Hvor ligger den største motstanden, slik du ser det?
– Det er egentlig ingen motstand mot økt skogvern, men som Skogeierforbundet pleier å si: «Alle er enige om skogvern, det eneste som mangler er pengene». Skogvern koster, fordi skogeierne må få god erstatning for å gi fra seg skogressursene sine til vern – så uten en årlig skogvernmilliard vil skogvernet fortsette i sneglefart som nå, og vi vil ikke nå Stortingets vedtak om 10 prosent før jeg er pensjonist. Det er skummelt, fordi mens miljødepartementet har for lite penger til vern, så har landbruksdepartementet mye penger til å subsidiere skogeiere til å hogge nettopp de siste ikke-flatehogde gamle naturskogene som egner seg for vern. Vi har så få igjen av slike områder at om ikke vi verner alle, må vi restaurere skog for å nå målet.
Ordningen med frivillig vern fungerer godt, sier politikerne. Gjør den ikke det?
– Jo, ordningen fungerer superbra! Frivillig vern er en genial ordning der skogeierne selv tilbyr skogen sin til staten for vern, i stedet for at myndighetene trer vernet ned over hodet på grunneierne. Det gjør at det i dag ikke er konflikt rundt økt skogvern, i motsetning til før da det var skyttergravskrig mellom skognæring og naturvern. Nå er det en fryd for alle parter å jobbe med skogvern!
Hvordan synes du norske skog- og grunneiere bidrar til å forvalte skog på en bærekraftig måte?
– De fleste skogeiere er opptatt av å levere skogen sin i god stand til sine etterkommere. Det problematiske er at skogbruket er innrettet på å bare drive flatehogst, noe som verken er bra for naturmangfoldet, klima eller friluftsliv. Derfor ønsker miljøorganisasjonene i Norge et strengere regelverk for et bærekraftig skogbruk, slik at skogbruket kan bli en natur- og klimavennlig del av det fornybarsamfunnet vi alle ønsker oss. Dessverre er vi langt fra det i dag, men heldigvis er vi i gang med forhandlinger om nye regler for skogsertifisering sammen med skognæringa. Det blir spennende å se om vi kommer i mål!
Beregninger viser at vi har tre ganger mer skog nå enn før krigen. Tregrensa kryper oppover fjellsidene. Kan du forklare oss balansen mellom behovet for hogst og vern?
– Ingen tvil om at tregrensa stiger, og mye tyder på at vi står midt inne i klimaendringene. Men samtidig som vi får flere trær fordi skoggrensa strekker seg oppover, plantasjeskogene vokser og kulturlandskapet gror igjen fordi beiteressursene ikke holdes i hevd, er kun 2,4 prosent av skogen vår eldre enn 160 år. Det tallet er ekstremt lavt og det viser hvor utrolig viktig det er å redde resten.
Kom det noe konkret ut av turen din?
– Ja, alle partiene jeg har snakka med ønsker å øke skogvernet og budsjettet til skogvern. Jeg har møtt så mange fine folk! Både skogeiere, naturvernere, biologer, skogeierorganisasjoner, politikere og journalister! Siste dagen ble vi et helt tog av mennesker, forteller Trude Myhre.
Les også
Jeg tror og håper vi er i ferd med å oppdage skogen på nytt. Denne gangen skal vi ta følelsene med oss.
LES OGSÅ: Jeg leter etter noe
Trude Myhre
Trude Myhre jobber som skogbiolog i WWF.
LES OGSÅ: Skogens uro
