Turguide til Pillarguritoppen og Thokampen

Det er også et fint utgangspunkt midtveis opp i lia som ikke erså utfordrende som fra dalbunnen, og en fin og lett tur starter like i nærheten av skiferbruddet ved Klebermyra. Navnet har sin opprinnelse fra tidligere tider i forbindelse med bryting av kleberstein og produksjon av klebersteinpeiser.

Stien går gjennom lett kupert skogsterreng, først litt nedover og etter en stund litt oppovertil setrene nær Thokampen. Her ligger tre setre: Ottbragdsetra, Hjellumsetra og Haugalykkjesetra.

I aprildagene i 1940, under den tyske invasjonen, flyktet folk fra dalen og opp til disse setrene. Under de kraftigste kamphandlingene huset Haugalykkjesetra alene 36 mennesker.

Ved setrene er det et stidele, hvor en sti fører til Thokampen med bygdeborgruiner og Marcello Haugens hytte og en annen går til Pillarguritoppen.

Stien til Pillarguritoppen går forbi skiferbrudd hvor informasjonstavler forteller om skiferdriften. Når du kommer fram til Pillarguritoppen, åpner en eventyrlig verden seg. Under deg ligger Otta, og på den andre siden av dalen ligger Rondane. I dalsiden over Otta ser du Vetahø. Toppen her var en del av varderekka som ble bygd for varsling i urolige tider.

Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920–960) om å danne et landforsvar. Folket skulle lage ildvarder på høye fjell, slik at man kunne se fra den ene varden til den andre.

Det ble bygd en varderekke som strakte seg gjennom hele landet, og det skulle ta sju dager for budet å nå fra sør til nord. 

I Gudbrandsdalen var det mer enn 20 vardesteder, og i Sel kjenner vi to varder: Den ene er på Vetahø og den andre i Selsrosten på Vetahaugen. Det finnes dokumentasjon på at vardene ble satt i stand i urolige tider.

Under den store nordiske krigen (1700–20) ble både varder og vaktstuer satt i god stand. Vaktholdet varierte, men i perioder kunne det være kontinuerlig vakt på vardene.

På oppdrag fra Sel Historielag laget Jørgen Letrud den nye Pillarguristøtta etter at den gamle, som hadde stått der i rundt 100 år, ble ødelagt.

Tradisjonsrik steinindustri

Steinindustrien i Sel har lange tradisjoner. For rundt tusen år siden ble det brutt kleberstein til gryter på Åsåråsen. Forekomstene ved Pillarguritoppen har svært lenge vært en viktig ressurs for Otta og Sel. I nyere tid har ottaskiferen også blitt en viktig eksportvare. 

I 1875 solgte ni gårder i Sel skiferrettighetene sine til selskapet«Sel skiferbrudd», og med det startet en utnyttelse av forekomstene i større målestokk. Til å begynne med ble skiferen fraktet ut av distriktet på vinterføre til Eidsvoll og Veblungsnes.

Da jernbanen kom til Otta i 1896, tok den over skifertransporten, og takket være jernbanen ble det en kraftig oppsving i skiferindustrien.

LES OGSÅ: Storsmeden som dagstur eller helgetur

Pillarguri og slaget med Kringen

Sel kommune har i sitt kommunevåpen Pillarguri som blåser i enlur. Slaget ved Kringen i 1612 er opprinnelsen til kommunevåpenet. Hvert år deles Pillarguriprisen ut i forbindelse med den årlige Pillargurifestivalen på Otta. Ifølge statuttene skal prisen deles ut«til en kvinne som i kraft av sitt mot og virke er et forbilde for oss andre».

Men hvem var nå Pillarguri. og hvorfor er hun blitt stående i historien? Jo, det har sin bakgrunn i at det under Kalmarkrigen mellom Sverige og Danmark gikk en skotsk hær med 550 leiesoldater i land i Romsdalen. Dette var i slutten av august, året var 1612, og 26. august kom hæren gjennom Gudbrandsdalen på vei mot Sverige.

På veien passerte de Høgkringom sør for Otta, en plass hvor stien gikk smal mellom den stupbratte lia og elva. I dette området la 450 bønder seg i bakhold med ljåer og økser. Men den som altså ble historisk, var imidlertid Guri som sto på et utsiktspunkt og varslet skottenes ankomst ved å blåse på lur.

Hun fikk deretter tilnavnet Pillarguri, og toppen ble oppkalt etter henne. Monumentet som står på toppen, er en avbildning av den samme Guri. 

Bøndenes motstand og fullstendige nedkjemping av en hær av profesjonelle soldater har siden den gang vært en kilde for diktingog sagn. Ibsen passerte Kringen og skrev om dette i «Illustreret Nyhedsblad» 31. august 1856 :

«Det sted, som vort billede fremstiller, er visstnok enhver læser bekjendt af navn. Enhver vil af sin historiske børnelærdom, eller idet mindste af Storms Sinclair-Vise, vide, at det var her gudbrandsdølerne, ved en rask og kjæk beslutning i 1612 tilintetgjorde det for svensk regning hvervede korps skotske tropper, under eventyreren oberst Sinclairs anførsel, der marcherede igjennem dalen.»

Thokampen

Ved Ottbragdsetra, Hjellumsetra og Haugalykkjesetra følgerdu skilt til Thokampen (867 moh.). Toppen ligger ikke langt fra Pillarguritoppen. Fra setrene skråner det svakt nedover før det går bratt oppover de siste meterne til toppen med strålende utsiktover hoveddalføret Gudbrandsdalen og Ottadalen.

Blåhø troner majestetisk i Ottadalen. Under deg ligger Otta, og mektige Rondane lokker i det fjerne. Det er lett å skjønne hvorfor dette stedet ble valgt som tilfluktssted i tidligere tider. Bygdeborgen var lett å forsvare, samtidig som den ga et godt utsyn over begge dalførene.

De fleste av bygdeborgene skriver seg fra tiden 400–550 år e.Kr. På fjellet ligger det en liten hytte om heter Sameti. Hytta ble bygd i 1912–15 av Marcello Haugen, en person med uvanlige evner og mange interesser. Det er i alle fall sikkert at hans plassering av hytta på Thokampen er praktfull med en fantastisk utsikt og en mulighet for oss i vår oppjagede verden å finne noen øyeblikk fylt av ro.