Et hvitt hav så langt du kan se brytes bare av en liten, oransje boble. Vårt hjem.– Sommeren er fin på fjellet. Men vinteren, den er helt magisk. Når det er 20 kalde ute, da fyrer vi opp med to ovner her inne. Så kan du sitte ved vinduet der, god og varm, og titte ut på beinkulda og de frosne viddene, frister Pål Skaugen.– Og om det ikke er for kaldt, kan du se stjernene over senga, legger sønnen Erlend til. Den igloformede domen ligger helt alene på snaufjellet, med vinduer mot vidda og stjernehimmelen i taket. I det fjerne <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane' target='_self'>reiser de mektige Ronde-toppene seg</a>.Teltet er innredet med en king size dobbeltseng dekket med ullpledd og reinsdyrfeller.I kroken er det en stor vedovn, og foran panoramavinduet venter to deilige lenestoler, også de med myke feller. Det er lunt og varmt, og den perfekte hule for å se på Kong Vinter og kulda utenfor. Om man vil, leverer eierne tapas basert på lokale spesialiteter som spekemat fra Bjorli Fjellmat, Fjelldronning fra Avdem Gardsysteri, Geitost fra Heidal Ysteri. Alt svært kortreist og levert av lokalorganisasjonen Gudbrandsdalsmat. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/arctic-dome-rondane-inne-foto-torild-moland/9447957-1-nor-NO/arctic-dome-rondane-inne-foto-torild-moland-crop660.jpg" width="660" height="440" style="border: 0px;" alt="arctic dome høvringen" /> 
 
 
 
</div>OVERNATTING: Et samarbeid mellom fjellstuene Smuksjøseter, Øigardseter og Putten Seter kan kombineres med et opphold her. PRIS: Fra kr 2500 per natt, plass til 2 eller 4 personer. <div class="factboxwrap">
<h3>REISE</h3>
<div class="factbox">
<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/110-overnattinger-i-norge-2/9447989-1-nor-NO/110-overnattinger-i-norge-crop400.jpg" width="400" height="480" style="border: 0px;" alt="110 overnattinger i norge" /> 
 
 
 
</div>
Turtipset er hentet fra boka 110 unike overnattinger i Norge av Torild Moland (Vigmostad &amp; Bjørke 2021). 
</div>
</div>

Arctic Dome Rondane er et unikt overnattingsted, ikke langt fra Høvringen. Her kan du campe hele året.

Arctic Dome i Rondane

Vinterparadiset i Rondane

<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>RANGEL I RONDANE</h3>
<div class="factbox">
• Norges eldste nasjonalpark rommer ti topper over 2000 meter.
• Stortoppene ligger i tre adskilte massiver rundt Rondvatnet og Rondvassbu
• Fra Rondvassbu guides turer til totalt sju 2000-meterstopper hver mandag, torsdag og lørdag fra juni til oktober
• Alle Rondanes 2000-meterstopper kan bestiges uten sikring, men turen til Trolltinden og bandet mellom Veslesmeden og Storesmeden er luftig.
• Veslesmeden (2015 moh) regnes som den lettest tilgjengelige stortoppen både sommer og vinter, Trolltinden (2018 moh) som den mest krevende og Rondslottet (2178 moh) som selve majesteten.
</div>
</div></factboxwrap>– Velkommen ombord, nikker Øystein Gården, og slår til side kalosjen på cabincruiseren. Kun båtnavnet «Rondejenta» ville avslørt for den nærsynte at vi befinner oss 1167 meter over havet: Sola steiker, badevannet klukker inviterende, og skipperen er brunbarket som en sørlending. Dialekta kunne like gjerne vært gresk:– Åss ska gå langt både burthover, upphover og onnabakke i dag, forklarer guide Øystein Gården.Så bærer det ut på dypt vann.Storslåtte Rondane er skjønnheten som har dratt folk til fjells siden lenge før nasjonalromantikken, her ble ideen om nasjonalparker unnfanget på norsk jord, mesterverket som har blitt kopiert til verdenskunst. Magneten som de siste fem årene har opplevd større besøksvekst enn noe annet norsk fjellområde. En viktig årsak sitter nå i samme kahytt som oss: Hyttevert Øystein Gården serverer mat, madrasser og stemning så god at Rondvassbu er nær ved å sprenges i sommersesongen. Samme mann har gjort steinrøysa til mekka for randonnéeturer vinterstid, og topper nå alle besøkstall og høydelogger med et toppturtilbud uten like i norsk fjellheim:Guida fotturer til totalt sju av Rondanes 2000-meterstopper tre dager hver eneste uke fra juni til oktober.– Jeg har vurderte å tipse VG: Slik gikk jeg ned 10 kilo i vekt på sju uker, ler Gården, gjør unna rask hoderegning:– Jeg passerte vel 2000-metersgrensa 100 ganger i fjor.Han gjør det faktisk fire ganger hver mandag.<blockquote>«Sola steiker, badevannet klukker inviterende, og skipperen er brunbarket som en sørlending.»</blockquote><div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-39-006/6095273-1-nor-NO/10-39-00-crop1600.jpg" width="1331" height="857" style="border: 0px;" alt="FJELLCRUISE: Cabincruise med «Rondejenta» gjennom steinrøysa er ingen dårlig start på toppturen – og en enda bedre avslutning. Foto: Maria K. Kleiven" /> 
 
 
 


</div><div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/01-23-00/6089937-1-nor-NO/01-23-00-crop1280.jpg" width="1300" height="864" style="border: 0px;" alt="VEIVISER: Øystein Gården vet hvor han skal flytte beina. Foto: Maria Kleiven" /> 
 
 
 


</div>Mens resten av nasjonen stanger i bilkø, leverer i barnehagen eller stempler inn på NAV, sparker Øystein Gården i gang arbeidsukene fra juni til september med å bestige Høgronden, Digerronden og de to Midt-Rondene som ligger derimellom. Snaue 30 kilometer gjennom steinrøysa og 1800 vertikale meter, toppet av et par timers panoramautsikt over Norges tak. I høysesongen kunne Gården fylt toppturene hver eneste dag.– Interessen for disse guida toppturene er enorm. Mange gjester kommer ens ærend, enkelte blir værende ei hel uke for å få med seg alle turene.Atter andre bestiger alle Rondanes ti fjell over 2000 meter på under ett døgn - eller som rekordinnehaver Gjermund Nordskar gjorde sist juni: Ni timer blank. Hva så med vår egen guide?– Jeg driver ikke med sånne stunt, gliser Norges sprekeste hyttevert: – Det er så dårlig gjort mot dem som driver med det.Mens den smått malplasserte cabincruisereren «Rondejenta» pløyer seg gjennom steinrøysa som speiler seg i krystallklart fjellvann, presenterer Gården heller sin guidekamerat Subass - sherpa fra Nepal med sommerjobb å lære nordmenn kunsten å gå.Så hopper vi i land.Gjennom en eventyrlig formet geografitime bestående av dødisgroper og morenerygger får vi den mykeste starten på toppturen det er mulig å få i Rondane: I alle retninger rundt oss er det kun stein, stein og atter stein å skimte. Knallhard kvartsskifer som i hele Rondane er skjøvet over grunnfjellet, gjør jordsmonnet ekstremt næringsfattig og floraen både minimal og mager. Resultatet er mer enn storslått: Rondane er destillert høyfjell i sin reneste form. Har pynter ingen isbreer, fossevell, bjørkelier eller annet nasjonalromantisk svermeri på realitetene: Kun knallharde, knusktørre og kolossale steinrøyser tårner seg opp i 2000 meters høyde.– Gratulerer, da er vi framme ved årets lengste motbakke, sier guide Øystein.Vi befinner oss øverst i Langglupdalen. Et sted langt der nede ligger Bjørnhollia og Atnsjøen - med panoramaet som fikk maleren Harald Solberg til å fryse både seg blå 14 år på rad for å fange «Vinternatt i Rondane» på lerretet. Selv risikerer vi overoppheting i stigningen opp til Høgronden (2114 moh).– Snaue tusen høydemeter stigning merkes i føttene. Gå sakte og sett føttene ned like forsiktig som om du skulle tråkket på egg, så sparer dere muskulaturen og pusten, instruerer Gården:– Fyll drikkeflaskene, vi kommer ikke til å finne vann igjen før klokka seks.På veien opp til dagens høyeste punkt tar vi en avstikker bortom DNTs aller første bu i Rondane. Høgrondbue ble oppført i 1882 og kommer sikkert til å gi fjellvandrere ly på 1742 moh til naboen Dovre faller. Minutter senere er vi mest  opptatt av å ikke falle ned: Runde Rondane er en illusjon her vi ser beint ned mot Dørålen, ut over Folldal og vidt ut over Østerdalens endeløse skoger. «Norges kanskje beste utsiktspunkt», er gjerne tilnavnet til Høgronden:– På klare høstdager blir det sagt at man kan se en sjettedel av hele Sør-Norge herfra, forteller Gården. Med Rondslottet som tilskuer og tunga beint i munnen tripper vi så videre fra helle til helle, blokk til blokk, fra ronde til ronde. I Norges østligste høyfjell er innlandsklimaet toppturvennlig de aller fleste dager i sesongen, det klare flomlyset løfter både farger og konturer fram i sylskarp kontrast.Så får det heller være at steinrøysa tidvis synes å leve sitt eget liv over de to Midtrondene (2042 og 2060 moh).– Fantastisk, jubler plutselig Harald i turfølget:– Dette partiet var jo suverent! Kjekt å treffe på noe fjell som ligger i ro...LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/padletur-ved-folgefonna" target="_self">Norges lille Grønland</a><div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-47-005/6095293-1-nor-NO/10-47-00-crop1600.jpg" width="1764" height="1176" style="border: 0px;" alt="FOR ORDENS SKYLD: Rondane byr på mer enn steinrøys, så klart. Foto: Maria K. Kleiven" /> 
 
 
 


</div><div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-51-00/6095297-1-nor-NO/10-51-00-crop1600.jpg" width="1291" height="860" style="border: 0px;" alt="RONDVASSBU Med sine 10 fjelltopper over 2000 meter i alle himmelretninger, har Rondvassbu blitt et yndet springbrett for toppturer. " /> 
 
 
 


</div>I det vi har oiet oss over formasjonene, sett fargespillet skifte med solas gang, klyvd opp artige hylleformasjoner og konstatert at vi er så bitte, bitte små her oppunder himmelkvelven, er vi brått framme på Digerronden (2015 moh). Bak oss ligger en ryggtravers for minneboka, foran oss surfing i steinrøysa hele veien ned igjen til Rondvatnet og «Rondejenta».– Jeg kjenner at jeg kommer til å sette litt mer pris på skauen når jeg kommer ned herfra, konstaterer turdeltaker Frank i det knærne knirker og krampa lurer.Vi nærmer oss 10 timer i fjellstøvlene, og i bunnen er det himla godt å ha en båt som venter.Det er som kjent den draumen me ber på. At noko vedunderleg skal skje, at det må skje – og ombord i Rondejenta skjer det jammen: Guide Øystein er brått forvandlet til servitør - eller snarere stuert her ute på bølgene - og disker opp med både hjemmebakt flatbrød, ureist spekemat og brygg fra rett under tregrensa i en «after hike» for minneboka.I toppform rusler vi inn til middagen, hever glassene til skål for langdagen - og oppdager at vår veiviser nå fyller oppgaven som kveldens sommerlier. I det jeg kryper margsliten ned i lakenposen og kjenner kroppen sige inn i drømmeland, er det i visshet om at for én fjellmann er ikke dagen over: I peisestua, resepsjonen eller i oppvasken jobber Øystein Gården uanfektet videre for å gi gjestene en perfekt start på neste dag. Det er jo store sjanser for at de skal til topps. LES OGSÅ: <a href="https://www.friflyt.no/topptur/ny-rekord-paa-rondane-2k-maraton" target="_self">Nordskar satte løpsrekord i Rondane</a>

En fjelltur og fire topper over 2000 meter. I Rondane viser Norges sprekeste hyttevert, Øystein Gården, vei. 

Fjelltur i Rondane

<a></a><h4>Barn på tur </h4>HVOR: Veslesmeden (2015 moh.)HVORFOR: Med litt eldre skivante barn, fint vær og vår i lufta, er en senvintertur til Veslesmeden normalt en mindre krevende tur enn på sommeren, siden man kan stå på ski ned store deler av hjemveien. Jeg våger derfor å anbefale denne turen som en familietur selv om den er gradert som «krevende» på ut.no. Start tidlig etter frokost og ta den tiden dere trenger.ADKOMST: Parkeringsplassen ved Mysuseter, oppe på fjellet øst for Otta, er så langt opp man kommer med bil på vinterstid. Turen inn til Rondvassbu på 11 km og ca 300 høydemeter er en fin dagsetappe for familier med barn i de fleste aldere. Merk at Rondvassbu er helt stengt på grunn av villreinkalving i området fra 1. mai til 10. juni. Etter dette kan man kjøre helt opp til Spranget og dermed halvere turen inn til Rondvassbu.Vett til å vente hadde ikke Aurora og jeg, og idet jeg skriver dette, innser jeg urimeligheten i å skyve noe av ansvaret over på fireåringen. Til mitt forsvar er det månen, og ikke jeg, som bestemmer når påsken inntreffer, og dette året ville månen at det skulle være i mars.Jeg lempet pulken inn i bilen og smalt igjen bagasjedøra da jeg fikk en SMS: «Hei. Fått med deg at det var 32,2 minus i Folldal i natt? God tur!»Hadde meldingen kommet fra alle andre enn moren min, hadde jeg tolket «god tur» som ironi. Men ikke fra bestemor. Hun ønsket oss god tur.Ja, jeg hadde sjekket værmeldingen, og nei: Det var ikke aktuelt med telt i de temperaturene som var meldt i fjellet.Man skal gjerne yte på tur, men framfor alt skal det være kos og moro for både små og store. Aurora, min gode venn Ole-Kristian og jeg ankom parkeringsplassen som badet i sola denne påskedagen. Det er aldri behagelig når temperaturen synker med 45 grader idet man går ut av bilen, men kroppen får fort varmen igjen når man tar fatt på bakkene oppover mot Rondvassbu. Sola varmet i alle fall sjela vår, der vi sakte jobbet oss oppover og innover vidda. Utover ettermiddagen og kvelden minnet fjellene mer og mer om Harald Sohlbergs portrett der markerte hvite Rondetopper gradvis fikk duse blå- og lillatoner som til slutt gikk i ett med den mørke kveldshimmelen. Et par kilometer etter Spranget følger den godt kvistede løypa dalen innover til Rondvassbu. Vi forlot løypa her og satte kursen på harde snøskavler oppover i retning Rondhalsen. Heldigvis kunne vi ikke se lysene fra Rondvassbu der nede i dalen ett sted, hvor dagens siste gjester smatt inn i varmen og satte seg rundt bordene hvor forretten, et glass vin og nye bekjentskaper ventet. Aurora gikk foran i skumringen, på leting etter en egnet snøskavl vi kunne grave oss inn i. Etter drøye fem timer i motbakke, var det på tide å slå seg ned for natta. Gleden var derfor stor da Aurora satte utfor en skavl med et frydefullt hvin mens jeg forsøkte å buksere mine to pulker etter. Det gikk heller dårlig, men både pulkene og jeg havnet i alle fall i bunnen av skavlen som viste seg å være akkurat det vi lette etter. Ole-Kristian og jeg gravde det vi var gode for, mens månen steg opp bak Storronden og Aurora fremdeles akte i sklia si.LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/baeremeiser/vi-har-testet-fem-baeremeiser' target='_blank'>Turekspertene i utemagasinet.no sin test av bæremeiser.</a>En time senere hadde vi ståhøyde i hula vår, og Aurora gliste bredt da hun oppdaget «barnerommet» innenfor sengebrisken til Ole-Kristian. Der fikk også den overdimensjonerte bamsen hennes Brumlemann plass ved siden av Fantorangen og Apen. Ett av familiens turmottoer er: Kutt heller ned på turen enn på antall lodne turkamerater.Etter viltgrytemiddagen ble det servert sjokoladepudding med vaniljesaus og tilhørende Cognac, men da var det allerede musestille på barnerommet. Turlivet tar på. Utenfor blafret norgesflagget så det smalt i vinden, men inne i hulen vår var det helt vindstille. Jeg gikk en siste tur ut i naturens ærend. Foran meg lå Rondslottet, Vinjeronden og Storronden og glitret i måneskinnet mot den mørke stjernehimmelen. Det tegnet godt for morgendagen. Jeg kastet et blikk innover Illmanndalen. Fem år tidligere svinset en jerv forbi snøhulen vår en slik stjerneklar natt i mars. Aurora lå da i mors mage og visste lite om hvilken vakker verden som ventet der ute.  Med en sterk følelse av takknemlighet, krabbet jeg tilbake i skavlen og krøp ned i soveposen.Å si at vår tur videre ikke ble krevende, ville være å lyve. Pulken med sovepose og annet sikkerhetsutstyr måtte opp til minst 1900 moh. Ellers ville det være uaktuelt å gi seg ut på denne turen i kulda og vinden fra nord.Ole-Kristian og jeg gikk foran og skravlet, mens Aurora, Brumlemann, Apen og Fantorangen konverserte i pulken bak.Toppturen på dag to var den største utfordringen i kulda, men prinsippet er enkelt: Enten tar man med seg den trygge basen – pulken, spaden og soveposen – opp på fjellet, eller så går man ikke på topptur med barn under slike forhold. Jeg fikk dratt pulken opp til 1900 moh. og med bare 100 relativt bratte høydemetre igjen til toppen, ble det vurdert som nære nok til at vi forlot pulken (godt forankret i bakken) og gikk til toppen.Fjellsiden opp fra Rondhalsen ble en prøvelse jeg neppe kommer til å gjenta, og følgelig anbefaler jeg da heller ikke Veslesmeden som en pulktur.Men smittende entusiasme og heiarop fra pulken er doping for far, og noen timer senere sto vi på fortoppen 1871 moh.  Aurora insisterte på å ta med seg turkompisene sine. Fanget av mitt eget prinsipp om å heller kutte ned på turen enn på bamser, stablet vi dem rundt på bærmeisen og festet dem med bilstrikker. Jeg antar at det er lenge mellom hver gang det står en bjørn, en ape og et snabeldyr på 2000 meters høyde en bitende kald vinterdag. Idet vi nådde toppen, fikk jeg en påminnelse om hvorfor det var en forutsetning å ta med seg pulken og utstyret så langt opp som mulig. Aurora begynte å bli kald på både fingre og tær, og da var det bare å komme seg ned til pulken og soveposen igjen. Nedturen ble en lek sammenliknet med oppturen, men pulk nedover bratte fjellsider krever respekt og aller helst noen som holder igjen i et tau bak, slik jeg hadde.Går man med pulk i høyden må man alltid ta høyde for at pulkdraget kan ryke, spesielt i bratte bakker. På turen til Veslesmeden garderte vi oss mot dette ved at Aurora satt i en sele som var festet direkte i meg, uavhengig av pulk, drag og pulksele. Under oppstigningen til selve toppen, videreførte vi patentet slik at hun til enhver tid var fysisk festet til meg. Varianter av dette prinsippet kan være lurt å bruke under alle typer fjellturer på utsatte områder.Ti timer etter at vi forlot snøhulen vår, var vi nede ved parkeringsplassen på Mysuseter igjen. Varmeapparatet ble satt på full guffe og på radioen sang Mark Knofler «Walk of life» idet Rondane forsvant i bakspeilet der vi kjørte ned mot Otta. Aurora fikk ikke med seg noe av dette. Hun våknet først på en rasteplass med hestehov et stykke nede i Gudbrandsdalen. Det var vår, og vi hilste den hjertelig velkommen.Bak alt vi mennesker foretar oss, med eller uten barn, ligger det en risikoanalyse. Den gjøres som regel underveis, lynkjapt og godt gjemt i underbevisstheten. Slik er det ikke med vintertoppturer med barn. Da gjøres analysen under pakkingen, i god tid og veldig bevisst.Vurderingene før og under turen til Veslesmeden er på mange måter representativ for de vurderingene man må gjøre foran enhver vintertopptur. I vårt tilfelle stod valget mellom å utsette turen, droppe selve toppen, eller å pakke for at hver del av turen skulle gi muligheter for å få rask ly for vinden og varme i kroppen. Pulk har den store fordelen at man kan pakke barna godt inn og holde god framdrift. Pakke godt inn, betyr i dette tilfellet en pulkpose trædd inn i en sovepose beregnet for kalde vinternetter, en bobledress og flere lag med ull på kroppen. I bunnen av pulken et formklippet liggeunderlag og to saueskinnsfeller. Det holder føttene varme, men hodet er fortsatt eksponert. En hals som tetter godt hele veien rundt, og en tykk vindtett lue med lange øreklaffer bør man ha.For å beskytte mot vind i ansiktet bør man også ha hette med pels og selvsagt vindskjerm på pulken. Selv om barna har det aldri så fint i pulken, er det viktig at de med jevne mellomrom får gått selv. Rikelig med drikke øker også blodsirkulasjonen og reduserer sjansen for å fryse. Gamasjer og heldress sikrer at det ikke oppstår gliper inn til bar hud, og hindrer snø i å komme innenfor. Så får det heller være at doturene for jentene blir et litt luftigere prosjekt med heldress. Når det gjelder overnatting, har snøhulen store fordeler framfor teltet.Ulempen er at det tar vesentlig lengre tid å grave en hule enn å slå opp et telt. Det er derfor helt avgjørende at man begynner tidlig nok til at man er sikker på å finne en egnet snøskavl og rekker å grave ferdig før mørket eller kulda gjør situasjonen ubehagelig. Man bør uansett ha telt eller fjellduk som en reserveløsning som er rask å ty til ved behov. Barn kan få frostskader på dårlig planlagte turer like utenfor hytta, mens de kan ferdes trygt på 2000 moh. selv på kalde vinterdager. Det avgjørende er hva man er rustet for. En fjellhelg varer uendelig mye lenger enn de dagene man er på tur. <blockquote>Fanget av mitt eget prinsipp om å heller kutte ned på turen enn på bamser, stablet vi dem rundt på bærmeisen og festet dem med bilstrikker.</blockquote>Hvert år omkommer turfolk i skred. Vurdering av skredfaren er noe som inngår i enhver planlegging av vinterturer i fjellet, både på forhånd og underveis. Her er noen generelle tips for å unngå å bli tatt av skred:<ul>
<li>Sjekk snøskredvarsel på varsom.no.</li>
<li>Diskuter gjerne rutevalg med kompetente personer før avreise.</li>
<li>Husk at forholdene kan endre seg fra en dag til neste.</li>
<li>Gjør vurderinger underveis. Er du i tvil så er det enkelt: Snu eller finn en bedre rute.</li>
<li>En tommelfingerregel er at helning over 30 grader regnes som skredfarlig terreng. </li>
<li>Husk at man kan også kan bli tatt av skred på flater nedenfor fjellsider.  </li>
</ul>LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv' target='_self'>Lære å gå på skøyter</a>LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/guide-til-tyin-og-eidsbugarden' target='_blank'>UTEs guide til Tyin og Eidsbugarden</a>LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_blank'>UTEs tips og inspirasjon til fjellturer</a><div class="factboxwrap">
<h3>ABC-PRINSIPPET</h3>
<div class="factbox">ABC-prinsippet (Advanced Base Camp) er like nyttig for oss vanlige fjellfolk med barn på tur som for proffene. Ved å etablere en leir så høyt oppe som mulig, korter man ned selve toppturen. Dermed blir mange av våre høyeste topper tilgjengelige også for barna. Det handler om å bruke den tiden det tar. På senvinteren er det stort sett mange skavler å velge mellom når man følger bekkeraviner oppover. Om sommeren anbefaler jeg en fin liten moseflekk midt i den golde steinura der stien deler seg og går til venstre opp fra Rondhalsen mot toppen. For litt eldre fjellvante barn er Rondvassbu et godt alternativ som utgangspunkt for en dagstur til Veslesmeden. </div>
</div>

Har du vett til å vente, peker Veslesmeden seg ut som en av de mest barnevennlige toppene i Norge over 2000 meter. 

Veslesmeden med barn

– Folldal, sier jeg.Tordis ser litt undrende på meg. Vi diskuterer hvor vi kan få en fin høsttur i fjellet.Åpenbart er ikke Folldal noe som har vært på hennes radar.Det har vel ærlig talt ikke vært på min heller, men min kollega Knut kommer fra Folldal og jeg har fått lirket ut litt informasjon av han.Knut er ikke av de som bruker store ord unødvendig, så når han sier hjemstedet er verdt en tur så forstår vi at det er lurt.Mens vi studerer kartet, veier og høydekoter oppdager vi raskt at det går noen fine transportstrekninger innover i fjellet til flotte utgangspunkt for enklere gåturer. – Skal vi ta med elsykler, spør jeg. – Til en fjelltur? – Nettopp! Det må jo være perfekt. Vi kan bruke elsyklene som anmarsjredskap for å ta oss til stiene. Opp til Venabygdsfjellet mot Muen, inn mot Breisjøseter, ja også veien inn til Dørålseter. Kartet sier jo at det er fine veier, annonserer jeg.Vi starter høsthelgen på typisk norsk vis med tidlig avreise fredag formiddag.Det er meldt gnistrende høstvær på Østlandet denne helgen, og stimen som beveger seg nordover ut fra hovedstaden er tiltagende.På Ringebu vinker vi farvel til E6 og setter kursen mot Folldal via Venabygdsfjellet.Veien snor seg rett over og under tregrensa hele veien videre, før den dupper ned noen hundre høydemeter til den lille prikken på kartet med navnet Enden.  Her ligger Rondane Gjestegaard, og innehaverne tar oss vel i mot og tildeler oss hytta som ligger lengst ned mot elva. I den dype dalen er vi utenfor mobildekning, tv og internett, selv om nettsiden til gjestegården annonser med snorløst internett. Uvant deilig, tenker vi.Og finner oss sakte men sikkert vel til rette med den avslappende følelsen av å ikke ha tilgang på omverden. Kvelden brukes til analoge kart, Ludo og tre omganger Yatzy. Sola blir aldri høy på denne tiden av året, men neste morgen klarer den akkurat å knipe seg over toppen av Finnsjøvola (1201 moh.) og skinne ned på oss i det vi våkner til lyden av sildrende vann i elva.Bakken er frosthvit og luften så ren bare fjelluft kan være. Vi får på oss turtøy, pakker sekkene og skraper isen av displayet på elsyklene. Lydløst ruller vi ut av hyttetunet og setter kursen langs riksveien opp til Venabygdsfjellet. Stigningen er snaue 300 høydemeter fordelt på en drøy mil. Å følge hovedveien er problemfritt, trafikken er nesten fraværende og man føler seg tett på naturen når man sykler, selv om det er langs en asfaltert riksvei. Det stiger jevnt oppover i lange, rette strekk. Motvinden vi får på kjøpet er nok til å kunne tukle med selv en Tour de France-klatrers sinn. – Det er aldri motvind med elsykkel, sier Tordis. Kloke ord, tenker jeg. Vi ruller jo faktisk ganske så uanstrengt oppover. Ikke raskt, men vi har heller ikke dårlig tid. Ikke uten å bli litt varme, men vi er jo kledd for en aktiv dag.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-52-32/5123832-1-nor-NO/12-52-32-crop980.jpg" width="500" height="333" style="border: 0px;" alt="KJ4A0954" /> 
 
 
 
</div>– Hvor mye hjelp bruker du, spør Tordis. – Nå er jeg på «Sport», svarer jeg. – Ha, jeg er bare på «ECO», kontrer hun, og godter seg over at hun bruker mindre motorhjelp enn meg. – Du veier halvparten av meg!Jeg forsøker å parere, snakke om watt per kilo og andre rasjonelle argumenter.Det faller for døve ører. Brått var vi midt i en klatrekonkurranse som ikke handlet om fart og tid, men hvem som kom frem med mest batteritid igjen.Ladefrykten ligger latent i enhver som er vant til å leve med mobile duppeditter i hverdagen. Frykten for å gå tom er glemt få minutter senere. Foran oss stiger Muen (1424 moh.) opp.Vi har kun sett kart og noen varierte internettbilder på forhånd, men formasjonen er ikke til å ta feil av.Muen (1424 moh.) kunne vært Norges svar på Kheopspyramiden. I det minste når man skuer mot fjellet med dugg på brillene. I det vi parkerer syklene for å gå mot toppen møter vi et par lokale fjellfolk. De kan fortelle at turen opp til Muen akkurat nå er veldig glatt på grunn av litt nedbør forrige dagen, kombinert med nattefrost. Det er fint med planer, og det er fint å justere planene etter humør og forhold. Vi snur oss 180 grader, ser rett nordover mot Rondane, og ser at det går en fin grusvei innover. «Mer sykling», tenker vi. Perfekt! Følelsen av å rulle uanstrengt innover i fjellet, på en grusvei i slakk oppoverbakke, omgitt av farger bare høsten kan servere, er rett og slett en utrolig opplevelse. Vi smiler begge to. Prater. Peker. Ler.Og tenker at dette er en fantastisk måte å bevege seg i fjellet på.Man kan se, oppleve og erfare så mye med en slik rekkevidde. Fjellet er ikke en arena for hastverk.Vi drar til fjells for å finne roen og trår derfor lett i pedalene.  Grusveien leder oss til Ramshytta, som ligger idyllisk til rett ved siden av et lite tjern.Her slutter veien og stiene starter mer eller mindre rett ut fra setra, der også den usynlige grensen til Rondane Nasjonalpark går.Vi halvveis gjemmer syklene ulåst bak noen busker. En rask risikovurdering sier oss at sjansen for sykkeltyveri her inne er fraværende. Vi velger den tydeligste stien av flere stier videre. Den som går opp og inn i retning Rondeslottet, et sted ganske langt der inne i nasjonalparken. Ikke det at vi skal gå dit, men vi tar gjerne en titt fra avstand her fra sørspissen av Rondane. Underlaget er snilt, men steinete. Noen ganger er det rart hvor nære de store opplevelsene kan være. Vi har ikke gått mange høydemeterne før stien gradvis flater ut mellom to topper, og Rondane åpner seg opp foran oss som et maleri. Lag på lag, med de hvite toppene lengst unna. Vi finner en fin sofa av lyng og stein i le for vinden, og både den rykende varme toddy-en og melkesjokoladen får omsetning. – La oss forsøke å komme oss opp dit i morgen, sier jeg.  Og peker retning Rondeslottet (2178 moh.). Vi bestemmer oss der og da for å gjøre et slags toppstøt neste dag mot en av 2000-meterne vi ser i det fjerne. For her vi sitter har vi virkelig har fått smaken på «trå og gå» som konsept.<blockquote>Kanskje er det slik verdens beste syklister har det hver gang de sykler, de har jo kraft i egne lår som tilsvarer den våre Bosch-motorer leverer på Trek-syklene vi har med på reisen.</blockquote>Neste morgen slenger vi syklene på bilen for å transportere de til dagens startsted. Å sykle hele veien fra Enden til Dørålseter tenker vi kan bli både langt og skummelt, vi tar derfor bil langs riksveien frem til avkjøring til Dørålseter. Her finner vi en ledig plass å parkere bilen på. Av med sykler og på med sekker. Det er bilvei hele veien inn, og parkeringsplasser vel fremme, men selve veien inn dit er en flott sykkeltur i seg selv. Man følger elva det meste av veien, og gigantene Høgronden (2115 moh.), Midtronden (2060 moh.) og Digerronden (2016 moh.) gir en makaløs kulisse til turen. Det er jo egentlig her, rundt tregrensa, at omgivelsene er på sitt mest fargerike.  Den hvite grusveien går etterhvert lettkupert innover dalen når de første stigningene er unnagjort. «Strade Bianche», tenker jeg.Sykkelklassikeren som tar verdens beste syklister gjennom de hvite grusveiene, «Strade Bianche», i Italias kjente vindistrikter. Med målgang i Sienna der den over 800 år gamle Duomo di Sienna er et midtpunkt.En katedral med lag på lag med detaljer, utført i svart og grønn marmor og sten. Når man entrer den har de gamle arkitektene laget vinduer høyt oppunder himlingen som gir et unikt lysspill og dybdefølelse i rommet.Den samme følelsen får vi når vi beveger oss videre til fots innover fra Dørålseter der vi har parkert syklene.Her inne i denne delen av Rondane er vi i bunn av fjellsidene på 1200 meter, med ruvende topper rundt oss.Det er lysspill, skygger og store kontraster som i en katedral fra middelalderen. <a href='https://www.landevei.no/sykler/gravel/test-trek-crossrip-3' target='_blank'> </a><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-54-12/5123851-1-nor-NO/12-54-12-crop980.jpg" width="833" height="556" style="border: 0px;" alt="rondane_veivalg_tilnett" /> 
 
 
 
</div><a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/elsykkel/10-grunner-til-aa-velge-el-sykkel' target='_blank'>Følelsen av å sykle uanstrengt</a> innover i fjellet, på en grusvei i slakk oppoverbakke, omgitt av farger bare høsten kan servere, er rett og slett en utrolig opplevelse. Været vi så fra det fjerne i går ligger på akkurat samme sted, skydotter med nedbør som ligger trygt limt fast <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane/fjelltur-i-rondane' target='_self'>på de høyeste toppene</a>. Rondeslottet, Digerronden og vårt planlagte turmål, <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/barnevennlig-paa-2000-meter' target='_blank'>Veslesmeden</a> (2015 moh.) er alle offer for det samme været.Et stykke inn sier vi farvel til elva Dørålen som har fulgt oss den første biten innover.Stien svinger sørover og mot Rondvatnet, der man på motsatt side finne populære Rondvassbu.Jo nærmere vi kommer, jo dårligere blir været der oppe. Når vi ser mot målet vårt ser vi solid vind, tåke og vekslende snø- og regnvær. Når vi ser tilbake, mot Folldal i vest, er det sol og blå himmel. – Skal vi la topp være topp, spør Tordis. – Tror det er lurt. Ser ut som en helt annen klimasone der oppe i dag, svarer jeg. – Vedtatt. Det er jo noe med å snu i tide, konkluderer hun videre.Å snu i tide i vårt tilfelle handler ikke så mye om å overleve i fjellet, men å rekke en tur til før solen går ned. Med retrett nå rekker vi en tur vi har blinket oss ut der borte vi nå ser at solen skinner.Min kollega og lokalmann Knut anbefalte veien inn til Breissjøseter fra Atna som en perfekt elsykkeltur.Vi går derfor tilbake til Dørålseter der syklene fortsatt ligger urørt.Setra er dessverre stengt, men vi setter oss på terrassen og nyter utsikten i høstsola.Et par fotturister med tunge sekker kommer slentrende inn. – Jøss, har dere syklet innover her, undrer de.– Vi sykler masse stisykling hjemme i Trondheim, forklarer de videre. – Vi har syklet veien hit, også har vi gått videre. En fantastisk tur, og det å sykle innover på de stiene ville uansett ikke vært noe å strebe etter med syklene våre. De stiene er best til fots, forklarer vi.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-56-384/5123658-1-nor-NO/11-56-38-crop980.jpg" width="720" height="480" style="border: 0px;" alt="KJ4A0765" /> 
 
 
 
</div>Vel nede ved bilen går smilene rundt ørene. Den kroniske batteribekymringen er definitivt på vei til å avta.Vi har fortsatt over 50 prosent batterikapasitet igjen. Dagens andre tur, og helgens tredje er innenfor rekkevidde. Vi må bare først svinge innom et av stedene man må besøke i Folldal. – Sjokoladelåven? – Å ja, svarer jeg. Du har da aldri sagt nei til god sjokolade? Vi velger blant fristende lokalprodusert sjokolade i alle varianter og får med oss en passe stor dose sjokoladeniste med ut på tur. – Elsyklister har lov til å spise sjokolade, har de ikke? spør Tordis retorisk. – Selvsagt, det er bare en myte at man ikke trener når man sykler elsykkel. Jeg var passe andpusten da vi syklet oppover mot Dørålseter, bekrefter jeg.<blockquote>Å snu i tide i vårt tilfelle handler ikke så mye om å overleve i fjellet, men å rekke en tur til før solen går ned. </blockquote><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-28-42/5123685-1-nor-NO/12-28-42-crop980.jpg" width="486" height="324" style="border: 0px;" alt="hvile1" /> 
 
 
 
</div>Klokken tikker mot 1600 før vi drar fra sjokoladeplassen og vi har i praksis vært mye i aktivitet – rett nok ganske rolig aktivitet – siden tidlig på morgenen.Vi er på det punktet vi nok hadde vendt tilbake til hytta igjen på en normal tur. Men denne er ikke normal. Vi er på vår første fjelltur med elsykler, og det er rett og slett supermoro.De nye over 300 høydemeterne med stigning opp de bakkene fra Atnsjøen i Folldal mot Breisjøseter i Alvdal er ikke avskrekkende på våre nye elektriske turvenner. Snarere er de morsomme. Man får av en eller annen grunn en barnslig glede av å kunne trå opp en bratt stigning med letthet. Kanskje er det slik verdens beste syklister har det hver gang de sykler, de har jo kraft i egne lår som tilsvarer den våre Bosch-motorer leverer på Trek-syklene vi har med på reisen.De færreste av oss er verdensmestere, men jammen er det godt å føle seg som det i noen øyeblikk. – Wow, sjekk utsikten til venstre, sier jeg.På vei oppover får vi nok en gang panorama mot Rondane. Denne gangen fra enda en ny vinkel. Og igjen, det slår meg at på en vanlig sykkel så hadde vi på dette punktet hatt blikket ganske stivt rett frem, mens vi gispet etter mer oksygen og svetten rant fra pannen. Nok en gang får vi beviset at elsyklene ikke øker farten vår, den øker bare evnen til å ta inn omgivelsene.Vi har mer kraft til rådighet, og det gjør at vi tar det hele enda mer med ro. – Skal vi gå en tur til en av disse toppene, spør Tordis. – Ikke for min del. Jeg ruller gjerne bare litt rolig innover veien her, svarer jeg. – Bra, jeg synes det var deilig å bare sykle her. Også har vi en del sjokolade vi må prøve. – Da blir det elsjokk og sukkerkick til solnedgang!<div class="factboxwrap">
<h3>Folldal</h3>
<div class="factbox">
HVOR: Med utgangspunkt fra Rondane Gjestegard syklet vi opp på Venabygdsfjellet og inn til Dørålseter.
SYKLER:Trek Powerfly, elsykler med terrengdekk. Hybriddekk vil fungere helt fint. Det er litt grovere vei med mer stein inn mot Breisjøseter.
SYKLISTER: Tordis Anna Skaug &amp; Jo-Inge Mandt
TIPS: Sykle inn til Grimsdalshytta, her er det utallige fotturer. Prøv også en <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/kanotur-med-barna' target='_blank'>kanotur på Atnaelva</a>, i veldig flott kanonatur. Du finner utleie ved Atnsjøen. ET TIPS TIL: Vi tolket det slik etter prat med lokale, og vurdering av kart at dette var innenfor reglene da alle veiene er opparbeidede veier med biltransport. Vi forhørte oss også med Marianne Reusch/Allemannsretten.no.
</div>
</div>

Omkranset av storslåtte fjell og fantastisk kulturlandskap i Rondane fant vi stillheten på tur. Med elsykkel som transport bort, opp og inn i eventyret.

Fjelltur med elsykkel I Rondane

<a></a><h2> 1) Topptur til Rondeslottet<div> 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-21-47/2791123-1-nor-NO/09-21-47-crop1600.png" width="649" height="976" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2013-06-20 kl. 09.04.03" /> 
 
 
 
</div>
</h2>Rondanes høyeste fjelltopp har, med sine 2178 meter over havet, den flotteste utsikten du kan tenke deg. Her får du et flott rundskue over Rondane-massivet og flott utsikt mot både Jotunheimen og Dovrefjell. Turen er enklest å gå fra Rondvassbu t/r (ca 6-8 timer) men om man ønsker en lengre og mer krevende tur kan man ta Rondeslottet på turen mellom Rondvassbu og Bjørnhollia (ca 9-11 timer).LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane/fjelltur-i-rondane' target='_self'>En tur og fire 2000-meterstopper i Rondane</a><a></a><h2>2. Trekanten i Rondane </h2><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-22-27/2791127-1-nor-NO/09-22-27-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="IMG_1331" /> 
 
 
 
</div>Trekanten i Rondane mellom Rondvassbu–Dørålsæter–Bjørnhollia er en klassiker i variert terreng.Du følger dalbunnen og ser hvordan terrenget har formet seg når isbreene trakk seg tilbake, samtidig som du ser opp mot alle de velkjente toppene som Trolltinden, Rondeslottet og Storronden. Siste dagen av turen kan det være et tips å leie kano og padle ned elva Atna. Må oppleves.LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/kanotur-med-barna' target='_self'>Kanotur på Atna med barna</a><a></a><h2>3) Veslesmeden</h2><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-22-49/2791131-1-nor-NO/09-22-49-crop980.jpg" width="980" height="656" style="border: 0px;" alt="Veslesmeden" /> 
 
 
 
</div>Veslesmeden en av de enkleste 2000-meterstoppene du kan bestige i Norge, uten at det legger noen demper på opplevelsen. Om høsten er en et fint utgangspunkt for deg som ikke har vandret så mye i fjellet, og som ønsker å nå en topp over 2000 meter. Den anbefales for voksne så vel som for barnefamilier. Flott utsikt mot Rondeslottet allerede fra første oppstigningen, og når man kommer til toppen blir man bergtatt av den fenomenale utsikten blant annet mot Jotunheimen.LES OGSÅ:  <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/veslesmeden-med-barn' target='_self'>Veslesmeden med barn</a><div class="factboxwrap">
<h3>Kjentmannen</h3>
<div class="factbox">
<div> 


 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-17-14/2791119-1-nor-NO/09-17-14-crop400.jpg" width="200" height="133" style="border: 0px;" alt="en-940" /> 
 
 
 
</div>
Øystein Gården er bestyrer på DNT-hytta Rondvassbu, og lommekjent på Rondanes mange stier. 
</div>
</div>

TUR MED BARN – VESLESMEDEN

Arctic Dome i Rondane

Fjelltur i Rondane

Veslesmeden med barn

Fjelltur med elsykkel I Rondane

Tre fjellturtips i Rondane

Om utemagasinet.no

Kontakt