Storsmeden som dagstur eller helgetur

Den mest brukte traseen til Storsmeden går gjennom Kaldbekkbotnen, hvor det ligger fangstgraver for villrein. Fangstfolk har levd i Rondane siden steinalderen, og villreinen har vært et viktig byttedyr.

Under vandringen innover Kaldbekkbotnen har du fin utsikt til Storsmeden. Etter å ha vandret jevnt oppover må du ta deg bratt opp i en steinrøys til Langholbandet som skiller Langholet og Kaldbekkbotnen.

Fra bandet går du østover opp den lange ryggen til toppen på Storsmeden. Mens du sliter deg oppover ryggen, kan du trøste deg med fenomenal utsikt til Trolltinden (2018 moh.), Steet (1996 moh.) og Langholet. 

Velger du å bestige Storsmeden via Veslesmeden, følger du DNT-sti fra Rondvassbu til Veslesmeden (2015 moh.) på vestsiden av Rondvatnet og opp til stidelet sørøst for Svarthammaren. Stien svinger til høyre mot Rondhalsen.

I ca. 1550 moh. ved stidelet følger du vardemerket sti nordvestover i jevn stigning til høyde 1871. Videre oppover er det slak stigning før du kommer opp i et temmelig flatt terreng. Det er praktfull utsikt over mot Rondslottet (2178 moh.), Storronden (2138 moh.) og Vinjeronden (2044 moh.).

Så kommer den siste stigningen opp mot Veslesmeden. Den er svært grei og byr ikke på noen problemer.

Storsmeden fra Veslesmeden

Vel fremme på toppen av Veslesmeden følger du eggen vestover ned til Smedbandet mellom Storsmeden og Veslesmeden. Bandet skiller Kaldbekkbotnen og Smedbotnen. Turen ned til bandet er grei, men fjellveggen på Storsmeden virker uinntagelig på avstand.

Det er vanskelig å se hvor du kan ta deg oppover i fjellsiden. Men når du kommer nærmere fjellveggen, åpner det seg muligheter. Det er viktig å konsentrere seg om retningsvalg.

Noe småklyving er det enkelte steder, og ruta anbefales derfor bare for fjellvante og absolutt bare i godt vær. Det er ganske bratt opp eggen til Storsmeden.

I all hovedsak følger du renner oppover mot toppen. På Storsmeden står det noen imponerende «skorsteiner» som kan være litt morsomme å klatre opp på for dem som liker utfordringer. På toppen av Storsmeden er det praktfull utsikt til Veslesmeden, dessuten flott skue over til Steet (1996 moh.) og den utfordrende Trolltinden (2018 moh.). Det er et imponerende og vilt landskap i denne delen av Rondane. 

Tinderangling mellom Rondvassbu og Peer Gynthytta

En lang, men fin tur er å vandre mellom Rondvassbu og Peer Gynt-hytta over Steet, Hoggbeitet, Ljosåbelgen og Bråkdalsbelgen.

Fra Rondvassbu følger du samme trasé som til Storsmeden gjennom Kaldbekkbotnen. Fra Langholbandet tar du deg opp til Steet, som nesten er en 2000-meterstopp med sine 1996 moh.

Denne traversen går noe opp og ned i et nokså vilt landskap med store kontraster. Mot vest er det heller avrundede formasjoner, mens det er mørke, stupbratte fjellsider ned mot Verkilsdalsbotnen flere steder.

På toppen av Steet er det fin utsikt til Rondslottet, Vinjeronden og Storronden. Fra Steet går du over til Hoggbeitet (1805 moh.) og så videre til Ljosåbelgen med sine 1948 moh.

På Bråkdalsbelgen (1915 moh.) er det kjempefin utsikt til Gudbrandsdalen og Verkilsdalsbotnen. Det er et mektig skue å se utover den store botnen som ligger mellom de mektige tindene. 

I Smiubelgen har man i navnsettingen tatt navn fra bygdesmia og smedyrket. Man har blåsebelgen i Bråkdalsbelgen og Ljosåbelgenog ved siden Steet (ambolten) med Hoggbeitet (den skarpe eggen på ambolten).

Arbeidsfolket er Storsmeden og Veslesmeden. Håndredskapet er Svarthammaren og Smedhammaren. 

Fra Bråkdalsbelgen følger du sti ned til Peer Gynthytta. Den går jevnt nedover, og et stykke går stien på kanten ut mot Tomasholet. Under turen er det fin utsikt til Smiukampen, Bråkdalen og Tomasholet. Peer Gynthytta ligger idyllisk til vest for Bråkdalsbelgen.

Ljosåbelgen (1948 moh.) er Rondanes mest klassiske skitopp og ligger en fin dagstur fra Rondvassbu. Toppen er ikke blant de aller høyeste i området, men byr likevel på Rondanes flotteste nedkjøring.

Lemen-år

Enkelte år myldrer det av smågnagere i dalfører og høyfjell. Fenomenet med svingninger i bestandstørrelsen ble først kjent hos lemen, men finnes hos de fleste smågnagere i nordlige tempererte strøk. 

Smågnagerne er byttedyr for en lang rekke rovpattedyr, rovfugler og ugler. Mange arter har spesialisert seg på å fange smågnagere og kan vanskelig skifte over på alternative byttedyr. Derfor blir det også bestandssvingninger hos disse artene. I gode smågnagerår har arter som perleugle, jordugle, tårnfalk, fjellvåk, røyskatt, snømus og rødrev store ungekull, mens forplantning kan utebli i år uten smågnagere.

Mange uglearter har et nomadisk vandringsmønster og flytter etter smågnagerbestandenes størrelse. Spesielt etter et sammenbrudd i smågnagerbestandene kan arter som haukugle, spurveugle, perleugle og lappugle således opptre som invasjonsarter. 

At rovdyr og rovfugl kan spise seg mette på lemen og smågnagere generelt, innebærer at de ikke behøver å forsyne seg av rype og skogsfugl. Naturlig nok vil det ha betydning for bestanden av rype og skogsfugl. Men det er fremdeles litt uklarthva trenden med nedgang i rypebestanden kan skyldes.

Også antall rovdyr og rovfugl og jakttrykket generelt spiller inn.

Selv om ikke alle årsakssammenhengene er klarlagt, er svingningene i smågnagerbestanden et vitnesbyrd om det viktige samspillet i naturen.