Storronden er nest høyest av toppene i Rondane, men er lett å bestige fra Rondvassbu. En lang og mer krevende tur er å vandre over Rondvasshøgda til Bjørnhollia og tilbake til Rondvassbu gjennom Illmanndalen.
Høststemning i fjellet. Storronden (2138 moh.), Vinjeronden (2044 moh.) og Rondslottet (2178 moh.). Foto: Egil Skredemellom
Lesetid: 5 minutter
Til topps på Storronden
Storronden (2138 moh.) er den nest høyeste toppen i Rondane. Turen til Storronden er en lettgått tur som de fleste vil kunne gjennomføre uten vanskeligheter.
Fra Rondvassbu stiger stien bratt opp, og du får rask imponerende utsikt ned i sørenden av Rondvatnet med deltaområdet og Jutulhogget på vestsiden av vannet. Turen oppover mot toppen går på den slake, vestvendte siden av fjellet.
Storronden virker som en stor ufarlig steinhaug uten bratte fjellvegger, men vær oppmerksom på at det er en mektig østvegg ut mot Langbotnen. Gå ikke for langt ut på kanten. Flere steder er det løse heller, og det har skjedd tragiske ulykker på toppen.
Vel oppe er det praktfull utsikt over til Vinjeronden (2044 moh.) og Rondslottet (2178 moh.). Litt lenger mot vest ligger Veslesmeden (2015 moh.) og Storsmeden (2016 moh.) i den alpine delen av Rondane.
På en dag med god sikt kan du se helt til Jotunheimen i vest. Langs Langbotnen ser du Rondvasshøgda som en lang rygg som strekker seg mot Bjørnhollia.
Langbotnen munner ut i Langglupdalen, og på den andre siden av dalen ligger den skrånende ryggen til Høgronden. Det mektige alpine området på vestsiden av Rondvatnet trer fram.
I det fjerne ser du Gudbrandsdalen og Jotunheimen svevende i himmelhorisonten.
Rondvassbu – turisthytte siden 1903
Rondvassbu ligger vakkert til ved sørenden av Rondvatnet. Hytta ligger sentralt til i hjertet av Rondane og er en svært populærDNT-hytte med fristende topper på alle kanter.
Rett bak hytta ruver Svartnuten, og bakom der igjen strekker den ene rondekjempen etter den andre seg mot skyene: Vinjeronden (2044 moh.), Storronden (2138 moh.) og selveste majesteten, Rondslottet (2178 moh.).
Rondvassbu ble satt opp i 1903 av Ola G. Moen. Her ved foten av Rondslottet og Storronden drev han mye av året jakt og fiske og tok imot venner og bekjente. Da han bygde ved Rondvatnet for mer enn hundre år siden, ante han neppe at dette skulle bli hans tilholdssted og virkeplass i om lag 36 år.
Hytta lå sentralt til for fjellturer, og snart meldte de første vandrerne seg og ba om ly for en natt eller to. Hit søkte også folk på oppdrag fra Norges Geografiske Oppmåling.
Etter hvert ble det trangt i de to små rommene, og Ola fant ut at han like godt fikk innrette seg på å ta imot folk. Han bygde på to rom, og dermed var hytta blitt dobbelt så stor med plass til 10–12 gjester.
Trafikken økte, og Ola utvidet. Fjell og vidde, jakt, fiske og friluftsliv var hans store hobby. Som fisker og reinsjeger var han navngjeten og kjente hvert bekkefar, hver sti og hver varde like godt som sin egen bukselomme. Alt som 13-åring skjøt han sitt første reinsdyr.
Ved foten av Illmannhø råkte han bort i en reinsbukk i fullt sprang. Med et velrettet skudd fra en gammel munnladning stupte bukken boms i bakken. Ved Fremre Illmanntjønn hadde han båtnaust sammen med en annen kar, og her lå han mye på fiske og jakt. Senere løste han ut felleseiet, og naustet er fortsatt i familiens eie og i god stand.
Med 500 gjester i løpet av en sommer, og i en alder av 65 år, vardet tid for Ola å overlate eierskapet til andre, og han så helst at Turistforeningen tok over.
Høsten 1928 inngikk partene kontraktfor salg med overdragelse neste sommer med Ola som bestyrer. Turistforeningen gikk straks i gang med tegning og forberedelser for ombygging og utvidelse. Arne Sæta fra Bredebygden ble engasjert som ansvarlig byggmester.
Dette er en lang fjelltur, men nesten uten oppstigninger etter at første del fra Rondvassbu til Storronden er unnagjort. Under fotturen har du en utrolig utsikt, og du blir garantert bergtatt av den mektige naturen.
Selve nedstigningen fra Storronden til Rondvasshøgda er ganske lang. Det er lettest å holde seg langs kanten ut mot Langbotnen. Vel ned på Rondvasshøgda er det forholdsvis flatt og behagelig vandre innover platået med nærkontakt til Illmanndalen, Langholet og Langglupdalen. Atnsjøens vannflate blinker ned blant furuskogeni øst.
Enkelte steder i dette ugjestmilde landskapet er det frodige partier med issoleie. Storronden er et mektig syn fra Rondvasshøgda hvor Langbotnen ligger som en mektig gryte foran østveggen til Storronden.
Når du skal ta deg ned fra Rondvasshøgda, går du gjennom et parti med stein før du igjen får fast fjell under føttene. Du runder ned et skar og følger etter hvert en bekk ned til DNT-stien som du følger ut av Langglupdalen i retning Bjørnhollia.
Tilbake til Rondvassbu går du gjennom bjørkeskogen på nordsiden av Illmannåa. Omtrent midtveis i dalen passerer du en veldig morene som ligger tvers over dalbunnen.
Du har nå utsyn mot Fremre Illmannhø og Simlepiggen i sør. Det går bratt ned fra Illmanndalen ca. 300 meter vest for Fremre Illmanntjønn. Etter nedstigningen møter stien grusveien som du følger 300 meter nordover til Rondvassbu.
FAKTA
TUR: Topptur til Storronden og Rondvasshøgda
TYPE TUR: Helgetur eller lang dagstur
VANSKELIGHETSGRAD: Rondvassbu–Storronden: Lett tur
LENGDE: Rondvassbu–Storronden: 4 km. Fra Rondvassbu over Rondvasshøgda til Bjørnhollia: 15 km; Bjørnhollia–Rondvassbu gjennom Illmanndalen: 14 km
TID: Rondvassbu–Storronden: 4 timer tur-retur, fra Rondvassbu over Rondvasshøgda til Bjørnhollia: 8–9 timer, Bjørnhollia–Rondvassbu gjennom Illmanndalen: 4 timer
KART: 1:100 000 Rondane, turkart Rondane nord eller Høvringen–Kvamsfjellet i 1:50 000
MERKING: DNT-merket
ATKOMST/STARTPUNKT: Hovedveien fra Otta og opp til Mysuseter er ca. 13 km. Kommer du til Otta med tog, kan du ta buss til Mysuseter. Start turen fra Mysuseter Fjellstue eller Spranget hvor det er stor parkeringsplass. Fra Mysuseter er det ca.12 km og fra Spranget ca. 6 km inn til Rondvassbu
OVERNATTING:
Bjørnhollia
Mysuseter
Rondvassbu DNT
Vis mer
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.