Fra muslimske Aserbajdsjan krysser vi grensen til det ortodoks kristne Georgia. Georgia skal visstnok være verdens eldste vinproduserende land med sin 8000 år gamle vinhistorie. Det hele startet ved at druer ble liggende for lenge - inntil noen smakte på dem og ble i godt humør. Vi syklet innom flere vingårder og vinslott. Humøret steg, for det manglet ikke på smaksprøver! Vin er et av Georgias viktigste eksportvarer, spesielt til Kina og Japan.

LES OGSÅ: Kaukasus i våre hjerter (del 1)

Annonse

LES OGSÅ: Langs landeveien i Aserbajdsjan (del 2)

VINKJELLER: Syklistene tok seg tid til å smake på lokal produksjon. Foto: Hans Aage

Georgia var en del av Sovjet fra 1921 til 1991. Kulturkollisjonene var mange og mye ble malt over både i konkret og kulturell forstand. Men i løpet av de siste 20 årene har Aserbajdsjan og Georgia prøvd å gjenskape landene slik de opprinnelig var - på godt og vondt vil de fleste mene.

I Sovjet-tiden lå det
 en grå sikkerhet i bunnen, alle skulle ha nok til å overleve. Da landene løsnet fra Sovjet og selv trollet sprakk, da fikk de frie markedskreftene overta uten dressur. Og som vi vet, mye vil ha mer, mens andre får da nesten ingenting. Til tross for stor ulikhet, vi besøkte flere sykehus med rimelig god standard og med et tilbud til alle. Det var nok flere Mercedeser enn før og mindre Ladaer, større fart og mindre dødgang på rattene.  Og flere prester - fra knyttete til foldete hender.

Et eksempel er St. Nino. For vi syklet opp til Sighnaghi, en idyllisk brosteinsbelagt fjellandsby som klorer seg fast i bratthenget nær toppen i grønnkledde fjellsider. Landsbyens diadem er nonneklosteret Bodbeder St. Nino er begravd. Det lå vakkert til med en frodig kjøkkenhage rundt, der flittige nonner vannet og lukte. Nino var en kvinne som levde på 400-tallet og hun kristnet området. Etter sagnet gjorde hun mange undrer, og en solformørkelse skremte kongen over til Kristus. Klosteret har et hellig ikon av Maria. Og ikonets Maria har blødd i et risp på kinnet etter at det ble malt. Det skyltes, ble vi fortalt, at en sovjetisk sykepleier brukte det som underlag, og skar i Marias ansikt, men da straks døde. Da vi antydet at det kunne være sykepleierens blod vi så og ikke et under, ble guiden helt mørk i øynene og understrekte at «her tror man!»

KLOSTERBYEN: Sighnaghi ligger vakkert til. Foto: Hans Aage

FARGERIKT: Markedet i Sighnaghi. Foto: Hans Aage

Da vi rullet inn mot metropolen Tbilisi– hovedstaden i Georgia, tetnet trafikken mer og mer til. Vi kjente trykket av bilene og eksosen satte seg i strupen. Snart måtte vi gå i følgebussen det siste strekket inn mot sentrum.

Tbilisi ble grunnlagt ca. 400 år e.kr. rundt en varm kilde. Visstnok var det fyrstVakhtang som red på fasanjakt og fant noen av fasanene ved kilden. Han bygget et bad rundt den. Ennå i dag er badet åpent, og kilden holder 47 grader svovelholdig vann og 2 millioner liter i døgnet veller fram. Man kan i dag få skum-massasje sammen med varmt svovelbad avec! Det sies at man blir som nyfødt igjen etterpå. Men for oss holder det med én fødsel.

Byens stolthet er Trinity-katedralen– en nybygget dobbeltkirke som ruver med sitt gulltak i landskapet. Den er på størrelse medVatikanetog må ha kostet et statsbudsjett. Inne i de mektige kirkerommene var det utallige ikoner og fresko malerier. Folk gikk rundt og kysset det ene relikvie etter det andre og bøyde hodet. Fra sakristiet lød en dempet sang fra tre prester som messet.

Men for noen av oss ble et besøk på byens brannstasjon og brannmuseum et større og mer himmelstormende høydepunkt, bokstavelig talt heist over 55 meter opp i lufta i en brannstige. Vår syklende brannmann fikk sitt livs opplevelse, mens vi andre ble svimle av å se ned. Det er avgrunnen og ikke høyden som skremmer

TBLISI: Boligblokk fra sovjettiden. Foto: Hans Aage

Asle T. Johansen (f. 1951) og Lasse Efskind (f. 1944) er to tidligere skøytestjerner som noen år etter at de la skøytene på hylla syklet rundt jorda på 80 dager. Det ledet til nye ekspedisjoner og siden har de gjort for mye forskjellig til å nevne i en slik kort faktaboks. Men i fjor sommer la de ut på en ny stor sykkeltur, gjennom Kaukasus, sammen med ni andre norske syklister. Turen var inspirert av Thor Heyerdahls teori og bok om Odins mulige utvandring fra områdene rundt Det Kaspiske hav og til Norden. Heyerdahl mente at Snorres beskrivelse av Odin og Æsene er like troverdig som kongesagaene. Han framsatte en spenstig teori der Odin og hans folk ble fordrevet av romerne fra Kaukasus til Norden et par generasjoner før vår tidsregning.