter. Det gir en følelse av trygghet å vite at man ikke er alene på fjorden. Det å se en båt på øde, eksponerte områder gav meg en stor ro, forteller han.