Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var rik. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg valgte London School of Economics etter videregående, og fikk god sluttkarakter, og kunne alt om finansverdenen, og profittmaksimering, og gikk i dress på jobb, og kjøpte aksjer, de riktige aksjene, som bare steg og steg i kurs.
Kanskje jeg kunne kjøpt en Porsche 911 Carrera Turbo?
Kanskje jeg kunne kjøpt et feriehus i Toscana?
Kanskje jeg kunne kjøpt enda flere randonnéski?
Hadde ikke det vært noe?

Men jeg valgte å ta delfag i verdenshistorie på universitetet. Så vidt jeg vet har ingen noensinne blitt rik av delfag i verdenshistorie. Man blir på mange måter en outsider i finansverdenen med en slik utdanning. Det hjelper ikke å ha lest seg opp på svartedauden når alle andre snakker om high yield-obligasjoner, total return-swap og bear market rally. Det hjelper ikke å kunne litt om føydalsamfunnet i Mellom-Europa når alle de andre kan veldig mye om volatilitet, price-earning-ratio og rentefølsomhet.
Jeg vet altfor lite om finansverdenen. Jeg vet nesten ingenting om aksjer. I hvert fall ingenting om hvilke aksjer som er de riktige, hvilke jeg burde kjøpe, hvilke som vil stige i verdi.
Og det som er helt sikkert, er at jeg ikke er rentefølsom. Jeg har en tendens til å være følsom overfor helt andre ting.
Derfor introduserer jeg nå et helt nytt marked.
En helt ny form for aksjer.
En finansiell revolusjon.
Jeg har begynt å spekulere i fjell.

Annonse

LES OGSÅ: Skiinstruktøren

Skjermbilde 2015-11-26 kl. 12.04.13

Det som er så fint med aksjekursene i mitt marked, er at penger ikke lenger er et aktivum.
Her er tid mer verdt enn penger.
Mye mer.
Dermed bestemmes aksjekursen til en hver tid av meg selv.
La meg gi et eksempel. Jeg har bestemt meg for å investere tungt i fjellet Blæja på Sunnmøre. Blæja er ikke det vakreste fjellet på Sunnmøre. Det er ikke det mest spektakulære fjellet på Sunnmøre. Dermed er det heller ikke blant de mest kjente fjellene på Sunnmøre.
Blæja er – hvis man skal bruke finansverdenens eget vokabular – en underdog i markedet.
Men: det sies at det lønner seg å satse på undervurderte og upopulære aksjer. Derfor gjør jeg gjerne det.

Gjendine og Katrine på Blæja i 2004.

Jeg har selvsagt investert i flere aksjer enn Blæja. Jeg investerer gjerne i kjente og kjære aksjer – det er ikke hver dag jeg tør å ta risiko. Derfor har jeg blant annet investert veldig mye i populære aksjer som Skørsnøse, Suletind, Vettakollen, Mugnetind, Falketind, Besseggen, Skårasalen, Varhovdtind, Gaustatoppen, Store Austanbotntind, Ulriken, Romsdalshorn, Store Smørskredtind, Høgkubben, Styrmannstind, Stetind, Breithorn, Aiguille Dibona og Rainbow Mountain. Ikke bare det. Jeg har også dristet meg til å investere i store holdingselskaper som eier aksjer i en rekke fjell – for eksempel holdingselskaper som Tafjordfjella, Lofoten, Dolomittene, Svalbard, Tatrafjella, Lyngen, de østerrikske alpene, Sjusjøen og mange, mange flere.
Jeg er i bunn og grunn ganske fornøyd med aksjeporteføljen min.
Den bare vokser og vokser.
Og samtlige aksjer stiger i verdi.
Hele tiden.
Det er ikke en konkurs i sikte. Ikke et eneste kursfall. Ikke et eneste krakk.

Men tilbake til Blæja på Sunnmøre, en av mine beste investeringer noensinne. Første gang jeg besøkte Blæja var påska 2004. Jeg gikk opp på ski sammen med Katrine og gode venner. Gjendine var ett år og satt i bæremeis på ryggen min.
Vi gikk i rolig tempo opp fra Villa Norangdal, pratet om alt og ingenting, studerte Kvitegga på nært hold.
Turen opp er ikke vanskelig. Den er ikke farlig. Den er bare litt seig. Og selve toppunktet framstår anonymt – det er bare slutten på en langstrakt rygg. Forventningene var derfor moderate til hva som ventet oss. Men ved varden skjønte vi alle at Blæja ikke har noen nedside.
Her var det bare oppside så langt øyet kunne se: hele Hjørundfjorden – med alle sine omkringliggende tinder og pinakler, små bygder og tun, Sunnmørsalpene i all sin prakt.
Jeg bestemte meg der og da for å gå long.
Blæja skulle på ingen måte være en short-handel.
Vi spiste nistepakkene våre. Pekte på fjell. Snakket om nye turer. Så skiftet vi en bleie på toppen av Blæja. Det er slike små ting som raskt kan heve aksjekursen. Da jeg kjørte ned igjen på ski, skrek Gjendine av glede bak på ryggen min.
Da skjønte jeg at Blæja var en kursrakett.
En såkalt bull i markedet.

«I dette markedet er det bare fjelltopper som gjelder, og tanken på fjelltopper, og minner om fjelltopper.»

Mitt nye aksjemarked har mye til felles med det tradisjonelle aksjemarkedet. Det er lurt å følge godt med, gjøre hjemmeleksen så godt som mulig, vurdere risikoen nøye. Det kan være smart å lytte til insidere. Og timing betyr alt.
Men det er vanskelig å drive daytrading. Det lønner seg ikke å kjøpe og selge aksjer samme dag. I mitt nye marked lønner det seg egentlig aldri å selge.
Det å sitte på aksjene livet ut, er det som viser seg å gi best avkastning. Og det spiller veldig liten rolle hva som skjer på børsene i New York, Tokyo, London, Moskva.
Glem indekser som Dow Jones.
I dette markedet er det bare fjelltopper som gjelder, og tanken på fjelltopper, og minner om fjelltopper.
Og der gutta boys i det tradisjonelle aksjemarkedet snakker om en kotelett, eller en banan, når de har tjent én million kroner, snakker vi om helt andre ting i mitt alternative marked. For eksempel om å steke pannekaker på primus.

Skjermbilde 2015-11-26 kl. 12.04.42

Vi vender stadig tilbake til Blæja. Og i perioden fra 2004 til 2015 har akkurat denne aksjen blitt ca. 600 prosent mer populær blant folk flest. I 2004 kunne du være alene på toppen på en godværsdag i mai. Nå får du selskap av minst 36 andre entusiaster på slike dager. Jeg tror det handler om at toppturer på ski blir mer og mer populært. Alle vil ha randonnéutstyr. Alle vil opp. Og alle vil besøke Sunnmørsalpene – med eller uten guide. Blæja er – for å si det rett ut – en perfekt introduksjon til Sunnmøre.
Ikke for lett.
Ikke for vanskelig.
Bare helt passelig.

En maidag i 2015 kom jeg kjørende fra Øye oppover Norangsdalen sammen med Gjendine på 12, Marikken på 10 og Ea på 8. Vi var tidlig ute. Ingen andre biler på parkeringsplassen under Blæja. Nok snø til å ta på skiene med en gang. Så fint vær at jeg følte at jeg tok ut verdens største aksjeutbytte.
Jeg og Gjendine gikk på randonnéski. Marikken og Ea gikk på langrennsski – alpinskiene og alpinstøvlene deres var godt plassert i ryggsekkene våre, slik at de kunne bytte på toppen.
Vi sneglet oss oppover – slik vi gjorde for 11 år siden, den gangen Gjendine satt på ryggen min.
Vi smørte oss inn med solkrem. Vi drakk rikelig med vann. Og vi snakket om at dette var magisk: nå var jentene blitt så store at de kunne være med å gå toppturer på ski på Sunnmøre.
Alle sammen.
Sammen.

Kanskje det var nettopp dét som gjorde denne investeringen så unik? Det at vi var sammen om den?
Tenk å få være sammen med tre døtre på en topp i Sunnmørsalpene. Å høre at de gleder seg til nedkjøringen. Å høre at de diskuterer åpningstidene på Urke Landhandel.
Og litt senere: å kjøpe en ekstra stor is til 12-åringen fordi hun bærer tung sekk og gir så mye skryt til søstrene sine. Å kjøpe en ekstra stor is til 8-åringen fordi hun går 1000 høydemeter rett opp og kjører 1000 høydemeter rett ned i strålende humør. Og ikke minst: å kjøpe en ekstra stor is til 10-åringen fordi hun har ett kromosom ekstra - og viser at det umulige er mulig.
Det er slike små ting som gjør at Blæja er den aksjen som er mest verdt på børsen min akkurat nå.

LES OGSÅ: Ei Hymne til fjellet

Blæja

Hvis du er på jakt etter en enkel og grei skitopp på Sunnmøre – med strålende utsikt og like strålende nedkjøring – kan Blæja anbefales på det varmeste. Dette 1420 meter høye fjellet er på ingen måte det mest spektakulære i Sunnmørsalpene, men har de siste årene blitt et svært populært turmål for både erfarne og mer uerfarne skientusiaster. Hvis du tilhører den første kategorien, kan du lett kombinere turen til Blæja med en bestigning av naboen Kårdalstinden. Men: egga opp dit er ikke spesielt barnevennlig. Bare så det er sagt.

  • Turen: Kjør inn Norangsdalen fra Urke/Øye, fra Hellesylt eller Stryn. Noen hundre meter nord for avkjøringen til overnattingsstedet Villa Norangdal er det fint å parkere langs veien. Gå rett vest over den flate marka og følg en elvedalen oppover en stor bowl. Det går jevnt oppover til punkt 1126 mellom Kvitegga og Blæja. Her vender du nordvestover mot punkt 1372 og den siste bakken opp mot Blæja. Følg den samme, relativt skredsikre veien ned igjen.
  • En alternativ start litt senere på vårskitursesongen – når snøen har smeltet nederst – går fra Villa Norangdal og på sti langs ryggen rett vest for hotellet. Følg stien til dere kommer opp til snøen og kan ta på skiene.
  • Overnatting: Villa Norangdal er et unikt overnattingssted med noen få hotellrom hvor interiøret er inspirert av ulike tidsperioder. Dere kan også bo på f.eks. Sagafjord Hotell på Sæbø, Hotell Union på Øye elle leie hytte på Sæbø, Urke eller Hellesylt. Det fins også mange fine steder å sette opp teltet.
  • Mer info: norangdal.com, unionoye.no sagafjordhotel.no og ut.no 
Skjermbilde 2015-11-26 kl. 12.04.57
Skjermbilde 2015-11-26 kl. 12.28.42

Fjellbarnas favoritter

Eivind Eidslotts bok «Fjellbarna» ble kåret til Årets Fjellbok i 2011. Nå er oppfølgeren her, der du kan bli med på drømmeturer til destinasjoner både i Norge, på Svalbard, i Alpene, på Færøyene og på Sardinia. Bli med på toppturer til fots. Bli med på toppturer på ski. Bli med på teltturer, downhill-sykling, klatring, hundekjøring og 17. mai-feiring til fjells. Med på kjøpet får du råd til store og små for turene. Boka kan kjøpes her