Store deler av villreinstammen oppholder seg nå nordvest på Hardangervidda. Etter oppfordring fra Miljødirektoratet har Turistforeningen satt i verk strakstiltak for å forsøke å motvirke trekket sørover.
Arbeidet gjøres for å unngå spredning av skrantesjuke og ytterligere beitepress og smittepress i områdene sør for Kvennavassdraget.
Skrantesjuke er en smittsom prionsykdom som rammer hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea.
– Vi ønsker å redusere menneskelig aktivitet og forstyrrelser, så villreinen opplever færre barrierer i området. Hvis reinen får større tilgjengelig areal senkes tettheten, og sannsynligheten for at dyrene eksponeres for smitte av skrantesjuke blir redusert, sier fagdirektør Vemund Jaren i en pressemelding fra Miljødirektoratet.
DNT vil uansett holde de fleste store betjente hyttene stengt i påsken av smittevernhensyn, med tanke på korona. Dette gjelder blant annet Sandhaug og Litlos nordvest på Hardangervidda, og det vil føre til at ferdselen på ski blir betydelig redusert.
Miljødirektoratet har imidlertid blitt enig med DNT om at noen hytter som ligger kritisk til for villreinen stenges nå eller fra fra påskeslutt. Det vil si fra 5. april og fram til sommersesongen.
Det er også enighet om at mange sentrale skiløyper ikke blir kvistet. DNT-sentralt og DNT sine medlemsforeninger med hytter på Hardangervidda var med på å beslutte og gjennomføre tiltakene.
Mer parasitter og sykdom
Flokker med simler og kalver på Hardangervidda har om lag de 20 siste årene benyttet et begrenset område sør for Kvennavassdraget, mellom Møsvatn og Songa som kalvings- og sommerbeiteområde.
Tidligere brukte reinen i hovedsak områder lenger mot nordvest, blant annet omkring Veigdalen, i denne perioden. Infrastruktur og økt menneskelig ferdsel er antagelig viktige årsaker til denne endringen i bruken av områdene.
– Det er uheldig at villreinen blir stående på et relativt lite område gjennom sommeren, fordi en så konsentrert bruk av arealene kan bidra til økt smitte av skrantesjuke, både mellom villrein og i form av miljøsmitte. Antagelig øker dette også belastningen av parasitter og sykdom, blant annet fotråte. Den høye konsentrasjonen kan være en viktig årsak til at kondisjonen til simler og kalver ikke er blitt bedre, til tross for at den samlete størrelsen på bestanden er redusert de seinere årene, sier Jaren.
Miljødirektoratet mener at det våren 2021 er mulig å gjøre noe med utfordringene relatert til konsentrasjonen av villrein sør for Kvenna sommerstid. Dette henger blant annet sammen med at det i år er uvanlig lite snø og gode beiteforhold på nordvestvidda, og en stor del av stammen har allerede trukket dit. Derfor er det viktig å gjøre et forsøk på å få dyra til å holde seg i dette tidligere kalvingsområdet fram til kalving.
