Påsketur med kajakk

Ved å tilbringe påsken på denne måten varer ferien lenger. Jeg hadde 800 meter å trille kajakken fra bolig til hav. Det tok et drøyt kvarter. Mange påskeutfarter tar fort en dag både til og fra bestemmelsesstedet. Dermed får du to dager ekstra ferie på denne måten, og det kan kanskje friste i en hverdag som er ganske tidfattig? Du trenger heller ikke bruke all verdens tid på planlegging, bestilling av billetter, søke visum eller spare til heiskort.

Padling er også en aktivitet der du blir en del av tiden. Rytmen fra årene vugger deg inn i en helt spesiell væren. Langsomheten gjør at du får fokuset på å være underveis.

Havtåken ble en ekstra bonus på min påsketur. Rett før Ryvingen fyr kom den mot meg. Jeg tok ut kompasskurs og satset på å treffe Ryvingen en nautisk mil lenger frem. Marsjfarten er på rundt tre knop, så om 20 minutter ville jeg komme frem. I havtåke opplever jeg ofte at jeg padler i nedoverbakke, og det er en utrolig opplevelse. Flatt og skrånende hav, inne i en dott. Tiden gikk og gikk. Konsentrasjonen var rettet mot kompasskurs. Etter en opplevd halvtime måtte jeg ta en titt på klokka ­– da hadde det bare gått ti minutter. Opplevd tid er merkelige saker.

Selv med mye fint vær var jeg stort sett alene på havet denne påsken. Mange ville kanskje synes det blir litt vel ensomt, men jeg setter pris på stillheten og alenetilværelsen. Ved leirplassene møtte jeg noen båter som også startet sesongen tidlig.

Opplevd tid er merkelige saker.

Første natten tilbrakte jeg på Hundsøya i Søgne. Her fant jeg min egen vik, og hadde en fantastisk solnedgang. På andre siden av fjellet, men ute av synsavstand var det en båt som også var på påskeferie. Disse hadde jeg ikke kontakt med.

Andre natten var jeg aller lengst syd i Kongerike Norge. Da sto teltet på Sandøy i Mandal. Dette er den sydligste sandbukta med teltplass i landet, og godt syd av Lindesnes fyr. Det meste av sydligste ting finnes i Mandal kommune, for de som samler på sånt. Her var det to seilbåter, og jeg slo av en prat på morgenen da jeg padlet mot Ryvingen fyr. Denne natten var det ingen i Norge som sov lenger syd enn meg.

Siste natten lå jeg på Kapelløya i Ny-Hellesund. Her var det flere båter, og etter en litt krevende etappe med mye kald havtåke tok jeg en liten lur i teltet før middag. Da våknet jeg plutselig av motorlyd. Det var en liten knaus mellom meg og båtene, men mens jeg var i drømmeland hadde noen båret over et aggregat og satt dette bak teltet, slik at TV-kvelden skulle være reddet. Heldigvis hadde de forståelse for at aggregat og telt ikke var noen drømmekombinasjon, så påskefeiringen fortsatte i stille idyll.

Du behøver nemlig ikke mange timene i kajakk før du begynner å sette pris på stillheten. Stillheten trues fra mange forskjellige kanter, og på sjøen er kontrasten stor mellom fellesferie og påske. Jeg så svært få båter i fart, og å bli brukt som rundingsbøye av vannscootere streifet ikke mine tanker.

 Heldigvis hadde de forståelse for at aggregat og telt ikke var noen drømmekombinasjon.

Stillheten er et slags språk alle mennesker har felles, men også et språk mellom oss mennesker og naturen. Det er vanskelig å beskrive, men det er noe levende i stillheten. Noe som må oppleves. I stillheten er det mulig å hvile og reflektere. Fra kajakken blir perspektivet både lavt og ydmykt, og refleksjonene kan fort bli overraskende!

Mange tar også en tur i kirken i påsken. Jeg byttet dette ut mot et besøk på en av kystens mange vakre katedraler - Ryvingen fyr. Her var det helt stille ­– ingen var på fyret denne dagen. Det er nok sjeldent, men skyldes antakelig havtåken som kom og gikk. Ryvingen fyr er et utrolig fint sted, og det sydligste fyret i Norge. Lindesnes er det sydligste på fastlandet. Her er det mulig å overnatte for allmennheten, men jeg fortsatte videre til neste teltplass.

Økonomisk er en padlepåske svært overkommelig, ihvertfall hvis kajakk og utstyr allerede er innkjøpt. Underveis har du ikke større kostnader enn litt mat. Hvis du skal starte fra scratch anbefales en annen årstid. I påsken kan det være varmt i lufta, men fortsatt kaldt i vannet.

Dette er ikke tiden for nybegynnere - i alle fall ikke uten erfarent turfølge.

Frihetsfølelsen av å ha alt en trenger i kajakken er stor. En del av øyene langs kysten er tilgjengelig for telting, og allemannsretten sikrer oss at det er helt gratis. Dermed kan du ligge i telt på naboholmen til ei hytte som koster over 10 millioner kroner. Rarest av alt: Etter en middag på stormkjøkkenet er det mulig å sitte og se mot solnedgangen å tenke at «jeg mangler ingenting».

CO2-avtrykket for transport av en slik ferie er særdeles lite. På de fire dagene klarte jeg meg med en enkelt gassboks til fyring av vann og middag.

Antakelig hadde det vært fullt mulig å bytte ut dette med småbål også. Så det er mange, og noen overraskende, fordeler ved å tilbringe påsken i kajakken, nesten hjemme.

LES OGSÅ: Mikroeventyr på to hjul