Rallarvegen med sykkel

Takket være flere togstopp og overnattingstilbud langs ruta, kan en tur langs Rallarvegen være veldig fleksibel, fra to til åtte mil. Vanskelighetsgraden kan varieres fra meget lett opp til krevende.

De fire togstasjonene gjør det også mulig å ha en plan B, du kan avslutte turen tidligere om det skulle bli uvær, eller om sykkelen skulle havarere.

Ved å sykle Rallarvegen kan du få du en ekte fjellopplevelse, i tillegg ta del i historien. Anleggsarbeidet var en av norgeshistoriens største ingeniørmessige utfordringer med opptil 2400 mann i sving i værharde omgivelser.

Økonomisk var toglinja et kjempeløft, utgiftene tilsvarte et helt statsbudsjett. Veien og nærheten til toglinja gir et innblikk i rallarenes arbeid, blant annet passerer du flere vakre steinbruer og banevokterboliger. Den som vil vite mer har mulighet til å dra innom Rallarmuseet på Finse. I november 1909 åpnet Bergensbanen. 

Når på året? 

Høysesongen er fra juli til begynnelsen av september, men det kan ligge en god del snø på deler av strekningen, og det er en fordel å ha det snøfritt når man sykler.

Den aller letteste varianten

Den enkleste ruta er å ta toget til Finse og sykle snaue tre mil østover forbi Oksabotn, Storurdi og Nygardsvatnet til Haugastøl, hvor det også er et togstopp.

Fjellsykling blir ikke lettere enn dette, denne strekningen har knapt en eneste motbakke og kan fungere som en fin introduksjonstur for barn fra åtte-ni års alder, eventuelt voksne som er ganske ferske på tursykling. 

En annen lett variant for voksne i alminnelig form, men uten spesiell sykkelerfaring, er å ta turen fra Finse til Myrdal stasjon via Hallingskeid. Denne turen er på 36 kilometer, rundt 150 høydemeter stigning og har den mest spektakulære og ville naturen langs Rallarvegen.

Utsikt til topper og breer avløses av nærkontakt med fosser, juv og gjel. Her er det flere steder du absolutt ikke bør kjøre av veien, det er satt opp enkelt kjettingrekkverk langs noen av de bratte partiene. Syklingen langs vakre Grøndalsvatn, Kleivavatn og det dystre Kleivagjelet er blant turens høydepunkter.

Ikke langt fra Fagernut vokterbolig, med kafé og utstilling om banevokterlivet, passerer du veiens høyeste punkt på 1343 moh.

En spesiell utfordring på denne etappen er snøfonner over veien, selv i juli og august er det vanlig med flere kortere partier (ca. 10-50 meter) der du må trille sykkelen.

Hele turen på en dag

Skal du sykle hele turen fra Haugastøl til Flåm, drøye åtte mil, på en dag, kan det være lurt å gjøre dette utenom den aller travleste sykkelsesongen, som er fra midten av juli til begynnelsen av september. 

«Rallarvegen er i utgangspunktet en enkel tur: Det kreves ikke noen spesiell sykkel, men dekk med litt bredde.»

Prøver du deg for eksempel en hverdag i slutten av september, vil du møte svært få andre syklister.

Den tøffeste varianten

Den hardeste måten å sykle Rallarvegen på er å starte i Flåm og klore seg opp den bratte Flåmsdalen og fortsette videre mot Finse, men dette er nok mest forbeholdt sprekingene.

Starter du i stedet på Myrdal stasjon og sykler til Haugastøl får du en flott dagstur på 63 kilometer, og motbakkene er en del brattere enn om du kommer østfra.

Denne turen kan passe som dagstur for sykkelvante mosjonister, mindre trente bør vurdere to dager på turen.

Ekstra-tur

Føler du deg lysten på mer sykling etter å ha kommet fram til Myrdal, er det kun 17 kilometer, i hovedsak nedoverbakke, til Flåm ved Sognefjorden.

De første par kilometerne fra Myrdal går bratt nedover gjennom en serie krappe svinger, på til dels ganske dårlig vei, så hold farten nede! Vær ellers klar over at du nede i dalen møter vanlig biltrafikk.

«Den tøffeste måten å ta Rallarvegen på er å starte i Flåm og klore seg opp den bratte Flåmsdalen og fortsette videre mot Finse»

Rallarvegen er i utgangspunktet en enkel tur: Det kreves ikke noen spesiell sykkel, men dekk med litt bredde, som på en vanlig terrengsykkel, er å foretrekke, da underlaget stedvis er litt grovt og løst. Høyden over havet gjør at temperaturene er forholdsvis lave, og at nedbør og vind merkes ekstra godt.

Det hender det sludder midt på sommeren, så varme klær, inkludert lue og votter, kan med fordel være med i oppakningen.

Om du planlegger å ligge i telt, ha i bakhodet at det kan bli minusgrader om natten selv i juli og august.

Overnattingsmuligheter langs Rallarvegen

• Langs Rallarvegen er det seks steder med organisert overnatting; Haugastøl, Finse1222, Finsehytta, Hallingskeid turisthytte (selvbetjent DNT med 50 sengeplasser), Vatnahalsen Høyfjellshotell like ved Myrdal og Myrdal Fjellstove.

• Telting er i utgangspunktet tillatt langs hele ruta, men på to korte strekninger ikke langt fra Haugastøl har Hol kommune satt opp skilt med henstilling til teltere om å vise hensyn til de lokale hytteområdene.

• De flotteste stedene å telte er for eksempel ved Grøndalsvatn, Kleivavatnet og ved Seltuftvatnet. 

Alternative turer rundt Rallarvegen

Sykling i disse omgivelsene kan inspirere hvem som helst til å fortsette turen.

Et alternativ til å trille ned Flåmsdalen er å ta toget den korte strekningen fra Myrdal vest til Uppsete og sykle Raundalen ned til Voss (43 km).

Etappen fra Uppsete til Mjølfjell er ordentlig idyllisk, men likevel lite kjent blant syklister. Vær oppmerksom på at mesteparten av turen videre til Voss følger trafikkert asfaltvei.

«Rallarvegen er i utgangspunktet en enkel tur: Det kreves ikke noen spesiell sykkel, men dekk med litt bredde.»

FAKTA OM RALLARVEGEN 

Start/slutt: Haugastøl stasjon – Flåm.
Vanskelighetsgrad: Lett til middels krevende. Underlaget består av 10 prosent asfalt, 90 prosent grus. 
Distanse: Haugastøl–Finse–Myrdal–Flåm er 81 kilometer.
Samlet stigning: Ca. 400 høydemeter hvis du sykler fra Haugastøl. 1343 meter hvis du sykler fra Flåm.
Høyeste punkt: 1343 moh.
Sesong: Sykkelføre fra begynnelsen av juli til slutten av september.
Sykkelutleie: Haugastøl, Finse og Myrdal.
Sykkel på toget: Transport av egen sykkel på Bergensbanen er mulig. Priser finner du her.
Boktips: Rallarvegen (Tron Bach og Johannes Gjerdåker, CappelenDamm), Rallarveg og Hallingdal (Knut Bjorå, Castor forlag)