De dårligste brettene vil være veldig utfordrende å padle, selv på flatt vann. Dessverre er også de fleste SUP-brett laget med for enkle byggemetoder.
Det er likevel ikke ensbetydende med at billig nødvendigvis er dårlig. Og motsatt: med god markedsføring selges det også dyre brett med dårlige padleegenskaper.
Merk at padleåren også er en viktig del av SUP-pakka, og om åra er dårlig eller feiljustert, blir ikke opplevelsen like god.
Et innsalgspoeng som går igjen på flere av produsentenes nettsider, er hvor nært de oppblåsbare brettene er padleegenskapene til komposittbrett.
Det går prestisje i bransjen i å lage oppblåsbare SUP-er av så god kvalitet at du ikke skal merke forskjell fra om du padler et såkalt hardboard (komposittbrett), som er stivere og har bedre glidegenskaper i vannet enn oppblåsbare brett.I prosessen med å bygge oppblåsbare brett som matcher komposittbrettene, har noen av produsentene stått i front av utviklingen. To av markedslederne, som også har vært dominerende på det norske markedet i mange år, er Starboard, grundet av norske Svein Rasmussen i 1994, og britiske Red Paddle Co, som laget sine første, oppblåsbare padlebrett i 2008.
Der Starboard og Red Paddle Co befinner seg i den innovative, kostbare, høykvalitetsenden av skalaen, finnes det et utall merker i kategoriene under og enda lenger under – til brett som ikke fortjener å bli kalt for et SUP.
Felles for flere av produsentene, er at de oppgir å ha sine særegne oppfinnelser og byggemetoder for å oppnå stive, rigide brett som gir god padleopplevelse. De aller fleste produsenter benytter kombinasjoner av delvis like materialer, byggemetoder, og avstivingsløsninger. Hvor mye trykk de tåler er også en viktig egenskap som øker stivheten i SUP-ene.
Det fremstår også åpenbart at noen merker befinner seg i front av utviklingen, mens andre kopierer - ofte med stor suksess.
Så hvordan navigerer du som kunde i jungelen av faguttrykk som beskriver nettopp materialvalg, produksjonsmetoder og avstivningsløsninger i brettene?
Utemagasinet presenterer de vanligste løsningene som er tilgjengelige på det norske markedet, som sørger for at SUP-brettene både blir stivere og mer holdbare.
Tilbake i 2014 introduserte Starboard det første brettet på markedet med to separate luftkamre. Hovedkammeret, det største, består av selve brettets omriss og kropp fra nose til tail. Det lille luftkammeret er en avlang boks sentrert langs stringeren på brettet.
Boksen starter rett bak nesen på brettet og stopper omtrent der du står og padler. Løsningen med to luftkamre gjør at brettene får to sett med sidevegger, noe som skal gjøre konstruksjonen rigid og bidrar til mindre gjenklang under padling. Starboard hevder løsningen reduserer avbøyning i brettet med 1,8 centimeter, sammenliknet med brett uten to luftkammere.
Samme to-kammermetode brukes i dag i på flere av brettene til Aqua Marina og Aztron. Begge merker som er mye solgt i Norge.
DOBBEL: Aztron Neptune får hjelp av doble luftkammere til å stive opp brettet. Foto: Christian Nerdrum
DOUBLE CHAMBER: Et luftkammer i midten av brettet sørger for forbedret stivhet i brettet. Foto: Christian NerdrumDe enkleste brettene har bare én sidevegg, de litt mer avanserte har to. Like viktig er hva slags materiale sideveggene er laget av, og hvor stivt det er. De beste SUP-brettene har sidevegger som er så stive at de er vanskelig å rulle sammen. Det gjør også at brettene blir mye stivere på vannet.
Under Utemagasinets SUP-test la testpadlerne merke til betydelig forskjell på lukt når vi åpnet de ulike baggene og rullet ut brettene. Noen brett luktet sterkt av lim og PVC. Andre brett gav knapt fra seg lukt i det hele tatt. Årsaken til dette forklares gjennom metodene som brukes for å feste sammen de ulike delene av brettets konstruksjon til hverandre.
Når topp og bunn skal festes til sideveggene, gjøres det ved hjelp av lim eller sveising. Å bruke lim var lenge bransjestandard. Det er ikke tilfelle lenger. Med økt fokus på miljøavtrykk, har flere produsenter gått over til sveising for å feste over og undersiden av brettet til sideveggene. På den måten unngås bruk av lim, og det gjør både brettet, livet i havet, produksjonslokalene og fabrikkarbeiderne en stor tjeneste.
Aqua Marina har patent på sin sveisemetode som heter REC Edge Technology. Velkjente Fanatic benytter nå også sveising på sine modeller. Det samme gjør Starboard, med sin WRT, Welded Rail Technology.
Red Paddle Co har benyttet sveising på sine brett i flere år, og har i tillegg sitt eget avstivningssystem kalt RSS, Rocker Stiffening System. RSS er to avlange polykarbonspiler som plasseres i lommer i brettets sidevegger. Spilene skal, ifølge produsenten, stive av brettene med 40 % og sørge for svært rigide brett med minimal gjenklang under padling.Som sin konkurrent Starboard, er Red Paddle Co opptatt av minimalt miljøavtrykk. Derfor er spilene laget av nedbrytbart materiale som kan kastes i vanlig restavfall. Men ikke bekymre deg for ødelagte spiler. Spilene tåler tøff behandling.
Et tykkere SUP-brett vil være stivere og bedre enn et tynt. Se derfor etter oppblåsbare brett som er rundt 14 cm tykke (6"). Tynne brett er rundt 12 cm og 4,7".
Av konstruksjonsmessige årsaker er det lettere å lage brettene stive hvis de har en viss tykkelse. Det er også billigere å lage de tynne, men det er ikke alltid tykkelsen viser seg i prisen - derfor er tynne brett et enda større varsko, og en av de letteste måtene å avsløre at brettet om brettet holder mål eller ikke.
Husk at det finnes gode brett som er billig. Men det finnes enda flere billige, dårlige brett.
Kjøper du tynt brett til en stiv pris, så har du antakelig også kjøpt katta i sekken.
Stringer er et uttrykk fra bølgesurfingens verden. En stringer er en avstivningsinnretning som går gjennom hele brettet fra tupp til tå. For oppblåsbare padlebrett fungerer stringer omtrent på samme måte som på komposittbrett; det bidrar til å opprettholde form og stivhet i brettet.
Når brettet pumpes opp stives stringeren av sammen med resten av brettets konstruksjon. En stringer kommer i ulike materialer. De mest vanlige er karbon eller PVC. Dette varierer fra produsent til produsent. Svenske Black Cat Boards og hawaiianske SIC, begge tilgjengelige i Norge, har valgt en nærmest identisk løsning med midtsentrert karbonstringer både på over- og undersiden av sine brett.
PSST! Du kommer ingen vei uten åre, men du trenger bare en. Slik velger du padleåre til SUP
SIC kaller sin løsning for SST, Support Stringer Technology. Black Cat har ikke navn på sin løsning. På sine såkalte compact-modeller benytter Red Paddle Co to stringere, en på hver sin side av brettet der du har føttene, for å fordele stabiliteten ut over brettes lengderetning.
Aqua Marina benytter både enkel og dobbel stringerteknologi i noen av sine modeller. På sine racingbrett har Aztron en løsning med både midtsentrert karbonstringer og karbonstringere langs brettets sidevegger.
Noen produsenter, som f.eks Red Paddle Co har to små lommer i midtseksjonen av brettet på hver side av brettet med plass til spiler. Disse har i oppgave om å stive opp brettet i det området padleren står.
Uten luft blir heller ikke brettet stivt. Alle SUP-brettene blir stivere med økende PSI. Vanligvis tåler også de beste SUP-ene høyere lufttrykk. Men det kan likevel ikke redde en slett konstruksjon, for om lufttrykk er eneste avstivingsmetode vil SUP-en likevel bli myk.
PSST! Se video og lær deg rett padleteknikk på SUP-brett av Utemagasinets SUP-ekspert
Mange av pumpene på markedet er like, selv leverandørene imellom. Starboard og Black Cat (bildet) kjøper pumper fra Bravo, og kom følgelig med den samme pumpen. Foto: Christian NerdrumI korte trekk kan vi si det er tre metoder som benyttes i produksjon av padlebrett.
For at brettene ikke skal bli en uformet ballong, holdes topp og bunn sammen med masse tråder, som sørger for at brettet blir stivere og holder formen. Det kalles dropstich. Det har alle SUP-brett, men det varierer hvor bra løsningen er.
Vi tillater oss å bruke de engelske uttrykkene, da det uansett er engelsk du må forholde deg til når du skal kjøpe SUP:
1. Single layer drop stitching
2. Two layer drop stitching
3. Heat bonded technology
Single layer er den enkleste og rimeligste produksjonsmetoden. Her er innsiden av brettet festet sammen med vevde tråder i et enkelt topp og bunnlag med pvc. Dette er den mest utbredte produksjonsmetoden som går igjen i de billige brettene.
Et singel layer-brett får ofte en karakteristisk knekk i konstruksjonen der padleren står, selv når det er pumpet til anbefalt makstrykk på 15 psi. Knekken fungerer som drivanker; den bremser deg i vannet. Hydro Force sin modell Aqua Glider er et eksempel på et brett i denne kategorien som fikk godkjentstempel av Utemagasinets testpanel.
Det klarte seg greit på stille vann, men fikk problemer i bølger og vind. Noe som er vanlig problematikk for single layer-brett. Andre utfordringer med single layer er at ventilen har tendens til å lekke luft over tid, at deler lett går i stykker og at generell holdbarhet er lav.
Det billigste single layerbrettet Utemagasinet testet (Biltemas SUP) holdt så lav standard at testpadlerne konkluderte med at det ikke kunne kategoriseres med som SUP, men som flyteleke.
En solid divisjon opp fra «single layer», finner du «double layer». Her benyttes to lag med limt PVC i hele brettets konstruksjon. Det gjør brettet til en betydelig mer solid konstruksjon enn single layer-brett. Brettene tåler mellom 18-20 psi, som alene gjør brettene rigide.
I tillegg er det i denne brettkategorien produsentene benytter tilleggsteknologi for å avstive SUP-ene. Med double layer kommer mer materialbruk og lim, som resulterer i mer vekt på hele båten. Det gjør SUP-en tyngre å bære over avstander, men til gjengjeld får du et brett med betydelig redusert gjenklang fra bølger, som byr opp til flotte opplevelser på vannet da det oppleves som stivt, trygg å stå på og gir effektiv fremdrift i padletaket.
Double layer-brett kjennetegnes ved at de holder formen på vannet, lekker ikke luft fra ventilen og bruker ofte sammen med standard US-finneboks - og holder seg godt over tid.
Varmebehandling som konstruksjonsmetode regnes som formel-1-konstruksjonen innen padlebrett. Metoden begynner å bli standard hos enkelte av de seriøse produsentene.
Red Paddle Co regnes for å være de første til å utvikle og ta i bruk metoden. På innsiden av brettet er det høykvalitets nylontråder festet til PVC-duk som er pre-laminert gjennom varmebehandling. Flere lag med drop stitchforsterkninger tilsettes brettet under bygging, for optimal stivhet og rigiditet.
Til slutt legges et lag med PVC på toppen for å styrke SUP-ens holdbarhet. I motsetning til single og double layer-brett, som konstrueres delvis for hånd, gjøres alt arbeidet med varmeteknologi maskinelt.
Det fjerner risikoen for menneskelig feil under bygging. Gjennom varmebehandling elimineres bruken av lim til null. Det igjen reduserer vekten på brettene med hele 2 kilo. I tillegg tar det helt bort den nevnte, vonde lukten av kjemikalier fra brettet.
Brett som lages med varmebehandling sies å øke stivheten på konstruksjonen med 30 %, sammenliknet med andre byggemetoder. Det var ingen tvil om at de to brettene Utemagasinet likte best begge var bygget med varmebehandling.
Starboard Touring 14 og Red Paddle Co Voyager 13,2 var enkelt og greit i en egen liga. Heat bonded technology er en betraktelig mer kostbar byggemetode enn single og double layer-metoden. Det brukes mer og bedre materialer enn single- og double layer, samt at selve produksjonsmetoden er kostbar i seg selv.
Dette gjør også brettene kostbare for sluttbruker, men samtidig får du brett som yter veldig mye bedre under flere typer forhold, og som gir deg uovertrufne opplevelser på vannet. Disse brettene var en sann glede å padle på, syntes UTEs utstyrstestere.
Som ekstra gevinst holder de seg også godt i pris på bruktmarkedet.
Et av padlesportens paradokser er, at samtidig som havet er kilden til padlingens gleder, eksponeres havet for materialene utstyret er laget av. Det være seg neopren fra oljebasert produksjon, rester av lim, samt plastpartikler fra PVC-duk, finner, årer og tractionmatter. Dette er bare noen eksempler på hva naturen utsettes for når man padler SUP.
I 2023 kommer vi ikke utenom bærekraftaspektet ved kjøp av oppblåsbart padlebrett. I arbeidet med artikkelen og gjennom utemagsinet sine tester av SUP, erfarte testpanelet store ulikheter i miljøfokuset til de ulike produsentene.
Det som skiller de beste i bærekraftklassen fra resten, er gjerne også at det går en rød tråd mellom kvalitet, innovasjon og gjenbruk.
Utemagasinet trekker igjen frem Starboard og Red Paddle Co som best på bærekraft, sammenliknet med resten av brettene i testen. Disse oppgir i tillegg at de stiller strenge miljøkrav til underleverandører.
De gjenbruker plastsøppel fra havet i produksjonen og re-investerer inntekt fra salg av brett til ulike bærekraftprosjekter, og pakker produktene sine inn i gjenvinnbar papp i stedet for enorme mengder plast.
Produsenter med samfunnsansvar klinger godt i 2023.
PSST! Utemagasinet har testet et stort antall soveposer, telt, liggeunderlag, brennere og masse annet turutstyr du kan trenge til en aktiv sommerferie. (+)
GJENBRUK: Red Paddle Co pakker brettene inn i gråpapir i stedet for plast. Foto. Christian Nerdrum
Finnen til Starbooard sin SUP er ikke bare god, den er også laget av gjenvunnet fiskegarn. Foto: Christian NerdrumEtter å først ha lagt kraftig demper på nordmenns aktivitetsliv med korona-nedstenging våren 2020 nesten sørget for konkursbølge i sportbransjen – snudde pandemien kjøps- og aktivitetsvanene våre utover sommeren. En av trendene som tok av var Stand Up Padling, SUP eller padlebrett.
Årene før pandemien hadde SUP sett en jevnt økende popularitet, og det var de oppblåsbare brettpakkene, med åre, leash, pumpe og bag inkludert, som dominerte markedet. Nå skulle alle padle SUP og med stor etterspørsel fulgte en eksplosiv økning i antall SUP-merker på markedet. Fra å være et produkt som kun var tilgjengelig i nisjebutikker, fikk man nå kjøpt SUP i sportsbutikker, varehuskjeder og hos hagesenter.
– Sesongene 2020 og 2021 doblet vi salget av SUP, forteller Helge Rotnes hos Surfesjappa i Oslo.
Alt de fikk inn, forsvant rett ut.
Som en konsekvens gikk markedet i Norge, og globalt, fra å bestå av få merker av god kvalitet, til et marked som tilbød en jungel av brettpakker av svært varierende kvalitet. I dag er markedet for SUP totalt uoversiktlig. Fabrikker i Kina spytter ut padlebrettpakker til alle som vil ha sitt eget merke.
– Det aller meste er av begredelig kvalitet, fortsetter Rotnes.
I arbeidet med artikkelen, og gjennom mange år som dedikert brettpadler og sidelinjeobservatør av SUP-bransjen, er undertegnedes inntrykk det samme som Rotnes bekrefter, at det finnes at hav av merker som produserer tilnærmet like brett, og hvor det vanskelig, for ikke å si umulig, for et utrent øyet, å forstå terminologien som produsentene benytter i beskrivelsen av brettene.
Som eksempel viser Utemagasinet sitater hentet fra fire brettmerker som selges i Norge:
... we created the ultimate blend of performance, quality, and weight
... making our boards the most durable on the market!
... sets the benchmark with stunning performance and ultimate flexibility.
... creates the optimumbalance of performance and durability to ensure you have the best performing product that will last you the longest time.