Høvringen – fotturer

Fra Høvringen går det blant annet DNT-stier til Grimsdalshytta, Haverdalseter, Dørålseter, Rondvassbu, Peer Gynt-hytta og Mysuseter.

Turene til Grimsdalshytta, Haverdalseter og Dørålseter er lange og skjer på første etappe på felles strekning fra Høvringen.

Du vandrer nordover langs Kvannslådalen hvor stien deler seg. Skal du til Dørålseter, går du forbi Rondhaugen og Gråhø og videre gjennom Vasskjelden, et frodig område med mange fjellplanter, i retning Dørålseter.

Les også

Fjellsko-testen 2023

Test av nærmere 30 kraftige og lette fjellsko.

GLAMPING: På Toftemo turiststasjon kan du gjerne sove i telt. Vær klar over at det fort blir sjukt kaldt. Foto: Henrik Alpers

Til Grimsdalen og Haverdalseter vandrer du gjennom Benkinn hvor det er store jordterrasser og videre oppover mot Sletthø med praktfull utsikt til Rondane. Skal du til Rondvassbu eller Mysuseter, vandrer du fra Høvringen på DNT-sti østover til Høvringåa og videre langs elva i lettgått terreng fram til Smuksjøseter, som ligger vakkert til ved bredden av Nordre Høvringsvatn.

Stopp ved Veslbua, den nærmeste «naboen» til Smuksjøseter. Her har Sigrid Undset sitt navnetrekk fra 1906. Hytta var ferdig bygd i 1832, og ved hytta ligger det gode fiskevann. Sigrid Undset gikk ofte inn til fiskebua når hun bodde på Laurgårdseter. 

Fra Smuksjøseter fortsetter stien innover den vakre Vassdalen. 

Du vandrer forbi Midtre og Søndre Høvringsvatnet fram til Peer Gynthytta. Videre går det DNT-sti til Rondvassbu østover ved foten av Smiubelgen, mens stien til Mysuseter går sørover i heilandskap.

Opplevelsesrike turer på Høvringen

Det er mange vandrestier på Høvringen. Du kan ta en tur til Kjondalen med fangstgraver for villrein og rik blomsterflora på den kalkholdige grunnen.

Det går en fin rundtur over Haukverget og Vesleberget hvor Kongesteinen står.

Under krigen var det en trang hos nordmenn til å gi uttrykk for sin frihetslengsel. Dette måtte skje i hemmelighet, for okkupasjonsmakten og dens håndlangere slo med hard hånd ned på alt som kunne oppfattes som demonstrasjoner.

Også på Høvringen var det en tysk forlegning, og noen fikk ideen til Kongesteinen, som skulle være et symbol på troskap mot konge og fedreland. Man fant en stor steinblokk i nærheten, som ikke var synlig på avstand. Den ble vakkert dekorert og innviet under en hemmelig sammenkomst på kong Haakons fødselsdag 3. august 1941.

Dette er blitt en årviss tradisjon som har fortsatt også etter kong Haakons død.

På 50-årsdagen for innvielsen av Kongesteinen holdt oberst Haakon Harlem talen for dagen.

Han opplyste da at han i audiens hos kong Olav like før kongens død hadde fått hans tilsagn om at også kong Olavs navn og emblem skal knyttes til dette minnesmerket i det norske høyfjell.

En annen fin tur er å vandre i det praktfulle landskapet mellom Høvringen og Putten Seter. Fotturen går over Karihaugen, og du vil garantert bli overveldet av den praktfulle utsikten til Smiukampen i Rondane, Snøhetta på Dovrefjell og Galdhøpiggen og Glittertind i Jotunheimen.

Fra Karihaugen tar du deg videre til Anaripiggen, som også har utrolig utsyn. Anaripiggen har en liten spiss og markant topp, og navnet har bakgrunn i det gammelnorske ordet «anar», som betyr ørn. Toppen er kjent fra litteraturen gjennom diktet «Avskje mæ Høvringen» også kjent som «Sjå soli på Anaripigg» av Engebret Hougen.

Diktet kom med i Landstads folkeviser i 1853. Anaripiggen er et populært turmål for fjellvandrere. Stien går videre til S. Horrtjønn hvor det er både harr og ørret. Det er ingen dum idé å ha med seg fiskestanga på turen. Videre går turen ut på Kluftothaugen med utsikt ned til Selsmyrene og Jørundgård.

Så tar du deg over ved Fugleskjellsætre og fram til Putten Seter. Tilbake til Høvringen går du på merket sti langs foten av Karihaugen, forbi S. Horrtjønn og videre over Heimfjellet, som er kjent fra Sigrid Undsets roman Kransen.

Gåseflokker over Høvringen

Vandrer du i dette landskapet om våren eller høsten, kan det hende at du ser gåseflokker flyvende i sin karakteristiske plog over Høvringen. Enten du opplever gjensynet eller et farvel – et vakkert øyeblikk.

Det kan være en flokk på vei til hekkestedet eller til vinteroppholdsstedet. Naturen du befinner deg i, er enten på bristepunktet til nytt liv eller en høst som fester grepet i fjellet. Kari Bremnes synger så stemningsfullt om dette i sin sang «Grågåsa»:

Grågåsa e av de fuglan som fer Kjæm og fer

Grågåsa flyg slik at alle ser

Om kjæm eller fer

Grågråsploge har innebygd bør nord eller sør

Pløye seg nord når året flør

Grågåsa mot sør e mot sommarn slem mot sommarn slem

Æ e mest glad i – når grågåsa kjæm når grågåsa kjem

Det er noe symbolsk over gåseflokken som om våren flyrmot det lyse nord: I perioden 1836–40 utvandret mange gudbrandsdøler nettopp til Nord-Norge da Gudbrandsdalen opplevde fire uår på rad. Det var stor nød, og det var ikke mulig å brødfø befolkningen i dalen.

Mange husmenn måtte slakte husdyra for å berge livet. Utveien var å finne et nytt sted å bo der tilgangen på mat var sikrere. Mange fra Gudbrandsdalen reiste nordover til Trøndelag og Nord-Norge, og de færreste kom tilbake.

I Bardu og Målselv har dialekten, folkemusikken og mattradisjonene ennå likhet med gudbrandsdalskulturen.

Jakt i tidligere tider

Den vesle elva mellom Langtjern og Kvannslådalsåa har fått navnet Mjølrakkåa etter mjølrakken, som er et lokalt navn på fjellreven. 

Da fjellreven var vanlig på Høvringen, var det faste hiplasser på Mjølrakkhaugene innover langs Mjølrakkåa. Den fine hvite pelsen var ettertraktet vare hos buntmakerne i byen, og fellefangst etter fjellrevga penger i en ofte slunken fangstmannspung.

Fjellreven ble så hardt beskattet at den forsvant helt fra Høvringen. I 1930 ble den fredet over hele landet, men den er fremdeles sjelden å oppleve. 

Fangst av rype, skogsfugl og hare har vært drevet på Høvringen gjennom alle tider. Det var lang vei fra dalen og til fjells, og det var nødvendig med husvære nærmere fangstområdene.

Det ble derfor bygd små fangsthytter til fjells som var tilholdssted for fangstmannen i de lange vintermånedene da han drev matauk i fjellfaunaen.

Snarefangst etter rype var den vanligste fangstmåten, og snarene måtte etterses daglig for å unngå at rev, røyskatt og rovfugl stakk av med fangsten.

Kitty Kielland

Her finnes det også spor etter Kitty Kielland. En kneskade gjorde at hun måtte sitte i rullestol. Hun begynte allerede som ung å male. Etter utdanning i Karlsruhe var hun tre år elev hos professor Hans Gude. Videre tilbrakte hun mange år i München og Paris under veiledning av landskapsmaleren Pelous. Fra 1889 bodde hun i Kristiania og tilbrakte da mange måneder hver sommer ute i naturen, iherdig arbeidende med sin kunst.

På sine sommerturer kom hun også til Høvringen, og ett av hennes kjæreste og mest kjente motiver varet lite tjern i Lauvhaugene: Kitty Kiellands Tjern. Hun er nasjonalt og internasjonalt anerkjent, og maleriene hennes henger på Slottet i Oslo og i Nasjonalgalleriet. Hun oppnådde også 2. medalje ved Verdensutstillingen i Paris i 1889 med maleriet «Après la pluie».