Heidalsmuen - Turguide

Det var omfattende bureising i dalen i mellomkrigstiden etter initiativ fra sentralt planleggende hold. Planene var klare i 1917, men manglende vei forsinket arbeidet.

Med enkle hjelpemidler bygde bureiserne opp denne grenda som dermed er ganske ny i Heidals historie. I storskogen på Murudalen ble det brutt opp god jord med hakke og stubbryter. I dag ligger noen av de største gårdene i Heidal i Murudalen. 

Heidalsmuen er også lett tilgjengelig fra Kvernbru. Følg skiltet til Kvernbru ved en bru rett øst for Heidal sentrum (bomvei). Turen herfra er omtrent like lang som fra Mugsetrene. 

Vår tur til Heidalsmuen starter ved Mugsetrene, hvor vi følger en gammel setervei fra Faugseter nordover i retning Mughalsen. Det er lett å gå, og det er flott utsyn utover seterlandskap med skoger og vann. Fra Mughalsen svinger du sørover og følger vardet rute til toppen.

Hvilken utsikt som møter deg! I klarvær er det storslått utsikt i alle retninger – et fantastisk utsyn til fjern og nær. I nærområdet under deg ligger setre, skoger og blinkende vann og i det fjerne en mengde topper.

Da gårdene i Nedre Heidal bygde setre, ble disse først etablert på Espesetrene øverst i solsiden og på Høgsetrene øverst i baksiden. Men etter hvert ble det knapt med beite, og mange flyttet setrene sine til Mugsetrene. Dette skjedde fra omkring 1700.

Setrene i Rondane ligger flott til ved foten av Heidalsmuen, som kalles Mugkampen av mange lokalt. Den er den høyeste toppen og det mest karakteristiske landemerket i Heidal. Den er rund og stor i fasongen og troner for seg selv.

Gamle tømmerhus i vakkert kulturlandskap

Heidal ligger vakkert i Sjodalen, en sidedal til Gudbrandsdalen. Etter en knapt 20 minutters kjøretur fra Sjoa ligger den vakre bygda Heidal.

Du kan ikke unngå å bli betatt av Heidal. Nede i dalbotnensuser det fra det blågrønne vannet i elva Sjoa gjennom et levende kulturlandskap. Heidal er tradisjonelt en jord- og skogbruksbygd. Landbruket er fortsatt dominerende, men sysselsetter stadig færre.

Men fortsatt er og vil bygda være helt avhengig av den økonomien og aktiviteten som landbruket skaper.

Heidal er kjent for å ha et unikt kulturlandskap som er nasjonalt verdifullt. Gamle tømmerhus dominerer kulturlandskapet. Merenn 750 hus i bygda er fra før 1900. De fleste ble bygd på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet, og 18 bygninger er fra før 1700.

Storpartenav de gamle husene er i daglig bruk. Denne gamle byggeteknikken blir regnet som svært solid og er særpreget for Gudbrandsdalen. Antikvariske myndigheter ble tidlig interessert i Heidal. Nesten 100 bygninger er faktisk fredet. Ja, på ni gårdsbruk er hele tunet fredet.

På det første naturlige platået oppe i dalsiden ligger gårdenemed sine tømmerhus. Flere av storgårdene som lå her, er gjennom tidene blitt delt opp i mindre bruk. Høyere oppe i lia ligger mange av de tidligere husmannsplassene.

Et slikt bruk tilhørte en av de større gårdene, men husmannsfamilien som bodde på plassen,drev selv jorda mot å utføre pliktarbeid på gården. Etter hvert ble husmannsfamiliene eiere av brukene. Mange av disse brukene er i dag utvidet og er gode og drivverdige bruk.

Bjølstad kapell

Bjølstad kapell med plass til 75 er fra rundt 1531, men portalene er mye eldre. Kapellet ble en tid brukt som stabbur og låve. 

Bjølstad kapell står ved siden av Heidal kirke rett ved riksveien som går gjennom Sjodalen. Som det går fram av navnet, har kirken tidligere stått på Bjølstad gård, et par kilometer nord for kirkestedet i Heidal. Kirkestedets eldste historie strekker seg helt tilbake til kristningen av Norge.

Den første kirken som ble bygd i Heidal, var en liten stavkirke som ble reist på garden Nordre Prestgard, antakelig en gang mellom 1000 og 1050. Funn av gravsteiner og levninger har vist at her har det også vært kirkegård i gammel tid.

På 1500-tallet ble Prestgardskyrkja flyttet til Bjølstad gård. Etter hvert ble kirken for liten, og en ny kirke ble reist på Bjølstad. Den var laftet, men materialer fra den gamle kirken ble også benyttet. Det mest synlige fra den tidligste kirken i dag er de gamle portstolpene, bevarte portaler som skriver seg helt tilbake til 1000-tallet. Portalene har Norges eldste utskjæringer.

Friluftsliv i skog og fjellterreng

Det er gode muligheter for friluftsliv i Heidal. De mange veiene i området egner seg godt til sykkelturer. I Sjoa er det stor aktivitet med rafting og elvepadling. Sjoa ble i 1974 gitt varig vern mot kraftutbygging. Elva fører mye vann, og vannføringen er i all hovedsak stabil. På grunn av detteog fordi elva renner gjennom et variert og vakkert landskap med skiftende utfordringer, er elva svært populær for elvesport.

Rafting og elvepadling har de siste tiårene blitt en attraktiv aktivitet i store deler av kommunen. Raftingselskapene har opplegg og strekninger som passer alle ferdighetsnivåer, og erfarne og dyktige instruktører sørger for at du får en hyggelig og sikker opplevelse.

Men rafting og padling kan også være usikkert om du ikke tar elva på alvor og prøver deg alene på de enorme kreftene der. Dødsulykker har det vært flere av, så det er absolutt å anbefale å benytte seg av raftingselskapenes ekspertise og kunnskap.

Sjoa har for øvrig et godt rykte som ørretelv, og det er mange opplevelsesrike vandreturer i kulturlandskap, skog og fjellterreng. Det er flotte forhold for skiidrett og turer på ski i Heidal. Her er det svært snøsikkert. På Bjølstadskogen er det utviklet et nytt skianlegg i fine naturomgivelser.

Ikke langt fra bygdesenteret går det stier til topper som er innenfor rekkevidde for de fleste. Rindhovda (1162 moh.) er en slik godbit.

På toppen av Rindhovda kan du skue 360 grader utover praktfull natur. På klarvær ser du tre nasjonalparker: Jotunheimen, Rondane og Dovre. Øverst i Heidal er Åsengjuvet, hvor den viltre elva Sjoa har sin ferd. Her har du også god oversikt over en av Norges siste bureisningsgrender, Murudalen, og Norges eneste fjellvindmølle på Lusæter fjellgard.

En annen flott topptur er til Vardhø (1165 moh.) ligger på setra Kvernbru. Som navnet Vardhø tilsier, er det mange varder på toppen. Fra Vardhø er det fin utsikt over Heidal og til den mektige Heidalsmuen.

Turen er lett, med vel en times gange. Det første stykket er flatt på fine stier. Etter hvert stiger det bratt opp til toppen. Fram og tilbake til toppen tar omkring 2,5 timer.