Turguide til Bråkdalsbelgen og Smiukampen

Fra Smuksjøseter går det DNT-sti til Peer Gynthytta, som ligger ved foten av Bråkdalsbelgen og Smiukampen. Fra Andalshytta går det grusvei og sti til Peer Gynthytta. Veien er fullt mulig å sykle, men det er ganske mye grov stein, så det er nok helst terrengsykkel som bør benyttes.

Veslbua er nærmeste «nabo» til Smuksjøseter. Her finner du Sigrid Undsets navnetrekk fra 1906. Hytta var ferdig bygd i 1832, og alle tre vanna ved Smuksjøseter var og er gode fiskevann.

Sigrid Undset gikk ofte inn til fiskebua når hun bodde på Laurgårdseter, for å snakke med en eldre fjellkar som bodde i hytta hele sommeren for å fiske. 

Smuksjøseter er et flott utgangspunkt for turer til Peer Gynthytta og videre innover til kjerneområdene i Rondane. På vinteren blir gjester på Smuksjøseter kjørt inn med beltevogn fra Høvringen. Et godt alternativ er å gå på ski i kvistet løype.

Vandrere ved Smuksjøseter ved Høvringen.

Peer Gynthytta ligger på ca. 1100 moh. ved foten av Smiukampen og Bråkdalsbelgen. Ottar Havn bygde Peer Gynthytta i 1932. 

Den unge Peter Christian Asbjørnsen gikk land og strand rundt og samlet inn eventyr og sagn. Han hadde vandret gjennom skognaturen på Østlandet inntil han en fin sommerdag i 1842 kom til Selsverket, hvor han gikk inn i Rondane fra Gudbrandsdalssiden.

Asbjørnsen ble overveldet av landskapet som møtte ham, og han skildret landskapets skjønnhet:

«Vi var snart utenfor seterkretsen og inne i den region hvor snespurvens monotone kvidder i lufta blander seg med rypenes knarren mellom dvergbjerken, einerbuskene og vidjene. Heiloens fløyten, korpens klunk og sjøvåkens ville hvin blandet seg en sjelden gang med vindens og snebekkens sus og brus. Rondanes veldige masser lå i en stor halvrunding mot syd, i den tynne og gjennomsiktige luft så det ut som de knapt var en halv mil borte.

Foran solen sto en sky, som kastet slagskygge over den mektige gruppe; men topper og egger tegnet seg skarpt mot den klare blå himmel i sydøst. Mot vest og nord utbredte seg for våre føtter den uendelige fjellslettes grågrønne, brunlige, sorgvekkende strekninger. Ensformigheten ble bare avbrutt av skygger av drivende skyer og tåker, som steg opp av ødedalene og snodde seg etter elveløpet.»

Det var for øvrig Asbjørnsen som gjorde allmennheten i Norge oppmerksom på Rondane.

Bråkdalsbelgen (1915 moh.) sett fra Trolltinden (2018 moh.).

Blomsterflor i Bråkdalen

Mye av landskapet i Rondane er høyfjell med karrige vekstforhold. Temperatur, vindforhold, tilgang på vann, jordkvalitet og dybdepå snødekket er faktorer som legger grunnlaget for vegetasjonen. På de mest forblåste stedene er det bare de mest hardføre artene som klarer seg gjennom vinteren.

I lune daler og juv langs bekker og elver kan det være rike plantesamfunn med mange arter. Floraen varierer svært i mye i Rondane fordi det går et klart geografisk skille mellom det næringsfattige sparagmittområdet i sentrale og sørlige deler og næringsrike kambrosilurbergartene lengst i nord.

I enkelte lokaliteter i det næringsfattige sparagmittområdet er det rikere vegetasjon. Det har sin bakgrunn i at bergartene er løsere og dermed frigjør mer næringsstoffer til plantene. Dette kombinert med lune daler gir ofte stor planterikdom.

Rett nord for Peer Gynthytta ligger den blomsterrike Bråkdalen, hvor det blant annet vokser snøsøte, reinrose og mogop. Snøsøten må ha sol og minst 10!ºC for å åpne blomstene.

Reinrosen danner reinroseheier, og mogopen blomstrer tidlig i vekstsesongen førde fleste av fjellfolket har kommet til fjells. Mogopen er for øvrig fylkesblomsten til Oppland fylke.

Reiret, en milorghytte fra den andre verdenskrig, ligger ved veien opp til Andalshytta. I Reiret hadde hjemmefrontledelsen i Gudbrandsdalen sitt hovedkvarter i 1944.

Reiret – hovedkvarter for Milorg under andre verdenskrig

Reiret er en hytte på Selsverket i Sel kommune. Den ble brukt av motstandsgrupper under andre verdenskrig. Etter som krigen varte, ble det mer og mer risikabelt å være i bygd og by. Derfor flyttet deler av motstandsbevegelsen ut i skogen og ledet arbeidet derfra. I 1944 hadde Milorg i Nord-Gudbrandsdalen denne hytta som hovedkvarter.

På forsommeren 44 dro W.M. Nilssen opp til Otta der han skulle møte Oluf Havn. Sistnevnte var også med i motstandsbevegelsen og hadde fått i oppdrag å finne en plass for en liten «kåk». Derfor ble Reiret lagt høyt i fjellet over Uldalen.

Hytta ble bygd i lemmer på snekkerverksted i Vågå og ble kjørt opp til øvre Havn med lastebil og videre med hest for til slutt å bli båret fram til stedet.

I dag er Reiret et krigsminnesmerke og dermed også fredet. Hytta er så godt kamuflert at man kan stå på taket av den uten å oppdage den.

Hytta ligger på veien inn til Andalshytta, som er et av utgangspunktene for vandring eller sykkeltur til Peer Gynthytta. Det står skilt ved veien som viser stien inn til hytta. Det er om lag 15 minutters gange i flatt skogsterreng. Fra hytta er det flott utsikt utover deler av Uladalen.

Mammutfunn

For 40 000–55 000 år siden hadde vi en periode med mammut i Norge. 

Midt i Otta sentrum, i elveleiet ikke langt fra jernbanestasjonen,fant Gunnar Moen i 1910 en kinntann som hadde tilhørt en ullhåret mammut. Dette var det andre registrerte mammutfunnet i Norge.

En del år senere, i 1944, ble det så gjort et kinntannfunn i Uldalen. Gunnar Moen var også denne gang den som hadde øynene med seg.

Mammuten var en nær slektning av elefanten og hadde nær tilknytning til arktiske strøk. Den døde ut for ca. 7000 år siden.