I slutten av november 2018 la Mina og jeg ut på en 24 dagers adventstur i fjellet. Mina hadde akkurat blitt tre år gammel. Tureventyret gikk fra Øyer i Lillehammer-området og inn i Rondane nasjonalpark. En tur på drøye 100 km. Her er 24 av våre erfaringer på godt og vondt, med å dra på langtur i fjellet på denne tiden av året.

Erfaring nr. 1 – Planlegging

Annonse

Det er veldig krevende å planlegge en slik tur på denne tiden av året. Det var også noe av motivasjonen min for å dra nettopp på denne tiden, da det stiller ekstra krav til solid planlegging. Jeg fikk virkelig utfordret fjellkunnskapen min i forberedelsene til denne turen. Det er flere faktorer som gjør det krevende, men kort oppsummert er det mye vær, vind, og ustabilt føre.

Erfaring nr. 2 – Borte fra stress og mas

Når Mina og meg sitter inne i teltet vårt og leser adventsboken vår mens vi spiser litt julegodt, smiler livet. Det gir en ekstra ro og tilfredshet å være oppe i fjellet på denne tiden av året når vi vet at der nede i sivilisasjonen så stresser folk med gavekjøp, bilkøer, handlekøer og alt det andre som skal gjøres før jul. Det vi har å tenke på er drytechen som vi skal spise til middag, godteriet vi skal spise etter middag, boken vi skal lese, og historiene vi skal fortelle.

Erfaring nr. 3 – Bleieskift

Mina hadde i utgangspunktet sluttet med bleier bare et par mnd tidligere før hun ble tre år gammel. I forkant av turen ble vi sammen med mamma Kristin enige om at Mina allikevel skulle benytte bleier i pulken og soveposen på natten. Dette var for å sikre oss mot våte soveposer som kunne gå på sikkerheten løs. Det innebar også at bleieskift måtte gjennomføres selv i meget dårlig vær. Vår erfaring var at det var godt å være drillet i forkant på hvordan jeg skifter bleier i 20 sekundmeter med noen og 20 minusgrader på en trygg og sikker måte. 

Erfaring nr. 4 – Du kan gå på ski og følge DNT´s røde sommer Tér 

Det er noe eget og spesielt med å lete etter neste røde T på DNT sine sommerstier. For det var nettopp sommerstien vi fulgte på beina den første uken, men også i godt og vel en uke med ski og pulk. På deler av ruta kunne vi se de blå stakene som var ment for vinterløypa, men som ikke fristet med tjukt av kratt langsmed bakken. Fordi vi begynte under tregrensen tok vi oss fremover gjennom lyng, kratt, og bjørkeskog. Det gjorde det tidvis umulig å ta oss fremover andre steder enn DNT sine røde sommerstier. Utfordringen var at det snødde litt, ikke mye, men nok til at vardene akkurat forsvant. Jeg måtte derfor se etter det jeg trodde var en T og skrape frem vardene etter hvert som vi gikk. Det var ofte vi kom noen meter ut av kurs, men det var nok til at forholdene endret seg markant til det verre. 

 Erfaring nr. 5 – Spesielt lys 

Den kalde friske luften i kombinasjon med at solen står lavt på himmelen skaper et spesielt lys når det treffer iskrystallene på bakken. Det føles som vi vandrer inne i en Disney-film alla Narnia der frostrøyken fra munnen lyses opp av solstrålene som titter opp bak fjellene langt der borte.

Erfaring nr. 6 – Adventstiden skaper ekstra magi

Å dra på turekspedisjon i adventstiden gir definitivt en ekstra dimensjon av magi. Med iskrystaller, det spesielle lyset, julebelysning, nisseluer, historier om fjellnissen, alver, og julegodt er det duket for en magisk tur. Om historiene vi forteller hverandre på andre turer er kreative og magiske, så var ikke historiene på denne turen noe mindre magiske!

Erfaring nr. 7 – Ta med julepynt!

Når du først velger å ta turen ut i adventstiden er det få ting som er mer riktig enn å pynte deg selv og teltet til jul. Vi tok med julebelysning til å ha inni teltet, nisseluer, alveluer, reinsdyrlue, og en alternativ julekalender som besto av en liten sko som fjellnissen puttet godteri oppi i løpet av natten.

«Å dra på turekspedisjon i adventstiden gir definitivt en ekstra dimensjon av magi.»

mina og meg

Erfaring nr. 8 – Ikke ta snarveier

En erfaring vi gjorde oss var at det ikke er noe som heter snarveier på denne tiden av året. De blir som oftest tidstyver, blodslit, fortvilelse og frustrasjon. Siden det var så lite snø i starten av turen var det krevende å dra pulkene i terrenget. Spesielt siden vi krabbet jevnt og trutt høyere i terrenget for hver dag og begynte under tregrensen. Å forlate den lett snødekte sommerstien til DNT viste seg gang på gang å være en særdeles dårlig ide. Vi endte stort sett opp med å dra oss gjennom kratt og lyng som skiene og pulkene sank igjennom og festet seg fast til. Med så lite snø som vi hadde i starten endte vi opp med mindre bevegelsesfrihet i terrenget enn både enn vanlig sommertur og en ordinær vintertur med ski.

Erfaring nr. 9 – Teltplugger

Snøen kom sent her vinteren 2018. Det innebar at vi hadde ingen, til lite snø første drøye uken av turen. Da tenker du at det kanskje er fint med teltplugger, men det går heller dårlig siden bakken er frosset og umulig å stikke teltplugger nedi. Det er også vanskelig å få løs stein siden også de satt frosset fast til bakken. Løsningen ble stein, men det tok tid å få løs og ikke alle teltplassene var aktuelle siden vi rett og slett ikke fant steiner i nærheten. En annen utfordring var når snøen først kom. Da fungerte teltpluggene også dårlig siden snøen var så løs og ikke hadde fått «satt seg» enda. Vi er strålende fornøyde med tunnelteltet vårt, men akkurat på denne turen ville det vært enklere med et kuppeltelt som står av seg selv når man har spent det opp. 

LES OGSÅ: Test av vintertelt

Erfaring nr. 10 – Korte dagsetapper

Som kjent er ikke dette tiden med mest sollys. Jeg ønsket å sette opp teltet i dagslys, noe som innebar at dagsetappene ble langt kortere enn de vanligvis kan være. Vi dro  i 11-tiden på morgenen og satte opp teltet senest 15.00. 

mina og meg2

Erfaring nr. 11 – Ta med masse leker og bøker

Med tanke på den lange telttiden hvert døgn, var vår erfaring at alle lekene og bøkene kom til god nytte. Spesielt rosa neglelakk var erfaringsmessig viktig å ha med på adventsturen vår. 

Erfaring nr. 12 – Ta med brodder til barnet

Den første drøye uken var uten ski på beina. Det var frost, men bart på bakken. Det innebar at det også var veldig isete i fjellet. Vi tok med brodder til å ha under skoene til Mina, og det reddet turen. Det gjorde det veldig mye greiere for Mina å gå på det isete underlaget.

Erfaring nr. 13 – Trolltid

Den blå timen er som kjent den beste tiden å se etter troll, ifølge Mina. Og det flotte med denne tiden av året er at den blå timen virker lengre enn ellers på året. Det gav oss rikelig med tid til å titte etter troll fra pulken og teltet. 

Erfaring nr. 14 – Ta med transportpulk hvis lite snø

Den første uka var det bare rim på pakken så vi gikk på beina. Planen var å få etterforsynt barnepulken og ekspedisjonspulken etter én uke. Da var det ventet litt snø som gjorde det mulig å benytte pulkene. Utfordringen (også planleggingsmessig) var at vi kunne ende opp med å snø fast dersom det plutselig kom masse snø den første uka vi gikk på beina. Løsningen ble å ta med seg Fjellpulken sin transportpulk som jeg feste bak på sekken. I tillegg tok jeg med truger til Mina og meg. På den måten kunne Mina sitte oppi transportpulken sammen med sekken min, mens jeg dro lasset videre dersom det skulle komme masse snø. 

mina og meg

Erfaring nr. 15 – Pass på islagte vann og elver

På denne tiden av året kan vi ikke stole på at vannene har blitt islagte og stabile. Det samme gjelder elver. Det skapte utfordringer i planleggingen av ruten, samt gjennomføringen. Spesielt elvene var utfordrende. For selv om det var broer de fleste steder der elven var av en viss størrelse, så var flere av disse umulige å benytte. De er tross alt ikke laget for én barnepulk og én ekspedisjonspulk på slep. Noen av broene var for smale, andre hadde bratte trapper opp til selve broen. Det innebar at jeg tidvis måtte gå flere kilometer langsmed elven for å finne et punkt der isen var grei. Her var det litt forskjellige løsninger avhengig av forholdene. Noen steder kunne jeg dytte én og én pulk over isen ikke langt fra broen. Da gikk Mina og jeg bare over broen før jeg gikk og fisket inn pulkene fra andre siden av elven. Der vi måtte gå langsmed elven for å finne et islagt punkt, gjorde vi det samme med å dytte hver enkelt pulk over isen, før Mina og meg gikk over bare oss. Jeg gikk alltid over isen selv én gang først, før jeg gikk tilbake og hentet Mina. Avstanden fra en side til en annen var som regel ikke mer enn noen få meter.

Erfaring nr. 16 – Du er helt alene i fjellet

Det er noe eget med å titte rundt seg i fjellet og tenke tanken; her er vi, og her er vi helt alene. Her er det ikke ett eneste menneske. Bare Mina og meg, og fjellet! Det er en deilig følelse å kople seg av resten av verden for en kortere periode, synes jeg. 

«Det er en deilig følelse å kople seg av resten av verden for en kortere periode, synes jeg.»

mina og meg

Erfaring nr. 17 – Mye vær og vind!

Det kommer nok ikke som noen bombe, men det kan være mye vær og vind i fjellet på denne tiden av året. Det var også noe av utfordringen jeg var motivert for å jobbe med på denne turen. Aldri på bekostning av sikkerheten vel og merke. Det var til tiden ned mot ca 25 minusgrader med vindstyrke på ca 20 sekundmeter. Det er ingen spøk i fjellet, og spesielt ikke når jeg har med en liten jente på 3 år. På slike dager kunne Mina ikke være ute av pulken og dagsetappene ble om mulig enda kortere. 

Erfaring nr. 18 – Telttid

De korte dagsetappene gjorde at vi tilbrakte 18 timer i teltet hvert døgn. Også fordi det var så kaldt og surt ute, at det ikke var noe koselig å være utenfor teltet når mørket senket seg. Jeg ville ha teltet oppe før det ble mørkt, noe som innebar at teltet stod oppe senest 15.00 hver dag. Så var det inn i teltet frem til 9-10-11 tiden morgenen etter. Som tidligere nevnt gjorde denne rammen at det ble mye tid til lek, historiefortelling og tid sammen.

Erfaring nr. 19 – Annerledes sosialt

Dette ble en annerledes tur på veldig mange måter. Også underveis var det én stor forskjell fra andre turer. Det var at det ofte var så kaldt at Mina ikke kunne være lenge utenfor pulken av gangen. Det igjen, gjorde at vi i mindre grad enn tidligere kunne kommunisere like tett som vi vanligvis gjør på turene våre. Samtidig fikk vi ekstra lang tid i teltet hvor vi fikk veldig mye tid sammen. 

Erfaring nr. 20 – Ingen trengsel på DNT hytter (du trenger ikke forhåndsbooke sengeplass)

Vi var innom enkelte ubetjente DNT hytter på vår ferd nordover. En fordel med å dra på denne tiden av året er at du ikke trenger å lure på om det er sengeplasser ledig til dere når dere er vel fremme ved hytta. For der kan jeg nesten garantere deg at det ikke er en eneste person! Rikelig med boltringsplass altså.

«De korte dagsetappene gjorde at vi tilbrakte 18 timer i teltet hvert døgn. Også fordi det var så kaldt og surt ute, at det ikke var noe koselig å være utenfor teltet når mørket senket seg.»

Mina og meg

Erfaring nr. 21 – Skogen blir magisk

Den første uken av ekspedisjonsturen vår tok vi oss frem gjennom bjørkeskog. Det er den flotteste skogen jeg noen gang har gått i. Så alene, bare oss to og dukken Laura, med iskrystallene som dekket hvert tre slik at de ble til magiske trær. Jeg hadde ikke blitt det minste overrasket om det hadde dukket opp en flyvende liten fe med tryllestav der inne i skogen.

Erfaring nr. 22 – Du kan spise ekstra godt til jul

Med kulden og den fysiske anstrengelsen det innebærer å dra på to stappfulle pulker med et barn oppi, kan du spise ekstra godt til jul.

Erfaring nr. 23 – Julen med familien ble enda mer verdsatt

Det var godt å komme hjem til mamma Kristin og resten av familien. Maten smakte ekstra godt, og tiden sammen med familien ble helt klart verdsatt noen hakk høyere enn ellers. Det ligger i kontrastene, sier jeg fra tid til annen. Og det var kontrastfylt å sitte der i varmen med god mat med de som betyr mest for oss. 

mina og meg

Erfaring nr. 24 – Vent med å dra på tur til godt over nyttår 

Det ble et magisk adventstyr med masse historiefortelling, boklesing, neglelakk, lek og moro. Det ble også en tur der jeg fikk testet kroppen skikkelig fysisk, så vel som mentalt. For det krevde mye av meg som forelder og ansvarlig å ivareta sikkerheten, og samtidig bidra til at det ble et tureventyr fylt med turglede. 18 timer i teltet nesten hvert døgn er også i overkant mye 24 dager på rad. Det er den tøffeste turen jeg har gjennomført så langt i livet, selv om det ikke har vært den lengste. Planleggingen og forberedelsene er omfattende før en slik tur. Både ift logistikk, men også med tanke på sikkerheten. Jeg snakker med lokalkjente før avreise, kontakter Røde Kors eller andre lokale DNTére, sjekker satellittbilder, webkameraer, værmeldinger fortløpende, og har en plan B og C allerede før avreise. Jeg har alltid oversikt over raskeste exit vei ned fra fjellet og vi bruker nødpeiler, for å nevne noen tiltak. Jeg kan ikke anbefale andre å gjennomføre en liknende tur. Å si noe annet vil være uansvarlig. Vent heller til godt over nyåret når snøen har lagt seg, dagene begynner å bli lengre, og vær og føre ofte er mer stabilt. Da kan du sette opp teltet akkurat der du selv ønsker, bevege deg friere i terrenget med og uten ski, få mer tid sammen utenfor pulken og teltet, krysse elver og vann lettere og trygt, og samtidig få like mye tid til å se etter troll, fortelle historier, og ta på rosa neglelakk for liten og stor. 

 

LES OGSÅ: Barnevennlige skifjell