/ Sykkel

Langs landeveien i Aserbajdsjan

PÅ SYKKEL I KAUKASUS (del 2): 11 norske syklister sykler gjennom Kaukasus, inspirert av Thor Heyerdahls teori om at nordboerne en gang kom herfra - anført av Odin. I Aserbajdsjan møter de hullete veier og fantastisk gjestfrihet.

Sist oppdatert 15. juli 2014 kl 10.54
SLETTELAND: Landevei gjennom Aserbajdsjan, på vei mot byen Lahic. Foto: Hans Aage
SLETTELAND: Landevei gjennom Aserbajdsjan, på vei mot byen Lahic. Foto: Hans Aage

Og her tråkker vi igjen. Asle og Lasse – vi har begge passert de 60, men er unge til sinns. Og like nysgjerrig på livet og verden der ute.
 Og nesten like unge i kroppen. I alle fall føler vi det slik, eller vi tror det selv. Eller vi velger å tro det. Dette er vår syvende sykkelekspedisjon rundt om i verden. Vi har syklet i alle verdensdeler.

«God tur, Lasse» Dette skal bli gøy.

LES OGSÅ: Kaukasus i våre hjerter (del 1)

Azerbaijan_på vei til Lahic_MG_8272
Azerbaijan_på vei til Lahic_MG_8272

LANDBRUK: Manuelt arbeid er hverdagen på landsbygda. Foto: Hans Aage

Det sies at veien er målet, og at alle de små dager og timer er selve livet. Så trykk hver time og hver vei til ditt hjerte. Og intellektuelt kan man ikke være mer enig. Men når man sykler i solsteik i 40 grader i skyggen i medvind – og hodet koker og beina skjelver – ja da er det ikke lett å trykke nuet til sitt hjerte. Man lengter etter å komme fram og avstanden som er igjen roterer som en tannhjulsklokke i skallen. Men når man da kommer fram, og det er til en liten uslipt diamant av et hotell i fjellbyen Lahic, og man skrur på dusjen og det kommer svalende vann – ja, da overøses man av lykke, da legger sekundene seg som sjeldne blomster i sinnets herbarium.

Azerbaijan_på vei til Lahic_gravplass_MG_8174
Azerbaijan_på vei til Lahic_gravplass_MG_8174

GRAVSTED: På vei til Lahic. Foto: Hans Aage

Lahic hviler på 1200 moh. i en grønn lomme i fjellsiden. Et bredt elveleie neste uten vannføring bukter seg som Midgardsormen tett forbi. Sykkelgruppa trasker gjennom den steinlagte hovedgata, de leier syklene. På begge sider er små boder som selger hamret kobber i alle fasonger og varianter – det er landsbyens spesialitet. I våre sykkeldrakter og solbriller må vi fortone oss som vesener fra det ytre rom. Men folk her er overbærende med fremmede, for det er business. Likevel får vi beskjed om å dra glidelåsen i sykkeltrøya helt opp. Lahic-innbyggere er nemlig en strengt muslimsk minoritet som kom fra Iran for lenge siden, på 200-tallet. De teller bare ca. 2000 individer, og de har sitt eget språk.

Azerbaijan_Lahic_trad te-hus (Chaykhana) for menn_domino_MG_8323
Azerbaijan_Lahic_trad te-hus (Chaykhana) for menn_domino_MG_8323

DOMINO: Populær fritidssyssel i Lahic. Foto: Hans Aage

På oppfordring får vi kveldsmat hos en lokal familie. Det har blitt mørkt. Vi sitter rundt et langbord i den frodige hagen, dempet lys. De flotteste retter bæres fram til oss og man føler på bevegelsene og krydderiet at det er laget og serveres med kjærlighet.

Neste natt – vi våkner av musikk og latter, hører gjennom vinduet folk i fest. Det lyder rytmiske og livskraftig der ute i sommernatta.

Vi er langt ute på landsbygda i Aserbajdsjan. Da vi kom dagen før måtte vi stoppe syklingen der veien gikk over i grus med spisse steiner og hull. Veien slynget seg smal videre mellom kraftig vegetasjon og små gårdsbruk. Syklene måtte i følgebilen. Her var det fruktbart og som skapt for jordbruk. Følgebilen humpet snart inn gjennom en portal og slitne syklister med svette fra isse til tå krabbet ut. Vi skulle bo på bondegård 2 netter, svært enkle forhold etter våre mål.

Vi var nå kommet til«Udi-folket»,en liten folkegruppe som kanskje stammet fra «Odin-folket» som Thor Heyerdahl jaktet på. Og her – akkurat på denne gården – hadde Heyerdahl vært på besøk flere ganger i sitt forsøk på å løse Odin-gåten. Her hadde han bodd, sovet, spist og snakket med lokalbefolkningen. På veggen hang et bilde av Heyerdahl tatt utenfor huset sammen med hans vertskap – som nå er vårt vertskap. Og noen mil bortenfor er det reist en byste av Heyerdahl, og en kirke er restaurert med norsk støtte til et lite museum. På kirkeveggen står et sitat fra Heyerdahl:«Azerbaijan has been a very important centre, sending people in many directions and attracting people from many directions. You have been very central in the evolution of civilization, and more than anything, this is proven by the petroglyphs in Gobustan».

Azerbajain_Nic_Udi_kirke_T.Heyerdal_MG_8667
Azerbajain_Nic_Udi_kirke_T.Heyerdal_MG_8667

NORSK OPPDAGER: Thor Heyerdahl huskes i Kaukasus. Foto: Hans Aage

Vi står som på hellig grunn – nå er vi kanskje her hvor det hele begynte. Sant eller sagn – uansett, en skjellsettende følelse.

Vi våknet altså på natta til musikk. Noen av oss tar på klær og tumler ut, og vår vertsbonde og gårdsherre forklarer at det er bryllup i nærheten. Det har seg slik at Udi-folket er en kristen enklave og de benytter Ramadan fastetiden til bryllup, det fordi muslimene da ikke kan gifte seg. Køen i det offentlige er derfor mindre.

Om vi vil på fest? Vi kaster oss i en trang liten Lada og gårdsherren manøvrerer kjæledeggen sin eksemplarisk på de humpete grusveiene i nattemørket, en krigsmodell av en Lada med 180 graders tomgang på rattet. Men vi kommer fram, og jammen er det bryllupsfest. Våre velbrukte støvete sykkeldrakter er ingen hindring for å være med på festen. I alle fall ikke i Azerbaijan. Men se for deg om det motsatte hadde skjedd, at støvete azerbaijanske syklister hadde kommet til et norsk bryllup. Hvor velkomne hadde de vært? Men her var vi velkomne. Og ikke bare det. Vi ble dratt inn i den innerste sirkel med brud og brudgom og fikk en innføring
 i hvordan seremonien ble avviklet. En dram ble det også eller to, og adskillige hurrarop med lykkeønskninger.

Vi ser den gjestfriheten som Thor Heyerdahl også møtte her. Det hvisker oss i øret at vi har mye å lære her hjemme på berget om hva ordet gjestfrihet egentlig betyr i praksis.

Azerbajain_Nic_Udi_Kirke_MG_8657
Azerbajain_Nic_Udi_Kirke_MG_8657

SAKRALT: Inne i kirken i Nic. Foto: Hans Aage

Asle T. Johansen (f. 1951) og Lasse Efskind (f. 1944) er to tidligere skøytestjerner som noen år etter at de la skøytene på hylla syklet rundt jorda på 80 dager. Det ledet til nye ekspedisjoner og siden har de gjort for mye forskjellig til å nevne i en slik kort faktaboks. Men i fjor sommer la de ut på en ny stor sykkeltur, gjennom Kaukasus, sammen med ni andre norske syklister. Turen var inspirert av Thor Heyerdahls teori og bok om Odins mulige utvandring fra områdene rundt Det Kaspiske hav og til Norden. Heyerdahl mente at Snorres beskrivelse av Odin og Æsene er like troverdig som kongesagaene. Han framsatte en spenstig teori der Odin og hans folk ble fordrevet av romerne fra Kaukasus til Norden et par generasjoner før vår tidsregning.

Publisert 15. juli 2014 kl 10.54
Sist oppdatert 15. juli 2014 kl 10.54
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue