Er det vanlig at man kan gå inn i en isgrotte?
– I Norge kan man ofte det, litt inni grottene. Ofte er det vann i isgrotter, så det er relativt uvanlig.
Hvor i landet er det størst forekomst av isgrotter?
– På Svalbard, definitivt, der kan man gå i dem hele vinteren. Isgrotter er stort sett breporter i fronten på bretungene og der kommer det ofte vann. Der hvor det er aktive breelver vil du helst ikke bevege deg så mye, det er skrevet mange episoder for folk har gjort det. Ved Ringsdalsgrotta det mer spørsmål om ras eller ikke. Den ene faren ved isgrotter er total kollaps. Den andre faren er den konstante muligheten for at stein eller annet raser. Det tredje faren er at vann inni breene kan skape et trykk. Dette kjenner vi igjen fra advarsler ved Nigardsbreen. Det blir som en miniflodbølge, som kan være dødelig. Det kan skje ved at en isblokk inni løsner. Det er verdt å nevne, for jeg tror årsaken til at mange undervurderer det er at vi bruker tyngdekraftfilosofien, og tenker ok, vi ser det vi ser. Ikke at det plutselig skal si bang og at noe skal skylle deg bort. Breer har generelt en annen oppførsel, de er ikke stillestående.
Hva er så spesielt med isgrotta i Ringsdalen?
– Størrelsen, og at den er så tørr at man kan gå inn. Leter man på rett side, så klarer man å orientere seg og se seg omkring. Jeg turte ikke gå lengre inn enn rundt 200 meter, og ser at flere har anslått at den er såpass lang. Jeg traff tilfeldigvis på Jostein Aasen (tindevegleder red.anm.) på Austabotntind i sommer og vi snakket om dette. Er man redd for å få stein i hodet ved inngangen, så er det et hull på baksiden som man kan gå inn. Den kan være verdt å nevne som en alternativ inngang. Min måte var å kikke inn i morenen. Det raser hele tiden litt, så jeg løp inn da jeg var der.
Hva må man vite om man vil gå inn i Ringsdalsgrotta?
– I denne grotta helt konkret, så bør du gå ned og se på inngangen. Den er lett å finne, der kan du gjøre en vurdering. Jo kaldere årstid, jo mindre sjanse er det for ras. Du kan påvirke sannsynligheten litt ved å velge tid på døgnet. Det er mindre fare for at steiner kan løsne om man går tidlig på morgenen. En kraftig hodelykt er en sikkerhetsgreie, man bør se hvor man velger å gå. Men verken hjelm eller hodelykt hjelper når alt kollapser. Jeg tenker at UTEs lesere bør være i stand til å vurdere dette selv.
Ville du gått inn der igjen?
– Jeg ville gått inn der igjen. Et tips til leserne er at man må huske å krysse elva nederst ved demningen og gå over her, ellers ender man opp på feil side i Ringsdalen.
Isbreer blir ofte satt inn i en større sammenheng, som ved klimaendringer. Hva vil du si om Ringsdalsgrotta?
– Ironisk nok er den et utslag av at nedsmeltingen er så tilgjengelig. Endemorenen som ligger her isolerer for ytterligere nedsmelting og is blir liggende igjen. Vi kaller det død is. Den er ikke lenger liv laga for breen, for det smelter mer. Det kan bli flere istunneler framover fordi is blir bevart nedi dalene og breene trekker seg oppover. Jo mer oppvarming, jo flere isgrotter, kan man tenke, men det blir nok motsatt – helt til det blir ordentlig slutt, bit for bit, forklarer Baumberger.
