Ved nysnø er det festevoks som gjelder

Feste for langrennsski 

Nysnø: Festevoks

Ved nysnø benytter du enkel festevoks. For eksempel Blå extra.

Fem ulike typer voks for forskjellige temperaturer er i praksis alt du trenger.

Er det varmegrader, vil voks bare kunne benyttes i en kort periode før du må over på klister. 

Klisterføre 

Når snøen er bløt, gjerne på vårparten, er vi inne på det som ofte kalles klisterføre.

Mange har meldt overgang til felleski for å slippe klissete klister. Men det er fullt mulig å få både godt feste og god glid med klister under skiene. Følg med:  

Gammel snø: Fiolett klister dekket med festevoks.

Når snøen faller, starter umiddelbart nedbrytingen av krystallene. Hastigheten det skjer i er avhengig av temperatur og fuktighet. Det går hurtigere ved høyere temperaturer og høy fuktighet.

Fra å være krystaller med spisse tagger omformes snøen gradvis til runde kuler. dette tar normalt en ukes tid om det er kuldegrader.  Er det varmere går det raskere.

«Runde baller» er gammel snø. 

Da benytter du festevoks som ved nysnø, men for å få ekstra feste på de runde kulene legger du et syltynt lag med violett klister under festevoksen.

Du kan eksempelvis bruke Rode Violett spesialklister. Legg noen få dråper på skien og kork ut til det blir en veldig tynn hinne. La skien kjøle seg ned før du dekker hinnen med dagens voks.

Nullføre: Rubbeføre

Dersom det faller kram nysnø, som kjennetegnes ved at du kan lage snøballer av den, fungerer voks dårlig.

Ta da heller litt sandpapir med grovhet 60-80 og lag et juletremønster i festesonen. Dette gir godt feste.

Da har du det man kaller rubbski. Rubbski kan komme til å kladde litt. Dette kan du unngå ved å legge litt silikon i rubben.

Bruk samme silikonstift du bruker på listene på bilen om vinteren. 

Omdannet snø: Klisterføre

Blir det mildvær vil snøkrystallene slå seg sammen til store snøkorn. Vi sier da at snøen er transformert eller omdannet. Du kan kjenne om snøen er transformert ved å tygge på den. Dersom det «knaser» er den transformert.

Ved transformert snø benytter du klister, som du velger ut i fra temperatur. Du kommer langt med universal og isklister, men du trenger noen klistertuber for å dekke alle forhold.

Legg klisteret forholdsvis tykt. Klisteret skal danne en ruglete overflate ved bruk. Er det for tynt, vil skiene bli bakglatte.

Dersom du har romtemperatur tilgjengelig, kan du gli klisteret ut med en kork eller bruke hendene. Du kan også benytte et smørejern med svak varme. 

Husk at smøresonen strekker seg normalt fra hælen og cirka 60 centimeter fremover mot tuppen av skien. Du skal ikke ha festesmøring utenfor dette området. 

GLID

Skisåler er laget av polyetylen som har lav friksjon og er meget vannavstøtende.

Men ved å glide skiens glidsone, som er den delen av skisålen som ikke er festesonen, kan vi forbedre gliden på skiene ytterligere. På skøyteski brukes glider i hele skiens lengde.

Dersom du ikke skal delta i skirenn, men bare ha generelt god glid er det best å gjøre det veldig enkelt.

Benytt en hard blå voksglider for absolutt alle forhold. For eksempel Swix CH6.

Det er smeltepunktet som avgjør hvor hard glideren er. Den skal smelte først ved 140 grader.

Du vil da ha god glid, også når det er varmt.

For turbruk er det ikke nødvendig å legge ny glider tilpasset temperaturen om det blir varmere eller kaldere. 

Etter at du har glidet skiene, skraper du av så mye du klarer av voksen med en pleksiskrape. Skrap fra foran og bakover på skien.

Så kommer det viktigste: Børst skiene til det ikke kommer ut mer glider. Gjør du ikke dette får du veldig dårlig glid. Det beste er om du benytter en meget fin stålbørste laget for formålet. 

Det er ikke nødvendig å glide skiene ofte, men på klisterføre vil du få mye gammelt klister i glidsonen. Det vil da være behov for å rense og glide skiene oftere.

Største hinder for god glid er forurensing. Vanlige turgåere bør holde seg langt unna gule, myke glidere da de tiltrekker seg forurensing og bare gir marginalt bedre glid ved varme forhold. 

Gliden kan bedres ytterligere ved å sette struktur i skiene. Dagens ski har helt grei universalstruktur når de kjøpes.

Om sålen får mye riper kan du slipe inn strukturen på nytt. Det får du gjort du hos en sportsbutikk som har maskin til å gjøre dette.

Da blir skien god som ny!  

Hans Olav Hamran

Hans Olav Hamran, mannen bak smøreboken God Glid, gir oppskriften på hvordan du enkelt kan smøre skiene og få gode nok ski uansett underlag. Det er ikke guiden for deg som vil perfeksjonere Birken-tiden eller stake deg med superglid fra Finse til Ustaoset, men for deg som vil lære hvordan smøring kan gjøres på en enkel og overkommelig god måte.

I boken «God Glid» finner du tabeller for festesmøring og glider. Her er også forslag på hvilke produkter du kan benytte. Forfatteren er skiløperpappa Hans olav Hamran som begynte å skrive om skismøring for foreldre i den lokale skiklubben. Hamran brukte syv år for å knekke koden til en lettfattelig måte å smøre langrennsskiene på.