Han har gått Norge på langs og krysset Nord-Atlanteren med seilbåt.
I sommer ville Sindre Kolbjørnsgard fra Bærum prøve seg på de høyeste fjelltoppene i Norge på en sesong.
– I 5. klasse på barneskolen stod jeg i sandkassen og lovet bestekompisen min at jeg skulle bli eventyrer da jeg ble stor. Jeg skulle gå både Norge på langs, ta alle 2000-meterne og reise på andre ekspedisjoner. I dag har jeg gjennomført over 10 større turer, og i fjor gikk jeg Norge på langs alene. Jeg synes derfor det var på tide å begynne å plukke toppene over 2000 meter fordi dette hadde vært en drøm siden barneskolen. Jeg begynte å leke med ideen i april om det kunne være mulig å ta alle toppene på en sesong. Det viste seg at rekorden var på 350 dager og han (Morten Helgesen red.anm.) trengte to forsøk på å få det til.
SKARSTIND: På topp nummer 15 for dagen. – Vi besteg ytterligere 3 fjell den kvelden, forteller Sindre.
– Det hadde også vært andre som hadde prøvd å slå denne rekorden uten hell, så det virket som en blanding av en umulig oppgav og et perfekt eventyr. I planleggingen skjønte jeg raskt hvorfor, om du sier at et fjell kan bestiges fra fire retninger har du 1600 rutevalg du kan sjekke ut. Disse kan igjen kombineres på uendelige måter. Her ble planlegging så kompleks at jeg måtte lære meg programmering for å få en liten følelse av kontroll i planleggingen. Det hjalp nok heller ikke at innboksen ble fylt opp av folk som sa det var umulig og jeg måtte være dum om jeg prøvde. Likevel var det nok denne kompleksiteten som gjorde at jeg måtte prøve. Det var det perfekte eventyret.
Hvor valgte du å begynne?
– Jeg begynte i Rondane den 12. juni, og dette var en tøff start der jeg bar med meg alt utstyr opp på toppene. Etter to og en halv dag der ønsket jeg mest å gi opp fordi jeg var så sliten.
Hvilke topper var vanskeligst å nå?
– Den vanskeligste turen var uten tvil Styggedalsryggen – Storen – Skagastølsryggen. Dette er en lang tur med få steder du kan bryte av om noe skulle skje. Samtidig som traversen er så lang at jeg måtte tilbringe en natt i bivuakk sittende på tauet med en aluminiumsduk rundt meg. Da jeg gikk denne turen hadde jeg de 2,5 ukene tidligere gått 14-17 timers dager uten en eneste hviledag, så kroppen og hodet var virkelig utladet da jeg skulle gå denne turen.
I STARTEN: Fra Urdadalstind i Jotunheimen, helt i starten av prosjektet, rundt 15. juni. – Dette var første toppen jeg prøvde meg på i Jotunheimen og jeg måtte snu 200 meter fra toppen. Toppen ble besteget noen dager senere med bedre forhold. Sindre fremst i bildet. Foto: Privat
Var det noen topper du trengte flere forsøk på?
– Det var flere topper jeg trengte flere forsøk på, men den jeg husker best er når jeg i våte forhold måtte snu på Larstind ca 30 meter fra toppen fordi jeg hadde lagt igjen rappell-utstyr. Det resulterte i en ekstra tur på tre mil dagen etterpå. Det var en litt kjip bomtur.
Hvordan vil du beskrive fjellsommeren 2021?
– Jeg vil si den har vært helt perfekt! Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange dager jeg har hatt dårlig sikt eller skikkelig regn på toppene, og det er nok ikke vanlig på 2000 meter. Jeg er derfor ekstremt glad for at jeg fikk oppleve dette, for det har vært et perfekt eventyr.
TURKOMPIS: Jeg hadde med pappa i fire dager, bildet er fra Leirvassbu med Stetind i bakgrunnen.
Noen episoder underveis, som du ikke så komme?
– Jeg fikk en skikkelig skyllebøtte på toppen av Galdhøpiggen av en eldre kar: «Jeg kunne ikke sitte på telefonen når jeg hadde Norges fineste utsikt», sa han, før han selv gikk rett inn i hytta på toppen. Det han ikke visste var at jeg hadde allerede tatt 200 topper i Jotunheimen bare den siste måneden. Jeg synes det derfor ikke var like spennende å se på utsikten med alle turistene.
Er det flere?
– Ellers så hadde jeg en opplevelse i ettertid som jeg ler litt av. Jeg var i Svartdalen og det blåste 26m/s i kastene og på Valdresflya blåste veggene av en campingvogn. For meg var det uaktuelt å trekke ned fra fjellet, så da jeg skulle sove den natten måtte jeg si til han som var med meg: Du trenger ikke bekymre deg for teltet, om det blåser ned sover vi bare videre også fikser vi det i morgen tidlig. Han jeg hadde med meg svarte raskt: Du er ikke seriøs nå? For dette høres helt sykt ut...
Jeg var så sliten etter de siste dagene at jeg måtte prøve å lure meg selv og han så vi ikke lå våken og bekymret oss. Den natten sov vi begge godt og teltet sto der neste dag. I dag har vi ledd mye av den uttalelsen.
Noen fjell du gjerne skulle brukt mer tid på?
– Jeg vil ikke si det er noen fjell jeg skulle brukt mer tid på. Når jeg får det spørsmålet svarer jeg som Lars Ebbesen: Jeg nyter ikke mer eller får en bedre opplevelse om jeg går 5km/t istedenfor 3. Jeg synes det er en fin måte å si det på. Og uansett så stortrives jeg når jeg er sliten. Jeg kan derimot vri litt på spørsmålet og det er helt klart flere topper og områder jeg ønsker å reise tilbake til. Her kan det være å gå en alternativ rute eller at ruten jeg gikk var så fin, så jeg bare må tilbake. Her er det nok flere av toppene i Hurrungane og de rundt Leirvassbu som henger høyt, og Veobreahesten som er en av de jeg synes er kulest. På den andre siden er det nok mange topper jeg aldri kommer til å besøke igjen.
sindre kolbjørnsgaard
Klarte du å slite ut noe utstyr i løpet av prosjektet?
– Slitasjen på utstyret har vært helt ekstremt på denne turen, og da spesielt fottøyet. Jeg har slitt ut sko og sokker for 16.000 kroner. Det betyr tre par joggesko, to par fjellsko og 11 par sokker som faktisk ikke kan brukes lengre. Det jeg ble mest glad i av utstyr var en superlett Gore-Tex-anorakk. Jeg har jeg aldri hatt en jakke som er i nærheten når det kommer til funksjonalitet, vekt og slitestyrke.
Hva med fysiske slitasjeskader etter et såpass intenst opplegg?
– Det er nesten synd å si det, men jeg har nok ingen skader etter dette prosjektet. Du har alltid litt vondt her og der underveis, men alt gikk over etter en dag eller to. Jeg var veldig redd for å få skader underveis, for dette hadde satt en rask stopper, men jeg tror nok mange år med lange turer har gitt avkastning her. Det er nesten rart at jeg har kunne gå 1600 kilometer og 120.000 høydemeter uten å få noen form for skader.
Hva blir det neste?
– Jeg har flere store og mindre prosjekter under planlegging og jeg ønsker gjerne å jobbe mer med filming av ekspedisjoner. Jeg håper å kunne kombinere det med bestigninger av resten av 2000-meterne i Norden, og jeg jobber nå med å skaffe en båt jeg kan seile til Jan Mayen. Her er jeg derimot klar på at en sånn tur skal jeg planlegge og gjennomføre selv. Det blir for meg litt juks å bare booke tur til Jan Mayen om jeg skal gjøre det. Dette handler mye om drømmen om eventyr og friheten av å gjøre alt selv, sier 26-åringen.
