LANGRENNSSKI: Uansett utgangspunkt og nivå, finnes det ski som gjør det mulig å få glede av langrennsløypene i vinter. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Lesetid: 8 minutter
Selv om langrennsski tilhører den smaleste typen ski, så er utvalget av ulike egenskaper bredt.
Fordelen med et stort utvalg er at det gjør det mulig å finne et skipar som kan passe nettopp deg bra, enten bruksområdet er rolige skiturer i vinterskogen, som et treningsverktøy, raske konkurranseski – eller ski som fungerer som en gyllen kombinasjon av alt dette.
Hver vinter tilrettelegges det milevis med skispor rundt om i Norge. Hvis vi skal trekke fram en stor fordel med langrennhttps://www.utemagasinet.no/langrenn , så er at det at det at både ski og skispor kan benyttes igjen og igjen. Foto: Tor Ulstein
Det store utvalget kan også oppleves litt forvirrende: For en ski som er to meter lang kommer gjerne med to-tre ulike spenn for ulike vekt-korridorer. For en vil oppføre seg ulikt om langrennsløper er 60 kilo eller 90 kilo.
Fellesnevneren for langrennsski er at de passer aller best i preparerte skispor. De bærer ikke like godt gjennom løssnøen som de bredere fjellskiene er laget for å gjøre (med mindre du har skareføre).
Smøreski
Når vi snakker om klassisk-ski, er det gjerne smøreski det handler om.
For å få feste og glid på klassisk-skiene påføres festemurning i en smøresone midt under skien ut fra snø- og temperaturforhold.
Stive ski være vanskelige å tråkke godt ned og få feste på, mens for myke ski vil «subbe» og gi dårligere glid. Derfor er det viktig å finne riktig spenn til skiene du skal bruke.
Ski for klassisk langrenn bør normalt være normalt 20-25 centimeter lengre enn kroppshøyde, og stavene er normalt 30 centimeter kortere enn kroppshøyde. Men her vil også kroppsvekt, skiteknikk og ferdighetsnivå spille inn for en mest mulig presis ski.
Det kan lønne seg å ha vitale kroppsmål klar før du du stikker i butikken, slik at du får en ski som er best mulig tilpasset deg og ditt nivå. Den vesentligste fordelen med smøreski, sammenlignet med for eksempel felleski, er at du får en ski som du kan justere etter hvordan ski og føreforhold er, med festevoks og glider.
Skøyting, eller fristil/friteknikk, er en egen stilart i langrenn. Hvis du vil skøyte på ski, kan det være en fordel å investere i rendyrkete skøyteski, med tilhørende staver og sko.
Skøyteski kjennetegnes ved at de er noen centimeter kortere og stivere enn klassisk-ski, normalt 10-15 centimeter lengre enn kroppslengde, avhengig av kroppsvekt og teknikk.
Skøyteski skiller seg fra klassisk-ski ved at de har spenn og glidsone gjennom hele lengden. I tillegg er de stivere i konstruksjonen. Vi har testet åtte skøyteski til under 6000 kroner.
Felleski
Da felleskia, eller skin-ski, gjorde sitt inntog, ble de omfavnet av veldig mange nordmenn som et supert alternativ til klassiske smøreski.
Kanskje burde vi mer presist begynne å kalle det fellski i stedet: For disse langrennsskiene leveres med en ferdigmontert mohair-fell i festesonen, eller en blandingsfell av mohair og nylon. Løsningen garanterer noe glid og noe feste.
Fortsatt er det slik at felleskiene har sine favorittfører på rundt null grader, pluss minus to-tre grader, når det kan være krevende smøreforhold.
Det lønner seg å være ærlig om både høyde, vekt, ambisjoner og ferdighetsnivå også om du skal anskaffe deg felleski, ettersom de er mer standardiserte fra produsenten, og vanskeligere å påvirke enn smøreski.
Det er ikke uvanlig å gå noen centimeter ned på lengde, sammenlignet med en typisk smøreski. Dette skyldes at felle-sonen er noe kortere enn smørelomma. Men her er også kroppsvekt med og avgjør.
Fordelen med felleski er at du slippe påføring og fjerning av festevoks til enhver tid. Ulempen er at du har mindre justeringsmuligheter ut fra temperatur og føreforhold.
Når det er veldig kaldt, vil de sannsynligvis kunne oppleves noe trå og trege. Å kombinere disse skiene med flyttbare bindinger vil gi litt større handlingsrom.
Det er verdt å nevne at felleski, rubbski og smørefrie ski bare er «feste-smørefrie». De krever fortsatt gliding og vedlikehold/rens for å opprettholde god glid og vare lengst mulig.
Fellene kan skiftes ut, og de fleste sportsbutikker som fører langrennsski kan gjøre det for deg.
Rubbski/zero-ski
Rubb- eller zeroski er i utgangspunktet en spesialski ment for fallende, fuktig eller våt nysnø.
Rubbski kommer med et spesialbelegg i smøresonen. Dette belegget har en grov struktur som børstes opp og justeres etter dagens føre. De er som smørefrie å regne, siden man ikke bruker skismøring i festesonen.
Aller best fungerer denne typen ski når det er nullføre eller en til tre plussgrader, altså den typen føre man typisk vurderer klister på smøreski.
Når du hører snakk om rubben, så handler det om fiberhårene i sålen som børstes fram med sandpapir: Grovt for mer friksjon og med våt snø og finere struktur når det er våt snø.
Det går an å rubbe smøreski også, ved å bruke sandpapir i smøresonen for å hente fram struktur i fibrene i sålen.
Rubbski- eller zeroski er lite allsidige ski i den forstand at det er laget for et veldig snevert bruksområde. Skin-skiene overtok også mye av markedet til denne typen ski.
Men de er, ifølge de som har et slikt par, optimale på det føret de er som skapt for, for eksempel når tradisjonelle klassiskski kladder – altså at det fester seg snø under skiene, eller motsatt: Når du sliter med gjentatte glipptak og manglende feste. Rubbski omtales også som en nullføreski.
Å gå på blanke ski uten noen form for festesmurning er muligens for de spesielt interesserte, men som likevel har fått fotfeste i langrennssporten.
Da de sterkeste langløperne, med Jørgen og Anders Aukland i spissen, begynte å stake hele Vasaloppet, fulgte verdenscupløperne etter og skiprodusentene med dem.
Spesialiserte stakeski har et litt annet spenn som er jevnere fordelt i hele skien, sammenlignet med typiske klassiskski.
Madshus og Fischer har litt ulik tilnærming på konstruksjonen til sine stakeski. Fischer sine stakeski er konstruert mykere enn en typisk klassisk-ski, men har et hardt og markant sluttspenn.
Madshus har basert seg på Redline-serien sin, men de har gitt stakeskia en mer avstivet og lavere tupp, samt et jevnere spenn som skal gi mer kraft mot underlaget.
Kantene og konstruksjonen på stakeski er ment for å stå i et spor og gå rett fram. Det vil med andre ord ikke fungere så bra å skøyte med stakeski. Du vil ikke få like bra respons og den vil føles mer «død».
Ski med skjellmønster omtales i samme ordelag som smørefrie ski.
Mange barn og voksne nybegynnere får sine aller første langrennsski med denne typen såle.
Det går aldri veldig fort bortover og nedover med skjellski, og noen vil si at det derfor er enklere å få kontroll over dem, sammenlignet med ski som potensielt både kan kladde, lugge eller framstå som notorisk bakglatte.
Hvorvidt smørefrie langrennsski gir eller frarøver skigleden... Derom strides de lærde.
Du er ikke garantert godt feste med denne typen ski, for eksempel når det er isete spor. Men også innen smørefrie ski pågår utvikling, og de kan være et rimelig og kurant alternativ for en og annen skitur for den som er helt uinteressert i alt som har med skismurning å gjøre.
Har du kommet helt hit, synes du muligens at langrennsski begynner å bli i overkant komplisert, men ta det med ro. Kaldski-begrepet henger sammen med skitypene som hittil er nevnt.
Først og fremst handler kaldski om strukturen som skisålen er behandlet med, samt kammerhøyde på skien. Kammerhøyden er avstanden fra høyeste punkt på skien og ned i snøen. Spennet på skiene gir en lomme, eller et kammer, når du står med fordelt vekt på begge skiene.
Kammerhøyden måles for å avdekke sonen som ikke er i kontakt med snøen når man står med full vekt, og verdien på disse er med på finjustere individuelt tilpassete ski.
Kaldski har lav kammerhøyde for å få god kontakt med snøflaten og er de mykeste skiene. Soft ski på engelsk. Slipen er tilpasset langrenn når snøen er tørr og det er minusgrader i lufta. Kaldt, altså.
Varmski
Ski for varmt føre er ment for langrennsturer når det er plussgrader i lufta, når snøen er bløtere, mer grovkornet og det er naturlig å bruke klistersmurning for å få feste.
Ski for slike temperaturforhold er behandlet med en grovere, manuell struktur i slipen. Det bidrar til at fuktigheten i snøen dreneres bedre gjennom sålens glidflate, og dermed glir skiene bedre.
Klisterski har høyere kammerhøyde-verdier, som bidrar til mindre kontaktflate med våt snø, typisk sugeføre og mer rom for klister, som har tykkere konsistens enn festevoks.
Typisk for klisterski er at de spriker også litt i tupp og ende, slik at man får mindre kontaktflate med den grovkornete snøen.
Allroundski
Når det står at skien har allround-egenskaper, er det ganske sikkert en en blanding av kaldski og varmski.
En medium stiv ski som ikke er spesialisert i noen retning, men som vil fungere brukbart gjennom hele vinteren. Aller mest aktuelt om du er ute etter en ski med et bredt bruksområde, framfor mange spesialiserte skipar.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
